Nicolai Eigtved

Nicolai Eigtved
Født17. juni 1701[1][2]Rediger på Wikidata
Haraldsted Sogn
Død7. juni 1754[3][4][5][6]Rediger på Wikidata (52 år)
København[7]
BeskjeftigelseArkitekt, universitetslærer, bonde Rediger på Wikidata
NasjonalitetDanmark

Nicolai Eigtved på Commons
Marmorbroen sett fra Frederiksholms Kanal inn mot ridebanen. Broen ble oppført i årene 1739– 1745 med Eigtved som hovedarkitekt. Den er sandstenskledd med utsmykkinger av billedhuggeren Louis-Augustin le Clerc og er belagt med norsk marmor.
Foto: Henrik Jessen
Christian VIIs palé eller Moltkes palé på Amalienborg
Foto: PodracerHH

Nicolai Eigtved (født 4. juni 1701, død 7. juli 1754) var en dansk arkitekt, født i Egtved i Vejle. Han er særlig kjent for å ha brakt rokokkoens formspråk til Danmark.

Han sto bak planleggingen og utformingen av Frederiksstaden. Frederiksstaden er tatt opp i Kulturkanonen.[8]

Eigtved var født inn i en bondefamilie og fikk navnet Niels. I ungdommen arbeidet han som gartner og det antas at han først har gått i lære på godset Skjoldenæsholm som ligger i nærheten av Egtved, men det vet man ikke. Først da han var 22 år gammel og fikk kongelig reisepass for å dra til utlandet fremgår det at han i noen år har arbeidet under slottsgartneren på Frederiksberg Have.[9]

Utenlandsreisen

Hensikten med utenlandsoppholdet fra 1723 var at han skulle utvikle seg innen gartnerfaget. Som første stopp på reisen kom han til Charlottenburg slott i Berlin og noe senere til Warszawa.[10] Eigtved utviklet mer og mer sin interesse for arkitektur og i 1726 sluttet han helt med gartnerfaget. Han fikk ansettelse hos arkitekten Carl Friedrich Pöppelmann som blant annet er kjent for ombyggingen av Det saksiske palass i Warszawa på midten av 1700-tallet.

I 1730 fikk han en av sine første oppgaver for ingeniørkorpset. Her traff han Christian VIs fortrolige Poul Vendelbo Løvenørn som på dette tidspunkt var gesandt i Berlin.[11] Løvenørn skaffet han penger slik at han kunne reise videre for å studere. Bekjentskapet skulle også få betydning for Eigtved når han etter mange år returnerte til Danmark. Eigtved reiste til Roma i 1733. På hjemveien et par år etter foretok han oppmålinger av flere slott. I München hadde han fått klar ordre om å foreta oppmålinger, bl.a. i Nymphenburg og Schleissheim. Det var her han gjorde bekjentskap med arkitekt François de Cuvilliés og rokokkoen og dette påvirket han i stor grad og ble av største betydning for utviklingen av arkitekturen i Danmark.

Tilbake i Danmark

Christians kirke oppført etter tegninger av Eigtved. Selve byggingen sto svigersønnen G.D. Anthon for
Foto: Ib Rasmussen
Eigtveds teaterbygning, Det Kongelige Teater, 1748
Prinsens palé oppført av i 17431744 som bolig for kronprins Frederik (Frederik V). Senere bygget om og restaurert.
Foto: Ib Rasmussen

Arkitekten

Kort etter hjemkomsten til Danmark i 1735 ble Eigtved utnevnt til kongelig hoffbyggmester. Det byggelystne kongeparet Christian VI og Sophie Magdalene ga han mange oppgaver i årene som kom.

