Leonora Christina Ulfeldt

Født8. juli 1621[1]Rediger på Wikidata
Frederiksborg slottDød16. mars 1698[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
MariboBeskjeftigelseSelvbiograf, skribent Rediger på WikidataEktefelleCorfitz Ulfeldt (1636–)FarChristian IV av Danmark og NorgeMorKirsten MunkSøsken
13 oppføringer
Elisabeth Sofie Gyldenløve
Elisabeth Augusta Christiansdatter
Hedevig Ulfeldt
Dorothea Elisabeth Christiansdatter
Sophie Elisabeth Pentz
Christiane Sehested
Anne Cathrine Christiansdatter
Frederik III av Danmark og Norge
Valdemar Christian
Ulrik, prins av Danmark
Christian prins av Danmark
Ulrik Christian Gyldenløve
Hans Ulrik Gyldenløve
BarnLeo Ulfeldt
Leonora Sophie Ulfeldt[5]
Christian UlfeldtNasjonalitetDanmark[6]
Leonora Christina Ulfeldt på Commons
«Leonora Christina i fengsel». Historiemaleri av Kristian Zahrtmann fra 1875. Den Hirschsprungske Samling
«Leonora Christina i Blåtårn». Historiemaleri fra 1896 av Kristian Zahrtmann. Bornholms Kunstmuseum

Leonora Christina Ulfeldt (født 8. juli 1621, død 16. mars 1698) var datter av Christian IV og Kirsten Munk. Hun ble forlovet med Corfitz Ulfeldt allerede i 9-årsalderen og giftet seg med ham som 15-åring den 9. oktober 1636. Corfitz Ulfeldt var stattholder i København og bodde i sin gård i Løvstræde, hvor Gråbrødretorv er i dag. Hun var med Ulfeldt på flere reiser rundt i Europa.

Ekteskapet skal ha vært meget lykkelig og resulterte i minst 15 barn, deriblant Leonora Sophie og Leo.

På flukt

Etter Christian IVs død brøt motsetningsforholdet til Frederik III og dronning Sophie Amalie ut i full blomst, og Leonora flyktet med Corfitz Ulfeldt til Sverige i 1651 og oppholdt seg i Stockholm 1652-54.

De bodde i perioden 1655-57 på slottet Barth i Pommern. Leonora Christine reiste i 1656 til Danmark for å søke forsoning med Frederik III, men ble stoppet i Korsør og utvist.

Derpå fulgte hun med Corfitz Ulfeldt da han sluttet seg til svenskene og med dem rykket inn i Danmark 1657. Hun måtte overta Ulfeldts forsvar, da han ble anklaget for forræderi i 1659 og var for syk til selv å forsvare seg. Begge ble arrestert av Frederik III i København i 1660 og fengslet i 17 måneder på Hammershus, hvorfra de på dramatisk vis forsøkte å flykte. Endelig løslatt i 1661 mot å gi avkall på fordringer (Ulfeldt var en av kongens store långivere) og størsteparten av sine eiendommer. Hun flyttet til Ellensborg på Fyn og fulgte med Corfitz Ulfeldt på kurreise til Nederland i 1662, derfra reiste hun til London i 1663 for å drive inn et gammelt tilgodehavende hos kongen.

Fangenskap

Frederik III forlangte henne utlevert som Ulfeldts medskyldige i høyforræderi. Hun ble derfor arrestert og sendt til København, hvor hun ble fengslet i Blåtårn på Københavns slott. Hun nektet kjennskap til Corfitz Ulfeldts forræderske handlinger, men ble holdt fanget i Blåtårn i 21 år, 9 måneder og 11 dager.[7] Det var her hun skrev sin «franske selvbiografi». I 1673 begynte hun å skrive på sitt Jammers Minde, en skildring av fengselslivet stilet til sine barn.

Da dronning Sophie Amalie døde ble Leonora Christine løslatt i 1685 og etter en kort tids opphold i Husum ved København flyttet hun til Birgittinerordenens kloster i Maribo.

Leonora Christina Ulfeldt ligger begravet i klosterkirken, den nåværende Maribo domkirke på Lolland.

