Jens Ferdinand Willumsen

Født7. sep. 1863[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
København[5]Død4. apr. 1958[1][2][6][7]Rediger på Wikidata (94 år)
Cannes[1]BeskjeftigelseKunstmaler, billedhugger, fotograf, arkitekt, grafiker, keramiker Rediger på WikidataUtdannet vedDet Kongelige Danske KunstakademiEktefelleEdith Willumsen (1903–)[8]
Juliette Willumsen (18901902)[9]BarnJan Bjørn WillumsenNasjonalitetDanmark[10][11]UtmerkelserPrins Eugen-medaljen (1947)Elev avPeder Severin Krøyer, Laurits TuxenPeriodePont-Aven-skolen, symbolisme[12]Kjente verkMontmartre. Winter, Jotunheim, A Mountain Climber
Jens Ferdinand Willumsen på Commons

Jens Ferdinand Willumsen eller J.F. Willumsen (født 7. september 1863 i København, død 4. april 1958 i Cannes) var en dansk kunstner som hovedsakelig arbeidet som maler, men mestret de fleste kunstarter og arbeidet dessuten som billedhugger, grafiker, keramiker, arkitekt og fotograf.

Han var en av pionerene bak det moderne gjennombruddet i dansk bildekunst omkring år 1900, men oppholdt seg store deler av livet utenfor Danmarks grenser. Kunsten hans ble preget av symbolismen. Etter hvert ble han eksponent for flere av epokens kunstretninger og hans stil endret seg i en mer ekspressiv retning.

Liv og virke

Fra Willumsens utstilling i Kunstnerforbundet i Oslo i 1913.[13]

Willumsen studerte ved Det Kongelige Danske Kunstakademi fra 1881 til 1885. Etter tre forgjeves forsøk på å bli innstilt til avgangsprøven på Kunstakademiet, studerte han som elev av Peder Severin KrøyerKunstnernes Frie Studieskoler i København, men fikk sine grunnleggende impulser i Paris 1888–1889 og 1890–1894, med besøk i Spania 1889. Her møtte han den europeiske symbolisme hos blant andre Paul Gauguin, Odilon Redon. Fra den djerve realismen i bilder som Fransk vaskeri (1889) kom han allerede 1890 over i en symbolistisk preget stilkunst med Montagnes russes (Nasjonalmuseet), og 1891 fulgte det polykrome trerelieff Den gylne gemse. I 1891 var han med på å stifte Den Frie Udstilling og tegnet utstillingsbygning til kunstnersammenslutningen i 1898.

Et besøk i Norge i 1892 resulterte i den mektige høyfjellsfantasien Jotunheimen med symbolske rammerelieffer. I 1893 begynte han å modellere «Det Store Relief», som imidlertid først ble utført i 1923–1928 i kostbare materialer: forskjelligfarget marmor, forgylt bronse og så videre.

I perioden 18971900 virket han vesentlig som keramiker, ettersom han i denne perioden var kunstnerisk leder hos Bing & Grøndahl. Møtet med Alpene førte til en rekke akvareller og oljebilder med drag mot det klassisk-monumentale (En bergbestigerske, 1904), likesom havet inspirerte ham til hovedverker som Etter stormen (1905, Nasjonalmuseet) og Sol og ungdom (19021910, Göteborg). Samtidig laget han de tre dekorative feltene Mor og datter i tre alderstrinn i (1904) og statuen av Viggo Hørup i Kongens Have i København (19061908). I 1910 begynte igjen et urolig reiseliv (Spania, Italia, Hellas, Tunisia), og under inntrykk av Goya og særlig El Greco (hvis ungdomskunst han i 1927 utgav et stort arbeid om) fikk hans kunst en høyspent ekspresjonistisk karakter i fargen, f.eks. i Maleren mottar musikeren på parnasset (1923).

Fra 1930-årene stammer den selvrelaterte trilogien Tizian døende (19351938), dansebilder og en rekke Venezia-motiver. Willumsens omfattende grafiske produksjon viser lignende stiltrekk. Fra 1916 til sin død bodde han i Sør-Frankrike.

Verket «Det Store Relief» er oppført i Kulturkanonen.[14]

J.F. Willumsens museum

Willumsen tilbød en stor del av sine verker og kunstsamling til staten, og arbeidet fra 1930-tallet med opprettelse av et museum. I 1943 skjenket han mange av sine egne bilder til Danmark, sammen med en samling av eldre kunst. I 1957, året før hans død, åpnet J.F. Willumsens museum i Frederikssund.