Han bygget om Prinsens palé som bolig for kronprins Frederik (den senere Frederik V) og oppførte lystslottet Sophienberg ved Rungsted for dronning Sophie Magdalene. Eigtvedt la ned et stort arbeide i sin medvirkning ved oppføringen av det første Christiansborg slott hvor blant annet Marmorbroen er et av hans verker. Han oppførte det gamle Kongelige Teater, bygget om Bregentved og Fredensborg slott. Da Frederiksstaden ble grunnlagt i 1749 var Eigtved blant hovedkreftene i byplanleggingen. Han sto bak utformingen av hele området. Det sentrale punktet ble Amalienborg slott med sine fire paléer. Eigtvedt står bak de fleste av bygningene som ble oppført i området. Av bydelens paléer og hus er henholdsvis seks og tolv av dem blitt til på hans tegnebrett. I de andre tilfellene sto han bak godkjenningen av tegninger og oppføring.

Til kvarteret i nærheten av Amalienborg tegnet han et omfattende prosjekt til Marmorkirken, som imidlertid aldri ble realisert.

Kunstakademiet

Eigtved fikk avgjørende betydning for Kunstakademiet. Den gamle kunstskolen hadde eksistert i noen år, men fikk lite midler til driften. Da den ene av lederne ved skolen forlot Danmark i 1745, ble ledelsen overdratt til Eigtved.[12] Han sendte inn et forslag til omorganisering og dette ble godkjent av Frederik V i 1748. Kunstakademiet ble grunnlagt i mars 1754 som en gave til kongen på hans 31 års fødselsdag og Eigtved regnes som dets første direktør. Kunstakademiet ble samme dag flyttet til Charlottenborg, men Eigtved selv fikk lite glede av dette. Han ble avsatt bare noen dager etter[13] til fordel for franskmannen J.F.J. Saly.

Privatliv og død

Eigtved giftet seg 24. mai 1743 med Sophie Christine Walther (f. 1726) som var kammerjomfru hos prinsesse Louise.[14] Eigtved hadde satt noe av lønnen sin fra byggeprosjektene for kongeparet i et norsk marmorbrudd, noe som var med på å redde enken økonomisk de første årene etter at han døde allerede i 1754.

Enken ble tilstått en kongelig pensjon på 300 riksdaler. Etter noen år opphørte inntektene fra marmorbruddet å komme og enken levde sine siste år i fattigdom. Hun døde i 1795.

Verker – utvalg

Referanser

  1. ^ www.kulturarv.dk[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Kunstindeks Danmark, oppført som Niels Eigtved, Kunstindeks Danmark kunstner ID 6489, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 17245[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Nicolai (Nils) Mathiesen Eigtved, Proleksis enciklopedija-ID 19309[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Eigtved [Eigtwedt], Niels, oppført som Niels Eigtved [Eigtwedt][Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id eigtved-nicolai, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Union List of Artist Names, ULAN 500012383, utgitt 5. november 2010, besøkt 25. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Kulturkanonen, Arkitektur» (PDF) (dansk). Kulturministeriet. s. 11–12. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 28. oktober 2015. 
  9. ^ Kulturhistorisk opslagsbog Arkivert 8. september 2010 hos Wayback Machine.
  10. ^ Weilbach, utvidet biografi
  11. ^ Løvenørn hos Dansk Biografisk Leksikon
  12. ^ Kunstakademiets Arkitektskoles historie Arkivert 19. februar 2010 hos Wayback Machine.
  13. ^ Prosjekt Runeberg om Eigtved
  14. ^ Prosjekt Runeberg

Litteratur

  • Knud Voss Arkitekten Nicolai Eigtved : 1701–1754, Nyt Nordisk Forlag, 1971. ISBN 87-17-01465-4.
  • Hanne Raabyemagle: Eigtved Aristo Bogforlag 2006, ISBN 87-989303-9-7

