Flora Danica

For serviset med samme navn, se «Flora Danica».
Taraxacum officinale Webb [as Leontodon taraxacum L.], Oeder, G.C., Flora Danica, Hft 10, t. 574
Hft. 1, Tab. 1 Rubus Chamaemorus... (Multe)
Fargeplansje fra Flora Danica.
Tittelbladet til Flora Danica: Det er: Dansk Urtebog: Udi huilcken / efter hans Kongl... av Simon Paulli.

Flora Danica er et bokverk med håndkolorerte kobberstikk av Danmark-Norges viltvoksende flora.[note 1][1] Verket ble påbegynt i 1761 og inneholder 3 240 tavler og ble utgitt i to utgaver: en med farger og en uten. Hoveddelen består av 51 hefter med 3 supplementshefter.

Utgivelsen strakte seg over 123 år frem til 1883 og ble støttet økonomisk av de danske kongene.[2] I løpet av den lange utgivelsestiden ble prosjektet endret flere ganger.

Første leder for redaksjonen var Georg Christian Oeder som også hadde hatt ideen til verket.[2] Opprinnelig skulle prosjektet resultere i både en botanisk beskrivelse av de viltvoksende plantene i den danske kongens riker og land og i et tilhørende tavleverk. Kun tavleverket ble ferdig.

Før Oeder begynte utsendelsen av verket, sendte han ut innbydelser hvor han ba om at mottakerne tegnet abonnement. Det lange brevet var datert København den 1. mai 1761 og dette skrev han om formålet med utgivelsen:

..at udbrede ... Kundskab om indenlandske Væxter. Denne Udbredelse af Urte-Læren blant landets Indbyggere maa søges, saasom Botaniken ikke kan blive til almindelig Nytte, saa længe den kun er en Videnskab for ... faa Botanister.

G.C. Oeder[3]

Verket og utgiverne

Oeder planla verket og kobberstikkeren Michael Rössler og sønnen Martin Rössler som var tegner ble hentet fra Nürnberg for å utføre illustrasjonene under Oeders veilledning. Oeder og Martin Rössler var først i Norge på innsamlingsreise og var i landet fra 1756 til 1761.[4]

Etter hvert gikk det opp for Oeder at han ikke kunne overkomme alt arbeidet på egen hånd og han fikk ansatt den tyske botanikeren Johan Gerhard König og tegneren J.P. Kaltenhofer til hjelp.

I årene 1761–1771 ga Oeder ut de ti første heftene av Flora Danica, i alt 600 plansjer inntil han mistet stillingen som følge av Struensee-saken i 1772.[5]

Otto Friedrich Müller overtok som redaktør av Flora Danica etter Oeder i 1774. I årene 1775 til 1782 ga han ut til sammen 5 hefter med 300 plansjer. Ifølge Det Kongelige bibliotek hører disse ikke til de beste.[6]

Etter Müllers død sto flere forskjellige redaktører for utgivelsene, den første var den norskfødte botanikeren Martin Vahl som i årene 1787-1799 ga ut 6 hefter med i alt 360 plansjer.[7][8] Etter Vahls død i 1804 ble utgivelsen overdratt til Jens Wilken Hornemann som beholdt redaktørkrakken til han døde i 1841. Fra 1801 til 1840 ga han ut 1 080 plansjer fordelt på heftene 22-39 og er dermed den som har gitt ut flest Flora Danica-hefter.[9]

Da Hornemann døde tok Salomon Drejer over utgivelsen. Han rakk imidlertid ikke å få fullført et helt hefte før han døde året etter. Sammen med Joakim Frederik Schouw og Jens Vahl er han allikevel kreditert som utgiver av hefte nummer 40. [10] Det kom ut i 1843.[7]

Frederik Liebmann overtok deretter og ga ut hefte 41-43 i 1845-1852 og et supplementshefte, tilsammen 240 tavler.[11]

Japetus Steenstrup og Johan Lange ga ut hefte nummer 44 sammen i 1858. [12] Deretter ga Lange ut hefte 45-51 i 1861-1883 og supplement 2-3 i 1865-1874, tilsammen 600 tavler. Senere ga han ut Nomenclator Floræ Danicæ i 1887, en håndbok som inneholder en oversikt over alle plansjene i Flora Danica.[12]

Den første Flora Danica

Den første Flora Danica kom ut allerede i 1648 og var forfattet av Simon Paulli (6. desember 1603 i Rostock - 23. april 1680 i København) som var en tyskfødt lege, utnevnt til professor i anatomi, kirurgi og botanikk i København,[13] der han var i tjeneste hos kongene Christian IV og Frederik III. Paullis verk omhandler for det meste planter som ble benyttet i legekunsten.

