Carl Th. Dreyer

Født3. feb. 1889[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
København[5][6]Død20. mars 1968[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (79 år)
København (Danmark)[7][6]BeskjeftigelseFilmregissør, manusforfatter, filmklipper, regissør Rediger på WikidataNasjonalitetKongeriket DanmarkMedlem avAmerican Academy of Arts and SciencesUtmerkelserGulløven (1955) (for: Ordet)Aktive år191920. mar. 1968Nettstedhttps://www.carlthdreyer.dkIMDbIMDb
Carl Th. Dreyer på Commons

Carl Theodor Dreyer Nilsson eller mest kjent som Carl Th. Dreyer (født 3. februar 1889 i København, død 20. mars 1968 på Frederiksberg) var en dansk filmregissør og manusforfatter. Carl Theodor Dreyer anses gjerne som dansk films første store regissør.

Biografi

Tidlig liv

Carl Theodor Dreyer var sønn av svenske foreldre, men ble kort etter fødselen adoptert av familien Dreyer. Han besto avgangseksamen fra den private Frederiksberg Realskole i 1904. Etter en kort ansettelse på kontor ved Københavns Belysningsvæsen og i Det Store Nordiske Telegrafselskab innledet han i 1910 sin karriere som journalist først ved Berlingske Tidende og siden Riget og Ekstra Bladet.

Carl Th. Dreyer giftet seg med Ebba Larsen (25. mai 18884. desember 1977) den 19. november 1911.

Filmer

Stumfilmperioden

I 1912 skrev han sitt første filmmanuskript for Det Skandinavisk-Russiske Handelshus med stumfilmen Bryggerens datter og ble i 1912 knyttet til Nordisk Films Kompagni først som dramaturg og manusforfatter – seinere som filmregissør.

Han forlot Ekstra Bladet i 1915 for helt å hellige seg til filmen. Etter tre år debuterte han som filmregissør med sin første stumfilm Præsidenten og året etter fulgte filmen Blade af Satans Bog. I de neste 10 år instruerte Carl Th. Dreyer film både i og utenfor Danmark. I Sverige hadde han regien på Præsteenken, i Tyskland Elsker hverandre og Mikaël, i Norge Glomdalsbruden og i Danmark Der var engang og Du skal ære din hustru. Ikke minst i Frankrike produserte han film og med sitt hovedverk Jeanne d'Arc fikk han sitt store kunstneriske gjennombrudd i midten av 1920-tallet, men hans popularitet i de finere franske filmkretser influerte dessverre ikke på hans muligheter hos diverse europeiske produsenter, som alle vendte ham ryggen etter den økonomisk katastrofale Jeanne d'Arc, som paradoksalt nok av mange anmeldere og filmhistorikere anses for å være hans fineste verk.

Lydfilmperioden

Denne manglende støtten fra produsentene, samt hans kunstneriske kompromissløshet og eksentriske vesen, avholdt Dreyer fra å produsere mer enn tre danske filmer i perioden 1943 til sin død i 1968.

I 1930 etablerte Carl Th. Dreyer sitt eget produksjonsselskap «Film-Production Carl Dreyer», som imidlertid kun tok opp filmen Vampyr, som ble en økonomisk katastrofe for ham. Opp gjennom 1930-tallet fortsatte Dreyer ufortrødent med forskjellige prosjekter med base i Frankrike.

I 1934 vendte han tilbake til Danmark, hvor han i 1936 gjenopptok sitt gamle yrke som journalist ved dagbladet BT, men ble sparket for å være alt for kritisk. I 1942 vendte han tilbake som filmregissør, først med kortfilm og snart etter med spillefilm. Med ti års mellomrom var han filminstruktør på Vredens dag (1943), Ordet (1955) og Gertrud (1964), som ble hans siste film. Med Vredens dag fikk han anerkjennelse i USA med en Oscar-nominering, mens de danske anmeldere var ved å krepere over filmens langsomme tempo og eiendommelige stilisering. Ordet ble en betraktelig suksess, blant både publikum og anmeldere, og den innbrakte priser både i USA og Danmark. Hans siste film, Gertrud, viste seg kun å bli verdsatt blant de finere franske regissørkretser, blant annet av François Truffaut.