Eksterne lenker

  • v
  • d
  • r
  • v
  • d
  • r
Arkitektur
Billedkunst
Design og kunsthåndverk
Film
Du skal ære din hustru (Carl Th. Dreyer· Vredens dag (Carl Th. Dreyer· Ditte Menneskebarn (Bjarne Henning-Jensen· Soldaten og Jenny (Johan Jacobsen· Sult (Henning Carlsen· Bennys badekar (Jannik Hastrup og Flemming Quist Møller· Matador (Erik Balling· Kunnskapens tre (Nils Malmros· Babettes gjestebud (Gabriel Axel· Pelle Erobreren (Bille August· Festen (Thomas Vinterberg· Idiotene (Lars von Trier)
Litteratur
Enkeltverk
Lyrikk-
antologi
Folkevise (Ebbe Skammelsøn) · Folkevise (Germand Gladensvend) · «Sorrig og glæde de vandre til hobe» (Thomas Kingo) · «Den yndigste Rose er funden» (H.A. Brorson) · «Til Siælen» (Johs. Ewald) · «Indvielsen» (Schack von Staffeldt) · «Hakon Jarls Død eller Christendommens Indførsel i Norge» (Adam Oehlenschläger) · «De levendes Land» (N.F.S. Grundtvig) · «Rosa unica» (Christian Winther) · «Paa Sneen» (Emil Aarestrup) · «Jeg hører i Natten den vuggende Lyd» (Holger Drachmann) · «Ekbatana» (Sophus Claussen) · «Aften (Stille, Hjerte, Sol gaar ned)» (Jeppe Aakjær) · «Den danske Sommer» (Thøger Larsen) · «Det er Knud, som er død» (Tom Kristensen) · «Læren om staten» (Jens August Schade) · «det underste land» (Gustaf Munch-Petersen) · «Anubis» (Thorkild Bjørnvig) · «Regnmaaleren» (Ole Sarvig) · «Øjeblik» (Morten Nielsen) · «Sidenius i Esbjerg» (Frank Jæger) · «Myggesang» (Ivan Malinowski) · «Personen på toppen» (Per Højholt) · «Violinbyggernes by» (Henrik Nordbrandt)
Musikk
Kunstmusikk
Holger Danske (F.L.Æ. Kunzen) · Otte morgensange og Syv aftensange (C.E.F. Weyse) · Tre galopper: Telegraph-Galop, «Champagnegaloppen» og Kjöbenhavns Jernbane-Damp-Galop (H.C. Lumbye) · «Elverskud» (Niels W. Gade) · Vølvens Spaadom (J.P.E. Hartmann) · «Drot og marsk» (Peter Heise) · Maskarade (Carl Nielsen) · Symfoni nr. 4 Det Uudslukkelige (Carl Nielsen) · Antikrist (Rued Langgaard) · Symfoni nr. 3 (Per Nørgård) · Symfoni-Antifoni (Pelle Gudmundsen-Holmgreen) · Høyskolesanger–Sangantologi: «Den signede dag med fryd vi ser» (C.E.F. Weyse)/(N.F.S. Grundtvig) · «Det var en lørdag aften» folkevise, gjendiktet av Svend Grundtvig · «En yndig og frydefuld sommertid»  · «Vi sletternes sønner» (Carl Nielsen)/(Ludvig Holstein) · «Jens Vejmand» (Carl Nielsen)/(Jeppe Aakjær) · «Det er hvidt herude» (Thomas Laub)/(St.St. Blicher)

«Danmark, nu blunder den lyse nat» – (Oluf Ring)/(Thøger Larsen) · «Danmark, mit Fædreland» (Poul Schierbeck)/(H.C. Andersen) · «Jeg ser de bøgelyse øer» (Thorvald Aagaard)/ (L.C. Nielsen) · «Du gav os de blomster, som lyste imod os» (Otto Mortensen)/ (Helge Rode) · «Septembers himmel er så blå» (Otto Mortensen)/(Alex Garff) ·