Priser og utmerkelser

Bildegalleri

Referanser

  1. ^ a b c Dansk biografisk leksikon, avsnitt, vers eller paragraf J.F. Willumsen, biografiskleksikon.lex.dk[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b RKDartists, «Jens Ferdinand Willumsen», RKD kunstner-ID 84800[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id willumsen-jens-ferdinand, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 14904192, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Dansk biografisk leksikon, avsnitt, vers eller paragraf J.F. Willumsen, Dansk Biografisk Leksikon-ID J.F._Willumsen, biografiskleksikon.lex.dk[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 82835, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Dansk Biografisk Leksikon, 3. utgave, Dansk Biografisk Leksikon-ID J.F._Willumsen[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Weilbachs Kunstnerleksikon[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 84800, besøkt 18. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, kulturnav.org, utgitt 12. februar 2016, besøkt 28. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Encyclopédie du symbolisme (fransk). 1979. ISBN 2-85056-129-0. OCLC 231777612. OL 4034855M. Wikidata Q109906671. 
  13. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 1. februar 2016. Besøkt 25. januar 2016. 
  14. ^ «Billedkunst / Det Store Relief, 1893-1928» (PDF) (dansk). Kulturministeriet. s. 50–51. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 8. mars 2020. 

Eksterne lenker

  • v
  • d
  • r
Arkitektur
Billedkunst
Design og kunsthåndverk
Film
Du skal ære din hustru (Carl Th. Dreyer· Vredens dag (Carl Th. Dreyer· Ditte Menneskebarn (Bjarne Henning-Jensen· Soldaten og Jenny (Johan Jacobsen· Sult (Henning Carlsen· Bennys badekar (Jannik Hastrup og Flemming Quist Møller· Matador (Erik Balling· Kunnskapens tre (Nils Malmros· Babettes gjestebud (Gabriel Axel· Pelle Erobreren (Bille August· Festen (Thomas Vinterberg· Idiotene (Lars von Trier)
Litteratur
Enkeltverk
Lyrikk-
antologi
Folkevise (Ebbe Skammelsøn) · Folkevise (Germand Gladensvend) · «Sorrig og glæde de vandre til hobe» (Thomas Kingo) · «Den yndigste Rose er funden» (H.A. Brorson) · «Til Siælen» (Johs. Ewald) · «Indvielsen» (Schack von Staffeldt) · «Hakon Jarls Død eller Christendommens Indførsel i Norge» (Adam Oehlenschläger) · «De levendes Land» (N.F.S. Grundtvig) · «Rosa unica» (Christian Winther) · «Paa Sneen» (Emil Aarestrup) · «Jeg hører i Natten den vuggende Lyd» (Holger Drachmann) · «Ekbatana» (Sophus Claussen) · «Aften (Stille, Hjerte, Sol gaar ned)» (Jeppe Aakjær) · «Den danske Sommer» (Thøger Larsen) · «Det er Knud, som er død» (Tom Kristensen) · «Læren om staten» (Jens August Schade) · «det underste land» (Gustaf Munch-Petersen) · «Anubis» (Thorkild Bjørnvig) · «Regnmaaleren» (Ole Sarvig) · «Øjeblik» (Morten Nielsen) · «Sidenius i Esbjerg» (Frank Jæger) · «Myggesang» (Ivan Malinowski) · «Personen på toppen» (Per Højholt) · «Violinbyggernes by» (Henrik Nordbrandt)
Musikk
Kunstmusikk
Holger Danske (F.L.Æ. Kunzen) · Otte morgensange og Syv aftensange (C.E.F. Weyse) · Tre galopper: Telegraph-Galop, «Champagnegaloppen» og Kjöbenhavns Jernbane-Damp-Galop (H.C. Lumbye) · «Elverskud» (Niels W. Gade) · Vølvens Spaadom (J.P.E. Hartmann) · «Drot og marsk» (Peter Heise) · Maskarade (Carl Nielsen) · Symfoni nr. 4 Det Uudslukkelige (Carl Nielsen) · Antikrist (Rued Langgaard) · Symfoni nr. 3 (Per Nørgård) · Symfoni-Antifoni (Pelle Gudmundsen-Holmgreen) · Høyskolesanger–Sangantologi: «Den signede dag med fryd vi ser» (C.E.F. Weyse)/(N.F.S. Grundtvig) · «Det var en lørdag aften» folkevise, gjendiktet av Svend Grundtvig · «En yndig og frydefuld sommertid»  · «Vi sletternes sønner» (Carl Nielsen)/(Ludvig Holstein) · «Jens Vejmand» (Carl Nielsen)/(Jeppe Aakjær) · «Det er hvidt herude» (Thomas Laub)/(St.St. Blicher)