Oppdraget ble gitt av Christian IV i 1645, men ikke ferdigstilt før etter kongens død.[14]

Kulturkanonen

I 2006 ble Flora Danica og serviset med samme navn tatt opp i den danske Kulturkanonen under design og kunsthåndverk.[1]

Noter og referanser

  1. ^ Den ‘danske’ flora omfattet på dette tidspunkt Hertugdømmenes, Danmarks, Norges, Islands, Færøyenes og Grønlands flora.
  1. ^ a b «Kulturkanonen, Design og kunsthåndværk, Flora danica (1752-1803)» (PDF) (dansk). Kulturministeriet. s. 60–61. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 28. oktober 2015. 
  2. ^ a b Om Flora Danica Arkivert 2. desember 2013 hos Wayback Machine. fra Det Kongelige Bibliotek
  3. ^ Flora Danica/Folkeoplysning Arkivert 2. juni 2013 hos Wayback Machine. fra Det Kongelige Bibliotek
  4. ^ Mogens Skytte Christiansen side 32 og 34
  5. ^ Georg Christian Oeder Arkivert 2. desember 2013 hos Wayback Machine. fra Det Kongelige Bibliotek
  6. ^ O. F. Müller Arkivert 2. desember 2013 hos Wayback Machine. fra Det Kongelige Bibliotek
  7. ^ a b Mogens Skytte Christiansen side 45
  8. ^ Martin Vahl Arkivert 2. desember 2013 hos Wayback Machine. fra Det Kongelige Bibliotek
  9. ^ J. W. Hornemann Arkivert 2. desember 2013 hos Wayback Machine. fra Det Kongelige Bibliotek
  10. ^ Salomon Drejer Arkivert 2. desember 2013 hos Wayback Machine. fra Det Kongelige Bibliotek
  11. ^ F. Liebmann Arkivert 2. desember 2013 hos Wayback Machine. fra Det Kongelige Bibliotek
  12. ^ a b Johan Lange Arkivert 2. desember 2013 hos Wayback Machine. fra Det Kongelige Bibliotek
  13. ^ «Simon Paulli», Encyclopedia.com
  14. ^ Mogens Skytte Christiansen side 5 til 22

Litteratur

  • Mogens Skytte Christiansen: Historien om Flora Danica. To bogværker og et porcelænsstæl, København 1973, PDF-utgave

Eksterne lenker

  • (en) Flora Danica – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Flora Danica – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • Flora Danica – Det Kongelige Bibliotek. Flora Danica Online digitalisering 1997-1999 av alle Flora Danicas 3 240 håndfargede, kobberstukne tavler.
  • v
  • d
  • r
Arkitektur
Billedkunst
Design og kunsthåndverk
Film
Du skal ære din hustru (Carl Th. Dreyer· Vredens dag (Carl Th. Dreyer· Ditte Menneskebarn (Bjarne Henning-Jensen· Soldaten og Jenny (Johan Jacobsen· Sult (Henning Carlsen· Bennys badekar (Jannik Hastrup og Flemming Quist Møller· Matador (Erik Balling· Kunnskapens tre (Nils Malmros· Babettes gjestebud (Gabriel Axel· Pelle Erobreren (Bille August· Festen (Thomas Vinterberg· Idiotene (Lars von Trier)
Litteratur
Enkeltverk
Lyrikk-
antologi
Folkevise (Ebbe Skammelsøn) · Folkevise (Germand Gladensvend) · «Sorrig og glæde de vandre til hobe» (Thomas Kingo) · «Den yndigste Rose er funden» (H.A. Brorson) · «Til Siælen» (Johs. Ewald) · «Indvielsen» (Schack von Staffeldt) · «Hakon Jarls Død eller Christendommens Indførsel i Norge» (Adam Oehlenschläger) · «De levendes Land» (N.F.S. Grundtvig) · «Rosa unica» (Christian Winther) · «Paa Sneen» (Emil Aarestrup) · «Jeg hører i Natten den vuggende Lyd» (Holger Drachmann) · «Ekbatana» (Sophus Claussen) · «Aften (Stille, Hjerte, Sol gaar ned)» (Jeppe Aakjær) · «Den danske Sommer» (Thøger Larsen) · «Det er Knud, som er død» (Tom Kristensen) · «Læren om staten» (Jens August Schade) · «det underste land» (Gustaf Munch-Petersen) · «Anubis» (Thorkild Bjørnvig) · «Regnmaaleren» (Ole Sarvig) · «Øjeblik» (Morten Nielsen) · «Sidenius i Esbjerg» (Frank Jæger) · «Myggesang» (Ivan Malinowski) · «Personen på toppen» (Per Højholt) · «Violinbyggernes by» (Henrik Nordbrandt)
Musikk
Kunstmusikk
Holger Danske (F.L.Æ. Kunzen) · Otte morgensange og Syv aftensange (C.E.F. Weyse) · Tre galopper: Telegraph-Galop, «Champagnegaloppen» og Kjöbenhavns Jernbane-Damp-Galop (H.C. Lumbye) · «Elverskud» (Niels W. Gade) · Vølvens Spaadom (J.P.E. Hartmann) · «Drot og marsk» (Peter Heise) · Maskarade (Carl Nielsen) · Symfoni nr. 4 Det Uudslukkelige (Carl Nielsen) · Antikrist (Rued Langgaard) · Symfoni nr. 3 (Per Nørgård) · Symfoni-Antifoni (Pelle Gudmundsen-Holmgreen) · Høyskolesanger–Sangantologi: «Den signede dag med fryd vi ser» (C.E.F. Weyse)/(N.F.S. Grundtvig) · «Det var en lørdag aften» folkevise, gjendiktet av Svend Grundtvig · «En yndig og frydefuld sommertid»  · «Vi sletternes sønner» (Carl Nielsen)/(Ludvig Holstein) · «Jens Vejmand» (Carl Nielsen)/(Jeppe Aakjær) · «Det er hvidt herude» (Thomas Laub)/(St.St. Blicher)