«Vi elsker vort land» (P.E. Lange-Müller)/(Shu-bi-dua)/(Holger Drachmann)
Populærmusikk
Et utvalg av 12 sanger (Kai Normann Andersen· Dansk Guldalderjazz Vol. 1–4 · The Savage Rose (Savage Rose· Værsgo (Kim Larsen· Svantes Viser (Benny Andersen og Povl Dissing)  · Live sådan (Gasolin’)  · Supertanker (Kliché)  · Tidens Tern (C.V. Jørgensen)  · Stjerne til støv (Sebastian)  · Aura (Palle Mikkelborg med Miles Davis)  · Nærmest lykkelig (tv·2)  · Evergreens (sangantologi)  · «Solitudevej» (Sven Gyldmark/Poeten Elga Olga Svendsen)  ·

«Er du dus med himlens fugle» (Sven Gyldmark, Erik Leth og Poul Reichhardt)  · «Heksedans (her kommer mutter med kost og spand)» (Vidar Sandbeck, Peter Mynte og Raquel Rastenni)  · «To lys på et bord» (Bjarne Hoyer, Ida From og Otto Brandenburg)  · «Dansevise» (Otto Helge Francker, Sejr Volmer-Sørensen, Grethe Ingmann og Jørgen Ingmann)  · «Duerne flyver» (Bent Fabricius-Bjerre, Klaus Rifbjerg og Cæsar)  · «Så længe jeg lever» (John Mogensen)  · «Smuk og dejlig» (Anne Linnet ogShit & Chanel)  · «Under Bøgen» (Peter A.G. Nielsen / Gnags)  · «Danmark» (Shu-bi-dua)  · «Danse i måneskin» (Frans Bak, Per Nielsen, Trine Dyrholm & Moonlighters)  ·

«Kald det kærlighed» (Lars Lilholt / Lars Lilholt Band)  ·
Scenekunst
Jeppe på Bjerget (Ludvig Holberg)  · Aladdin, eller Den forunderlige Lampe (Adam Oehlenschläger)  ·

Sylfiden (August Bournonville og Herman Severin Løvenskiold)  · Indenfor Murene (Henri Nathansen)  · Ordet (Kaj Munk)  · Anna Sophie Hedvig (Kjeld Abell)  ·

4 revynumre: «Man binder os på mund og hånd» (Liva Weel), «Skolekammerater» (Kellerdirk), «Brevet til Bulganin» (Osvald Helmuth), «Fingernummeret» (Dirch Passer)  · Etudes (Harald Lander og Knudåge Riisager)  · Enetime (Flemming Flindt og Georges Delerue)  · Julemandshæren (Solvognen)  · Sort Sol live, Carlton og Wurst (Sort Sol)  · Majonæse (Jess Ørnsbo)
Barnekanon
Kanonutvalget (arkitektur): Lone Wiggers · Carsten Juel-Christiansen · Malene Hauxner · Lars Juel Thiis · Kent Martinussen (billedkunst): Hein Heinsen · Hans Edvard Nørregård-Nielsen · Bente Scavenius · Bjørn Nørgaard · Sophia Kalkau (design og kunsthåndverk): Merete Ahnfeldt-Mollerup · Ursula Munch-Petersen · Louise Campbell · Erik Magnussen · Astrid Krogh (film): Susanne Bier · Jacob Neiiendam · Vinca Wiedemann · Tivi Magnusson · Ole Michelsen (litteratur): Finn Hauberg Mortensen · Erik A. Nielsen · Mette Winge · Claes Kastholm Hansen · Jens Christian Grøndahl (musikk): Per Erik Veng · Jørgen I. Jensen · Torben Bille · Inger Sørensen · Henrik Marstal (scenekunst): Flemming Enevold · Karen-Maria Bille · Jokum Rohde · Sonja Richter · Erik Aschengreen
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Dansk biografisk leksikon · Gyldendals Teaterleksikon · Encyclopædia Britannica · Brockhaus Enzyklopädie · Deutsche Biographie · Nationalencyklopedin · Kunstindeks Danmark · VIAF · GND · LCCN · ISNI · SUDOC · ULAN