I 1952 fikk han bevillingen til kinoen Dagmar Teatret i København, som han drev til sin død.

Siste del av livet

Carl Th. Dreyers livsprosjekt var filmen om Jesus fra Nazareth som han arbeidet på livet igjennom, men som aldri ble realisert.

I årene fra 1966 til sin død i 1968 lå Dreyer flere ganger på sykehus, men fortsatte å tumle med prosjekter, inntil han i mars 1968 ble rammet av en lungebetennelse og døde i sin lille leilighet i Frederiksberg. Han er begravet på Frederiksberg ældre kirkegård.

Kulturkanonen

Carl Th. Dreyer huskes i sær for Jeanne d'Arc, Vredens dag og Ordet som av en rekke kritikere i dag anses dom mesterverk.

Du skal ære din hustru og Vredens dag ble i 2005 tatt opp i Kulturkanonen.[8][9]

Innflytelse

Hans innflytelse på ettertidens store instruktører kan ikke overvurderes, og både Ingmar Bergman og danske Lars von Trier har skjelet til Dreyers filmkunst. Temaer som den lidende kvinne i et patriarkalsk, religiøst miljø blandet med en stram billedkomposisjon og et langsomt tempo ble Dreyers kjennemerker, mens hans kompromisløse bruk av nærbilder i Jeanne d'Arc har influert talløse regissører.

Priser

Carl Th Dreyer fikk tildelt adskillige priser bl.a. Markusløven ved biennalen i Venezia i 1955. Ordet innbrakte priser både Bodilprisen for beste danske film og en Golden Globe i USA i 1956. I 1966 fikk han en Bodil-statuett for filmen Gertrud. I 1959 ble Carl Th. Dreyer kåret som Studenterforeningens æreskunstner.

Filmografi

Spillefilm

  • 1919 : Præsidenten
  • 1920 : Prästänkan
  • 1921 : Blade af Satans bog
  • 1922 : Elsker hverandre
  • 1922 : Der var engang
  • 1924 : Mikaël
  • 1925 : Du skal ære din hustru
  • 1926 : Glomdalsbruden
  • 1928 : Jeanne d’Arc
  • 1932 : Vampyr
  • 1943 : Vredens dag
  • 1945 : Två människor
  • 1955 : Ordet
  • 1965 : Gertrud

Kortfilmer

  • 1942 : Mødrehjælpen
  • 1946 : Vandet på landet
  • 1947 : Kampen mod kræften
  • 1947 : Landsbykirken
  • 1948 : De nåede færgen
  • 1949 : Thorvaldsen
  • 1950 : Storstrømsbroen
  • 1955 : Et Slot i et slot

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000010539, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 16234[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Дрейер Карл Теодор, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Du skal ære din hustru hos Kulturkanonen Arkivert 6. oktober 2011 hos Wayback Machine.
  9. ^ Vredens dag hos Kulturkanonen Arkivert 5. desember 2010 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

