Herman Severin Løvenskiold
For offiseren og hoffsjefen Herman Severin Løvenskiold, se Herman Severin Løvenskiold (hoffsjef).
| Herman Severin Løvenskiold | |||
|---|---|---|---|
 Baron Herman Severin Løvenskiold, København omkring 1860 | |||
| Født | Herman Severin Løvenskiold 30. juli 1815[1][2][3][4]  Ulefoss | ||
| Død | 5. des. 1870[1][2][3][4] (55 år) Frederiksberg | ||
| Beskjeftigelse | Komponist | ||
| Far | Eggert Christopher Frederik Løvenskiold | ||
| Mor | Frederikke Løvenskiold | ||
| Nasjonalitet | Norge Danmark | ||
| Gravlagt | Frederiksberg Ældre Kirkegård | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Herman Severin Løvenskiold på Commons | |||
Herman Severin Løvenskiold (født 30. juli 1815, død 5. desember 1870) var en norsk komponist som levde det meste av sitt liv i Danmark, især kjent for musikken til August Bournonvilles 1836-versjon av balletten Sylfiden for Den Kongelige Ballet i København. Sylfiden er tatt opp i Danmarks kulturkanon under scenekunst.[5][6]
Biografi
Herman ble født på Holden Jernværk ved Ulefoss som sønn av Eggert Løvenskiold og Frederikke Løvenskiold. Faren, som var direktør, flyttet i 1829 med familien til Danmark. Allerede i svært ung alder viste han stor musikalsk begavelse og i stedet for en militær karriere som faren ønsket så utdannet han seg innen musikk og han ble undervist av komponisten Peter Casper Krossing.
Han gjorde en lovende debut allerede i 1836 med musikken til Bournonvilles ballet Sylfiden, som stadig hører til Det Kongelige Teaters faste repertoar (og oppføres i London og Moskva) og syngestykket Sara som ble oppført tre år efter. Han dro til utlandet, studerte hos Seyfried (Ignaz von Seyfried?) i Wien og oppholdt seg i Leipzig, hvor Robert Schumann tidligere hadde gitt flere av hans komposisjoner litterær omtale. Han nådde også til Italia og St. Petersburg i Russland.
Etter tre år vendte han tilbake til Danmark og komponerte musikken til en rekke dramatiske arbeider oppført på Det Kongelige Teater: Hulen i Kullafjeld (1841), Dagen før Slaget ved Marengo (1843), Konning Volmer og Havfruen (1846), balletten Den ny Penelope (1847), Ildprøven (1848) samt operaen Turandot (1854). Dertil kom to konsertouverturer deriblant Fra Skoven ved Furesø, en del kammermusikk (piano-trio og -kvartet), flere leilighetskomposisjoner, kantater og lignende, flere sangkomposisjoner og en halvt dusin hefter klaverstykker, blant hvilke kan nevnes Impromptus (op. 8) og Albumsblade (op. 30).
Løvenskiolds musikk er preget av en egen frisk oppfinnelse og poetisk flukt, men han var ganske ujevn i arbeidet. Siden 1851 var han organist ved Slotskirken i København.
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dansk biografisk leksikon, oppført som Herman Løvenskiold, Dansk Biografisk Leksikon-ID Herman_Løvenskiold[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Discogs, oppført som Hermann De Løvenskiold, Discogs artist-ID 4622924, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Løvenskiold,_Herman_Severin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Om Sylfiden hos Kulturkanonen Arkivert 5. desember 2010 hos Wayback Machine.
- ^ Begrunnelse hos Kulturkanonen
Eksterne lenker
- Om Herman Severin Løvenskiold, fra Dansk biografisk Lexikon
