Martin Nyrop

Martin Nyrop
Født11. nov. 1849[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Holmsland Klit
Død18. mai 1921[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (71 år)
København
BeskjeftigelseDesigner, arkitekt, møbeldesigner Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet Kongelige Danske Kunstakademi
Sorø Akademis Kostskole
Sorø Akademi
BarnErnestine Nyrop
NasjonalitetDanmark
GravlagtGentofte kirkegård[5]
UtmerkelserDannebrogordenens hederstegn (1900)[6]
Kommandør av 1. grad av Dannebrogordenen (1905)[6]

Martin Nyrop på Commons

Martin Nyrop (født 11. november 1849 i Holmsland på Jylland, død 18. mai 1921 i Gentofte) var en dansk arkitekt.

Nyrop kom fra en familie av teologer i flere slektledd, og ble som tiåring sendt til Sorø Akademi på Sjælland for å forberede seg til et akademisk studium. Han forlot imidlertid akademiet uten å ta eksamen, begynte i stedet i tømrerlære og tok svennebrev i 1869. Nyrop kompletterte så sin praktiske kunnskap med arkitektstudier ved Kunstakademiet, og ble uteksaminert derfra i 1876.

I åra 1881 til 1883 foretok han en større utenlandsreise på Akademiets stipend. Som arkitekt viste han stor originalitet, og ble en fornyer av 1800-tallets danske byggekunst. I tillegg til sin sans for stofflighet, materialer og detaljer hadde han et blikk for nye og rasjonelle byggemetoder. Som hans hovedverk regnes København rådhus, som ble påbegynt i 1892 og fullført i 1905.

Verker

Gassbeholder, Østre Gasværk
Foto: Niels Elgaard Larsen
Københavns Rådhus
Foto: Scythian
Eliaskirken
Foto: Ib Rasmussen
Luther kirken
Foto: Ib Rasmussen
Stormbroen
Foto: EPO
  • Villa for grosserer Valdemar Petersen, Bakkehave, Rungstedvej 41, Hørsholm (1879)
  • Gassbeholder på Østre Gasværk, nå Østre Gasværk Teater, Nyborggade, København (1881, fredet)
  • Køge Præstegård, Nyportstræde 55, Køge (1884, brent)
  • Heimanns villa, Sdr. Fasanvej 16, Frederiksberg (1884-85, utvidet av Hack Kampmann 1914-16)
  • Øvelseshuset, Vallekilde Højskole (1884, sammen med Andreas Bentsen)
  • Solbjerg Mejeri, Nylandsvej 25, Frederiksberg (1884, revet)
  • Georg Achens villa, Lindevangs Allé 11, Frederiksberg (1885)
  • Bygninger til Den Nordiske Industri-, Landbrugs- og Kunstudstilling i Kjøbenhavn 1888 (1886-88, revet)
  • Sandbrohus, Peter Karls bro, Køge (1887, bygget om)
  • Lærerboliger, Hytten og Solvang, Vallekilde Højskole (1889)
  • Rytterhuset, Ndr. Strandvej 230, Ålsgårde (1889)
  • Barbicaia, Ndr. Strandvej 232, Ålsgårde (1889, bygget om)
  • Hvide Hus, Rungstedvej 47, Hørsholm (1889)
  • Egholms villa, Kastelsvej 16, København (1890-91, revet)
  • Landsarkivet for Sjælland, Lolland-Falster og Bornholm, Jagtvej, København (1891-92, utvidet)
  • Arkivarbolig og lesesal til samme (1919-20, revet)
  • København rådhus, Rådhuspladsen (1892-1905, 1. premie 1889 og 1890, fredet)
  • Væverhuset, Villa Galinavej 4, Gisselfeld (1894)
  • Porthus, Gisselfeldvej 20, Gisselfeld (1894)
  • Ottilia Rottbølls hus, Ugilt Klosterskov, Sindal (1895)
  • Kongshuset og Bjørnegrotten, Rathlousdal, Odder (1898, 1900, sammen med Pietro Krohn, Skyttestuen nå i Odder Museum)
  • Villa, Frisvadvej 44, Varde (1899)
  • Muslingeskallen, Rådhuspladsen, København (1900, fjernet under okkupasjonen)
  • Kathrinedal hovedgård, Svinninge (1900)
  • Hesselhus, Hesselø (1900)
  • Stenderup Frimenighedskirke (1902–03)
  • Blågård Kirke, København (1904-06, revet)
  • Lyngebæksgård, Nivå (1905-06, nå asylsenter)
  • Eliaskirken, København (1905–08)
  • Vejle Bank, Kirkegade 2, Vejle (1905-06, sammen med Christof Hansen, utvidet)
  • Bispebjerg Hospital, København (1906-13, fellesvaskeriet 1916-18, flere senere utvidelser)
  • Fyns Stifts Husmandsskole, Rugårdsvej, Odense (1908, sprengt av bomber 17. april 1945)
  • Villa, Constancevej 4, Aalborg (1910)
  • Stenderup Frimenigheds prestegård (1912, aktivitetshus)
  • Sønderborghus, Løngang 1, Sønderborg (1912–13)
  • Arken, Xylografensvej 6, Tisvilde (1913)
  • Villa, Hasserisvej 113, Aalborg (1915-16, nå sparekasse)
  • Luther Kirken med menighetshus og prestebolig, Randersgade, København (1914-18, sammen med Julius Smith)
  • C. Nyrops Etablissement, Løvstræde 4A, København (1916)
  • Eget hus, Udsigten 33, Gentofte (1918)
  • Sommerhus, Villingebæk Strandvej 522B, Dronningmølle (1918)
  • Husmandshuse, Tranekær, Botofte, Bagenkop, bro og kapel, Tranekær (1918–20)
  • Vejle Politi- og Dommergård, Blegbanken, Vejle (1919-20, nå aktivitetshus)
  • Bjerrelide, Mosehøjvej 2, Ordrup (1919-21, revet)
  • Kirkebakken 12, Gentofte (1921)