  • (en) Offisielt nettsted Rediger på Wikidata
  • (en) Carl Theodor Dreyer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Carl Theodor Dreyer på Internet Movie Database Rediger på Wikidata
  • (sv) Carl Theodor Dreyer i Svensk Filmdatabas Rediger på Wikidata
  • (da) Carl Theodor Dreyer på Filmdatabasen Rediger på Wikidata
  • (da) Carl Theodor Dreyer på danskefilm.dk Rediger på Wikidata
  • (da) Carl Theodor Dreyer på danskfilmogtv.dk Rediger på Wikidata
  • (da) Carl Theodor Dreyer på Scope Rediger på Wikidata
  • (fr) Carl Theodor Dreyer på Allociné Rediger på Wikidata
  • (en) Carl Theodor Dreyer på AllMovie Rediger på Wikidata
  • (en) Carl Theodor Dreyer hos The Movie Database Rediger på Wikidata
  • Carl Th. Dreyer på sensesofcinema.com
  • carldreyer.com
  • Carl Th. Dreyer website på spansk
  • Et sjeldent 25-minutters radiointervju på engelsk, ca.1965, USA (mp3)
  • Dreyers essay – 'Thoughts on My Métier'
  • Dreyers article – 'Realized Mysticism'
  • Dyptgående artikkel fra 1951 om 'The Tyrannical Dane'
  • Carl Th. Dreyer hos danskefilm.dk
  • v
  • d
  • r
Arkitektur
Billedkunst
Design og kunsthåndverk
Film
Du skal ære din hustru (Carl Th. Dreyer) · Vredens dag (Carl Th. Dreyer) · Ditte Menneskebarn (Bjarne Henning-Jensen· Soldaten og Jenny (Johan Jacobsen· Sult (Henning Carlsen· Bennys badekar (Jannik Hastrup og Flemming Quist Møller· Matador (Erik Balling· Kunnskapens tre (Nils Malmros· Babettes gjestebud (Gabriel Axel· Pelle Erobreren (Bille August· Festen (Thomas Vinterberg· Idiotene (Lars von Trier)
Litteratur
Enkeltverk
Lyrikk-
antologi
Folkevise (Ebbe Skammelsøn) · Folkevise (Germand Gladensvend) · «Sorrig og glæde de vandre til hobe» (Thomas Kingo) · «Den yndigste Rose er funden» (H.A. Brorson) · «Til Siælen» (Johs. Ewald) · «Indvielsen» (Schack von Staffeldt) · «Hakon Jarls Død eller Christendommens Indførsel i Norge» (Adam Oehlenschläger) · «De levendes Land» (N.F.S. Grundtvig) · «Rosa unica» (Christian Winther) · «Paa Sneen» (Emil Aarestrup) · «Jeg hører i Natten den vuggende Lyd» (Holger Drachmann) · «Ekbatana» (Sophus Claussen) · «Aften (Stille, Hjerte, Sol gaar ned)» (Jeppe Aakjær) · «Den danske Sommer» (Thøger Larsen) · «Det er Knud, som er død» (Tom Kristensen) · «Læren om staten» (Jens August Schade) · «det underste land» (Gustaf Munch-Petersen) · «Anubis» (Thorkild Bjørnvig) · «Regnmaaleren» (Ole Sarvig) · «Øjeblik» (Morten Nielsen) · «Sidenius i Esbjerg» (Frank Jæger) · «Myggesang» (Ivan Malinowski) · «Personen på toppen» (Per Højholt) · «Violinbyggernes by» (Henrik Nordbrandt)
Musikk
Kunstmusikk
Holger Danske (F.L.Æ. Kunzen) · Otte morgensange og Syv aftensange (C.E.F. Weyse) · Tre galopper: Telegraph-Galop, «Champagnegaloppen» og Kjöbenhavns Jernbane-Damp-Galop (H.C. Lumbye) · «Elverskud» (Niels W. Gade) · Vølvens Spaadom (J.P.E. Hartmann) · «Drot og marsk» (Peter Heise) · Maskarade (Carl Nielsen) · Symfoni nr. 4 Det Uudslukkelige (Carl Nielsen) · Antikrist (Rued Langgaard) · Symfoni nr. 3 (Per Nørgård) · Symfoni-Antifoni (Pelle Gudmundsen-Holmgreen) · Høyskolesanger–Sangantologi: «Den signede dag med fryd vi ser» (C.E.F. Weyse)/(N.F.S. Grundtvig) · «Det var en lørdag aften» folkevise, gjendiktet av Svend Grundtvig · «En yndig og frydefuld sommertid»  · «Vi sletternes sønner» (Carl Nielsen)/(Ludvig Holstein) · «Jens Vejmand» (Carl Nielsen)/(Jeppe Aakjær) · «Det er hvidt herude» (Thomas Laub)/(St.St. Blicher)

«Danmark, nu blunder den lyse nat» – (Oluf Ring)/(Thøger Larsen) · «Danmark, mit Fædreland» (Poul Schierbeck)/(H.C. Andersen) · «Jeg ser de bøgelyse øer» (Thorvald Aagaard)/ (L.C. Nielsen) · «Du gav os de blomster, som lyste imod os» (Otto Mortensen)/ (Helge Rode) · «Septembers himmel er så blå» (Otto Mortensen)/(Alex Garff) ·