Kulturkanonen

Leonora Christina Ulfeldts erindringsverk Jammersminde kom ut først i 1869.[8] Verket er tatt opp i den danske Kulturkanonen.[9]

Referanser

  1. ^ a b Dansk biografisk leksikon, oppført som Leonora Christina, Dansk Biografisk Leksikon-ID Leonora_Christina[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Leonora Christina, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id leonora-christina[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ FemBio-Datenbank, oppført som Leonora Christina, FemBio-ID 17397, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Benezit Dictionary of Artists, oppført som Eleonora Christina or Leonora Christina Ulefeld, Benezit-ID B00186852, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 1. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Nielsen, Marita Akhøj: Leonora Christines liv, Arkiv for Dansk Litteratur. Besøkt 28. oktober 2015 Arkivert 7. april 2016 hos Wayback Machine.
  8. ^ Litteratursiden.dk[død lenke]
  9. ^ «Kulturkanonen, Litteratur, Jammers Minde» (PDF) (dansk). Kulturministeriet. s. 110–111. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 29. oktober 2015. 

Eksterne lenker

  • (en) Leonora Christina – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (da) Biografi hos Danske konger.dk
  • (da) Manuskriptet til «Den franske selvbiografi» Arkivert 22. januar 2021 hos Wayback Machine.
  • (da) Leonora Christine på Kalliope.dk
  • v
  • d
  • r
Arkitektur
Billedkunst
Design og kunsthåndverk
Film
Du skal ære din hustru (Carl Th. Dreyer) · Vredens dag (Carl Th. Dreyer) · Ditte Menneskebarn (Bjarne Henning-Jensen) · Soldaten og Jenny (Johan Jacobsen) · Sult (Henning Carlsen) · Bennys badekar (Jannik Hastrup og Flemming Quist Møller) · Matador (Erik Balling) · Kunnskapens tre (Nils Malmros) · Babettes gjestebud (Gabriel Axel) · Pelle Erobreren (Bille August) · Festen (Thomas Vinterberg) · Idiotene (Lars von Trier)
Litteratur
Enkeltverk
Lyrikk-
antologi
Folkevise (Ebbe Skammelsøn) · Folkevise (Germand Gladensvend) · «Sorrig og glæde de vandre til hobe» (Thomas Kingo) · «Den yndigste Rose er funden» (H.A. Brorson) · «Til Siælen» (Johs. Ewald) · «Indvielsen» (Schack von Staffeldt) · «Hakon Jarls Død eller Christendommens Indførsel i Norge» (Adam Oehlenschläger) · «De levendes Land» (N.F.S. Grundtvig) · «Rosa unica» (Christian Winther) · «Paa Sneen» (Emil Aarestrup) · «Jeg hører i Natten den vuggende Lyd» (Holger Drachmann) · «Ekbatana» (Sophus Claussen) · «Aften (Stille, Hjerte, Sol gaar ned)» (Jeppe Aakjær) · «Den danske Sommer» (Thøger Larsen) · «Det er Knud, som er død» (Tom Kristensen) · «Læren om staten» (Jens August Schade) · «det underste land» (Gustaf Munch-Petersen) · «Anubis» (Thorkild Bjørnvig) · «Regnmaaleren» (Ole Sarvig) · «Øjeblik» (Morten Nielsen) · «Sidenius i Esbjerg» (Frank Jæger) · «Myggesang» (Ivan Malinowski) · «Personen på toppen» (Per Højholt) · «Violinbyggernes by» (Henrik Nordbrandt)
Musikk
Kunstmusikk
Holger Danske (F.L.Æ. Kunzen) · Otte morgensange og Syv aftensange (C.E.F. Weyse) · Tre galopper: Telegraph-Galop, «Champagnegaloppen» og Kjöbenhavns Jernbane-Damp-Galop (H.C. Lumbye) · «Elverskud» (Niels W. Gade) · Vølvens Spaadom (J.P.E. Hartmann) · «Drot og marsk» (Peter Heise) · Maskarade (Carl Nielsen) · Symfoni nr. 4 Det Uudslukkelige (Carl Nielsen) · Antikrist (Rued Langgaard) · Symfoni nr. 3 (Per Nørgård) · Symfoni-Antifoni (Pelle Gudmundsen-Holmgreen) · Høyskolesanger–Sangantologi: «Den signede dag med fryd vi ser» (C.E.F. Weyse)/(N.F.S. Grundtvig) · «Det var en lørdag aften» folkevise, gjendiktet av Svend Grundtvig · «En yndig og frydefuld sommertid»  · «Vi sletternes sønner» (Carl Nielsen)/(Ludvig Holstein) · «Jens Vejmand» (Carl Nielsen)/(Jeppe Aakjær) · «Det er hvidt herude» (Thomas Laub)/(St.St. Blicher)