Om- og tilbygginger

  • Gammel Køgegård (1880)
  • Bispegården, Nørregade 11, København (1897)
  • Tårn, Fredens Kirke, København (1906)
  • Stormbro, København (prosjekt 1898, oppført 1918)
  • Tersløsegård, Dianalund (1904-10, nu Holbergmuseet)
  • Skolefløj, Vallekilde Højskole (1906–08)
  • Johs. Andersens hus, Dæmningen, Vejle (1918, revet)

Prosjekter

I København:

Andre steder:

  • Ombygning av Fjællebro, Fyn (1888)
  • Fredspalads, Haag (1907, konkurrence)
  • Ombygning av tårnruin, Hald (1907)
  • Dansk menighedshus, Hamburg (1911, konkurranse)
  • Ombygning av San Cataldo (1914)
  • Københavns Højskole (1917)

Interiører og inventar

  • Trapperum, Vallekilde Højskole (1876, revet)
  • Karlstrup kirke (1888)
  • Roskilde Adelige Jomfrukloster (1890–91)
  • Tranekær slott (1890–91)
  • Inventar til flere egne bygninger, bl.a. København rådhus
  • Prekestol, Helligåndskirken, København (1880)
  • Kamin, Normannersalen, Frederiksborg Slot
  • Kronprinsessegade 20, København (1899–1900)

Andre arbeider

Gravminner:

Litterære verker

  • Forslag til Omdannelse af Højbroplads (1889)
  • Bygningerne ved den nordiske Industri-, Landbrugs- og Kunstudstilling i Kjøbenhavn 1888 (1891)
  • Danske Præstegaarde, en Række vejledende Tegninger (1896)
  • Tegninger til Husmandsboliger (1909)
  • Tegninger til Skolebygninger og Gymnastikhuse paa Landet (1913)
  • (sammen med J.L. Heiberg: San Cataldo (1921)

Referanser

  1. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 44472[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Nyrop, Martin[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id nyrop-martin[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Structurae, Structurae person ID 1009651, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ gravsted.dk ID martinnyrop, besøkt 26. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Dansk Biografisk Leksikon-ID Martin_Nyrop, besøkt 26. januar 2023[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker


  • v
  • d
  • r
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Dansk biografisk leksikon · Encyclopædia Britannica · Prabook · Brockhaus Enzyklopädie · Nationalencyklopedin · Kunstindeks Danmark · VIAF · GND · LCCN · ISNI · SUDOC · ULAN