«Vi elsker vort land» (P.E. Lange-Müller)/(Shu-bi-dua)/(Holger Drachmann)
Populærmusikk
Et utvalg av 12 sanger (Kai Normann Andersen· Dansk Guldalderjazz Vol. 1–4 · The Savage Rose (Savage Rose· Værsgo (Kim Larsen· Svantes Viser (Benny Andersen og Povl Dissing)  · Live sådan (Gasolin’)  · Supertanker (Kliché)  · Tidens Tern (C.V. Jørgensen)  · Stjerne til støv (Sebastian)  · Aura (Palle Mikkelborg med Miles Davis)  · Nærmest lykkelig (tv·2)  · Evergreens (sangantologi)  · «Solitudevej» (Sven Gyldmark/Poeten Elga Olga Svendsen)  ·

«Er du dus med himlens fugle» (Sven Gyldmark, Erik Leth og Poul Reichhardt)  · «Heksedans (her kommer mutter med kost og spand)» (Vidar Sandbeck, Peter Mynte og Raquel Rastenni)  · «To lys på et bord» (Bjarne Hoyer, Ida From og Otto Brandenburg)  · «Dansevise» (Otto Helge Francker, Sejr Volmer-Sørensen, Grethe Ingmann og Jørgen Ingmann)  · «Duerne flyver» (Bent Fabricius-Bjerre, Klaus Rifbjerg og Cæsar)  · «Så længe jeg lever» (John Mogensen)  · «Smuk og dejlig» (Anne Linnet ogShit & Chanel)  · «Under Bøgen» (Peter A.G. Nielsen / Gnags)  · «Danmark» (Shu-bi-dua)  · «Danse i måneskin» (Frans Bak, Per Nielsen, Trine Dyrholm & Moonlighters)  ·

«Kald det kærlighed» (Lars Lilholt / Lars Lilholt Band)  ·
Scenekunst
Jeppe på Bjerget (Ludvig Holberg)  · Aladdin, eller Den forunderlige Lampe (Adam Oehlenschläger)  ·

Sylfiden (August Bournonville og Herman Severin Løvenskiold)  · Indenfor Murene (Henri Nathansen)  · Ordet (Kaj Munk)  · Anna Sophie Hedvig (Kjeld Abell)  ·

4 revynumre: «Man binder os på mund og hånd» (Liva Weel), «Skolekammerater» (Kellerdirk), «Brevet til Bulganin» (Osvald Helmuth), «Fingernummeret» (Dirch Passer)  · Etudes (Harald Lander og Knudåge Riisager)  · Enetime (Flemming Flindt og Georges Delerue)  · Julemandshæren (Solvognen)  · Sort Sol live, Carlton og Wurst (Sort Sol)  · Majonæse (Jess Ørnsbo)
Barnekanon
Kanonutvalget (arkitektur): Lone Wiggers · Carsten Juel-Christiansen · Malene Hauxner · Lars Juel Thiis · Kent Martinussen (billedkunst): Hein Heinsen · Hans Edvard Nørregård-Nielsen · Bente Scavenius · Bjørn Nørgaard · Sophia Kalkau (design og kunsthåndverk): Merete Ahnfeldt-Mollerup · Ursula Munch-Petersen · Louise Campbell · Erik Magnussen · Astrid Krogh (film): Susanne Bier · Jacob Neiiendam · Vinca Wiedemann · Tivi Magnusson · Ole Michelsen (litteratur): Finn Hauberg Mortensen · Erik A. Nielsen · Mette Winge · Claes Kastholm Hansen · Jens Christian Grøndahl (musikk): Per Erik Veng · Jørgen I. Jensen · Torben Bille · Inger Sørensen · Henrik Marstal (scenekunst): Flemming Enevold · Karen-Maria Bille · Jokum Rohde · Sonja Richter · Erik Aschengreen
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Dansk biografisk leksikon · Encyclopædia Britannica · Brockhaus Enzyklopädie · Deutsche Biographie · Encyclopædia Universalis · Encyclopædia Universalis · Nationalencyklopedin · BIBSYS · Geni · WikiTree · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · LIBRIS · SUDOC · ULAN · NLA · NDL · NKC · ICCU