«Danmark, nu blunder den lyse nat» – (Oluf Ring)/(Thøger Larsen) · «Danmark, mit Fædreland» (Poul Schierbeck)/(H.C. Andersen) · «Jeg ser de bøgelyse øer» (Thorvald Aagaard)/ (L.C. Nielsen) · «Du gav os de blomster, som lyste imod os» (Otto Mortensen)/ (Helge Rode) · «Septembers himmel er så blå» (Otto Mortensen)/(Alex Garff) ·

«Vi elsker vort land» (P.E. Lange-Müller)/(Shu-bi-dua)/(Holger Drachmann)
Populærmusikk
Et utvalg av 12 sanger (Kai Normann Andersen· Dansk Guldalderjazz Vol. 1–4 · The Savage Rose (Savage Rose· Værsgo (Kim Larsen· Svantes Viser (Benny Andersen og Povl Dissing)  · Live sådan (Gasolin’)  · Supertanker (Kliché)  · Tidens Tern (C.V. Jørgensen)  · Stjerne til støv (Sebastian)  · Aura (Palle Mikkelborg med Miles Davis)  · Nærmest lykkelig (tv·2)  · Evergreens (sangantologi)  · «Solitudevej» (Sven Gyldmark/Poeten Elga Olga Svendsen)  ·

«Er du dus med himlens fugle» (Sven Gyldmark, Erik Leth og Poul Reichhardt)  · «Heksedans (her kommer mutter med kost og spand)» (Vidar Sandbeck, Peter Mynte og Raquel Rastenni)  · «To lys på et bord» (Bjarne Hoyer, Ida From og Otto Brandenburg)  · «Dansevise» (Otto Helge Francker, Sejr Volmer-Sørensen, Grethe Ingmann og Jørgen Ingmann)  · «Duerne flyver» (Bent Fabricius-Bjerre, Klaus Rifbjerg og Cæsar)  · «Så længe jeg lever» (John Mogensen)  · «Smuk og dejlig» (Anne Linnet ogShit & Chanel)  · «Under Bøgen» (Peter A.G. Nielsen / Gnags)  · «Danmark» (Shu-bi-dua)  · «Danse i måneskin» (Frans Bak, Per Nielsen, Trine Dyrholm & Moonlighters)  ·

«Kald det kærlighed» (Lars Lilholt / Lars Lilholt Band)  ·
Scenekunst
Jeppe på Bjerget (Ludvig Holberg)  · Aladdin, eller Den forunderlige Lampe (Adam Oehlenschläger)  ·

Sylfiden (August Bournonville og Herman Severin Løvenskiold)  · Indenfor Murene (Henri Nathansen)  · Ordet (Kaj Munk)  · Anna Sophie Hedvig (Kjeld Abell)  ·

4 revynumre: «Man binder os på mund og hånd» (Liva Weel), «Skolekammerater» (Kellerdirk), «Brevet til Bulganin» (Osvald Helmuth), «Fingernummeret» (Dirch Passer)  · Etudes (Harald Lander og Knudåge Riisager)  · Enetime (Flemming Flindt og Georges Delerue)  · Julemandshæren (Solvognen)  · Sort Sol live, Carlton og Wurst (Sort Sol)  · Majonæse (Jess Ørnsbo)
Barnekanon
Kanonutvalget (arkitektur): Lone Wiggers · Carsten Juel-Christiansen · Malene Hauxner · Lars Juel Thiis · Kent Martinussen (billedkunst): Hein Heinsen · Hans Edvard Nørregård-Nielsen · Bente Scavenius · Bjørn Nørgaard · Sophia Kalkau (design og kunsthåndverk): Merete Ahnfeldt-Mollerup · Ursula Munch-Petersen · Louise Campbell · Erik Magnussen · Astrid Krogh (film): Susanne Bier · Jacob Neiiendam · Vinca Wiedemann · Tivi Magnusson · Ole Michelsen (litteratur): Finn Hauberg Mortensen · Erik A. Nielsen · Mette Winge · Claes Kastholm Hansen · Jens Christian Grøndahl (musikk): Per Erik Veng · Jørgen I. Jensen · Torben Bille · Inger Sørensen · Henrik Marstal (scenekunst): Flemming Enevold · Karen-Maria Bille · Jokum Rohde · Sonja Richter · Erik Aschengreen
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Dansk biografisk leksikon · Prabook · Brockhaus Enzyklopädie · Deutsche Biographie · Nationalencyklopedin · Kunstindeks Danmark · WikiTree · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · LIBRIS · SUDOC · ULAN · KulturNav · MusicBrainz