«Danmark, nu blunder den lyse nat» – (Oluf Ring)/(Thøger Larsen) · «Danmark, mit Fædreland» (Poul Schierbeck)/(H.C. Andersen) · «Jeg ser de bøgelyse øer» (Thorvald Aagaard)/ (L.C. Nielsen) · «Du gav os de blomster, som lyste imod os» (Otto Mortensen)/ (Helge Rode) · «Septembers himmel er så blå» (Otto Mortensen)/(Alex Garff) ·

«Vi elsker vort land» (P.E. Lange-Müller)/(Shu-bi-dua)/(Holger Drachmann)
Populærmusikk
Et utvalg av 12 sanger (Kai Normann Andersen) · Dansk Guldalderjazz Vol. 1–4 · The Savage Rose (Savage Rose) · Værsgo (Kim Larsen) · Svantes Viser (Benny Andersen og Povl Dissing)  · Live sådan (Gasolin’)  · Supertanker (Kliché)  · Tidens Tern (C.V. Jørgensen)  · Stjerne til støv (Sebastian)  · Aura (Palle Mikkelborg med Miles Davis)  · Nærmest lykkelig (tv·2)  · Evergreens (sangantologi)  · «Solitudevej» (Sven Gyldmark/Poeten Elga Olga Svendsen)  ·

«Er du dus med himlens fugle» (Sven Gyldmark, Erik Leth og Poul Reichhardt)  · «Heksedans (her kommer mutter med kost og spand)» (Vidar Sandbeck, Peter Mynte og Raquel Rastenni)  · «To lys på et bord» (Bjarne Hoyer, Ida From og Otto Brandenburg)  · «Dansevise» (Otto Helge Francker, Sejr Volmer-Sørensen, Grethe Ingmann og Jørgen Ingmann)  · «Duerne flyver» (Bent Fabricius-Bjerre, Klaus Rifbjerg og Cæsar)  · «Så længe jeg lever» (John Mogensen)  · «Smuk og dejlig» (Anne Linnet ogShit & Chanel)  · «Under Bøgen» (Peter A.G. Nielsen / Gnags)  · «Danmark» (Shu-bi-dua)  · «Danse i måneskin» (Frans Bak, Per Nielsen, Trine Dyrholm & Moonlighters)  ·

«Kald det kærlighed» (Lars Lilholt / Lars Lilholt Band)  ·
Scenekunst
Jeppe på Bjerget (Ludvig Holberg)  · Aladdin, eller Den forunderlige Lampe (Adam Oehlenschläger)  ·

Sylfiden (August Bournonville og Herman Severin Løvenskiold)  · Indenfor Murene (Henri Nathansen)  · Ordet (Kaj Munk)  · Anna Sophie Hedvig (Kjeld Abell)  ·

4 revynumre: «Man binder os på mund og hånd» (Liva Weel), «Skolekammerater» (Kellerdirk), «Brevet til Bulganin» (Osvald Helmuth), «Fingernummeret» (Dirch Passer)  · Etudes (Harald Lander og Knudåge Riisager)  · Enetime (Flemming Flindt og Georges Delerue)  · Julemandshæren (Solvognen)  · Sort Sol live, Carlton og Wurst (Sort Sol)  · Majonæse (Jess Ørnsbo)
Barnekanon
Kanonutvalget (arkitektur): Lone Wiggers · Carsten Juel-Christiansen · Malene Hauxner · Lars Juel Thiis · Kent Martinussen (billedkunst): Hein Heinsen · Hans Edvard Nørregård-Nielsen · Bente Scavenius · Bjørn Nørgaard · Sophia Kalkau (design og kunsthåndverk): Merete Ahnfeldt-Mollerup · Ursula Munch-Petersen · Louise Campbell · Erik Magnussen · Astrid Krogh (film): Susanne Bier · Jacob Neiiendam · Vinca Wiedemann · Tivi Magnusson · Ole Michelsen (litteratur): Finn Hauberg Mortensen · Erik A. Nielsen · Mette Winge · Claes Kastholm Hansen · Jens Christian Grøndahl (musikk): Per Erik Veng · Jørgen I. Jensen · Torben Bille · Inger Sørensen · Henrik Marstal (scenekunst): Flemming Enevold · Karen-Maria Bille · Jokum Rohde · Sonja Richter · Erik Aschengreen
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Dansk biografisk leksikon · Dansk kvindebiografisk leksikon · Encyclopædia Britannica · Brockhaus Enzyklopädie · Deutsche Biographie · Nationalencyklopedin · BIBSYS · Kunstindeks Danmark · Geni · WikiTree · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · LIBRIS · SUDOC · ULAN · NDL · KulturNav