«Danmark, nu blunder den lyse nat» – (Oluf Ring)/(Thøger Larsen) · «Danmark, mit Fædreland» (Poul Schierbeck)/(H.C. Andersen) · «Jeg ser de bøgelyse øer» (Thorvald Aagaard)/ (L.C. Nielsen) · «Du gav os de blomster, som lyste imod os» (Otto Mortensen)/ (Helge Rode) · «Septembers himmel er så blå» (Otto Mortensen)/(Alex Garff) ·

«Vi elsker vort land» (P.E. Lange-Müller)/(Shu-bi-dua)/(Holger Drachmann)
Populærmusikk
Et utvalg av 12 sanger (Kai Normann Andersen· Dansk Guldalderjazz Vol. 1–4 · The Savage Rose (Savage Rose· Værsgo (Kim Larsen· Svantes Viser (Benny Andersen og Povl Dissing)  · Live sådan (Gasolin’)  · Supertanker (Kliché)  · Tidens Tern (C.V. Jørgensen)  · Stjerne til støv (Sebastian)  · Aura (Palle Mikkelborg med Miles Davis)  · Nærmest lykkelig (tv·2)  · Evergreens (sangantologi)  · «Solitudevej» (Sven Gyldmark/Poeten Elga Olga Svendsen)  ·

«Er du dus med himlens fugle» (Sven Gyldmark, Erik Leth og Poul Reichhardt)  · «Heksedans (her kommer mutter med kost og spand)» (Vidar Sandbeck, Peter Mynte og Raquel Rastenni)  · «To lys på et bord» (Bjarne Hoyer, Ida From og Otto Brandenburg)  · «Dansevise» (Otto Helge Francker, Sejr Volmer-Sørensen, Grethe Ingmann og Jørgen Ingmann)  · «Duerne flyver» (Bent Fabricius-Bjerre, Klaus Rifbjerg og Cæsar)  · «Så længe jeg lever» (John Mogensen)  · «Smuk og dejlig» (Anne Linnet ogShit & Chanel)  · «Under Bøgen» (Peter A.G. Nielsen / Gnags)  · «Danmark» (Shu-bi-dua)  · «Danse i måneskin» (Frans Bak, Per Nielsen, Trine Dyrholm & Moonlighters)  ·

«Kald det kærlighed» (Lars Lilholt / Lars Lilholt Band)  ·
Scenekunst
Jeppe på Bjerget (Ludvig Holberg)  · Aladdin, eller Den forunderlige Lampe (Adam Oehlenschläger)  ·

Sylfiden (August Bournonville og Herman Severin Løvenskiold)  · Indenfor Murene (Henri Nathansen)  · Ordet (Kaj Munk)  · Anna Sophie Hedvig (Kjeld Abell)  ·

4 revynumre: «Man binder os på mund og hånd» (Liva Weel), «Skolekammerater» (Kellerdirk), «Brevet til Bulganin» (Osvald Helmuth), «Fingernummeret» (Dirch Passer)  · Etudes (Harald Lander og Knudåge Riisager)  · Enetime (Flemming Flindt og Georges Delerue)  · Julemandshæren (Solvognen)  · Sort Sol live, Carlton og Wurst (Sort Sol)  · Majonæse (Jess Ørnsbo)
Barnekanon
Kanonutvalget (arkitektur): Lone Wiggers · Carsten Juel-Christiansen · Malene Hauxner · Lars Juel Thiis · Kent Martinussen (billedkunst): Hein Heinsen · Hans Edvard Nørregård-Nielsen · Bente Scavenius · Bjørn Nørgaard · Sophia Kalkau (design og kunsthåndverk): Merete Ahnfeldt-Mollerup · Ursula Munch-Petersen · Louise Campbell · Erik Magnussen · Astrid Krogh (film): Susanne Bier · Jacob Neiiendam · Vinca Wiedemann · Tivi Magnusson · Ole Michelsen (litteratur): Finn Hauberg Mortensen · Erik A. Nielsen · Mette Winge · Claes Kastholm Hansen · Jens Christian Grøndahl (musikk): Per Erik Veng · Jørgen I. Jensen · Torben Bille · Inger Sørensen · Henrik Marstal (scenekunst): Flemming Enevold · Karen-Maria Bille · Jokum Rohde · Sonja Richter · Erik Aschengreen
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Nationalencyklopedin · GND