Michael Gottlieb Bindesbøll

Født5. sep. 1800[1][2][3]Rediger på Wikidata
LedøjeDød14. juli 1856[1][3]Rediger på Wikidata (55 år)
FredriksbergBeskjeftigelseArkitekt, professor og kongelig bygningsinspektørUtdannet vedDet Kongelige Danske KunstakademiFarJens BindesbøllSøskenSeverin Claudius Wilken BindesbøllBarnThorvald Bindesbøll[4]
Johanne BindesbøllNasjonalitetDanmarkGravlagtFrederiksberg Ældre KirkegårdUtmerkelserC.F. Hansen-medaljen
Michael Gottlieb Bindesbøll på Commons
Thorvaldsens Museum på Slotsholmen i København, Bindesbølls hovedverk.
Foto: Mahlum
Tegning til stasjon, muligens Klosterkro, Sydslesvig
Kongeminnet på Bornholm
Foto: Danielle Keller

Michael Gottlieb Birkner Bindesbøll (født 5. september 1800 i Ledøje prestegård på Sjælland, død 14. juli 1856Frederiksberg) var en dansk arkitekt og professor. Bindesbøll er kjent for å ha brutt med empire og innledet den enkle danske teglsteinsarkitekturen.

Bindesbøll ble først kvernbygger, men utdannet seg senere til arkitekt, dels gjennom studier ved Kunstakademiet i København og dels under en lengre utenlandsreise 183538. Tanken på å oppføre et museum for Bertel Thorvaldsens arbeider fulgte han på ferden og etter hjemkomsten fikk han i oppdrag å utføre et slikt arbeid, noe som sysselsatte han i årene 183947. Denne svært originale bygningen ble både en utstillings-og oppbevaringsplass for kunstverkene og en gravplass over mesteren selv, ettersom Thorvaldsens kiste ble plassert i et gravkammer på museets indre gård.

Blant Bindesbølls øvrige arbeider kan nevnes hospitalet ved Århus og på Oringe ved Vordingborg, Landbohøjskolen ved København, rådhus i Thisted og Næstved, en kirke i gotisk stil i Hobro samt Klampenborgs badeanstalt i engelsk cottage-stil, med en karakteristisk konsertsal. Han utførte også møbler m.m, i antikke former. Han ble professor ved Kunstakademiet i 1856, men døde kort etter.

Bindesbøll er begravet på Frederiksberg Ældre Kirkegård.

Verker

Tønning Godsbanegård, Sydslesvig
Foto: M.Bienick
Vram Gunnarstorp slott
Foto: jorchr
Hobro kirke
Foto: Nils Jepsen
  • Thorvaldsens Museum, Slotsholmen, København (1839-48, restaurert 1921-42 under Kaare Klint, fredet 1945)
  • Klampenborg badeanstalts bygninger, kursal, konsertsal m.m., Klampenborg (fra 1844, porthuset og den røde cottage bevart, fredet 1978 og 1979, resten revet)
  • Krathuset, Ordrup (o. 1844, revet)
  • Rosendals hovedbygning ved Fakse (1847-49, fredet 1950)
  • Københavns Amts Ting- og Arresthus, Blegdamsvej, København (1847-48, sammen med N.S. Nebelong, sterkt bygget om av Carl Thonning)
  • Upåkra kirke, Skåne (1848–49)
  • Gladsaxe prestegård (1849, brent ned og gjenoppført)
  • Skovhuset, Vejle (1849)
  • Skole i Randers (1850)
  • Bispegården, Øster Allé 2, Nykøbing Falster (1850, fredet 1977)
  • Hobro kirke (1850–52)
  • Kurhuset, Sct. Hans Hospital, Roskilde (1851, fredet 1944)
  • Jyske asyl, sinnssykehus ved Århus (opprinnelig plan av Frederik Ferdinand Friis omarbeidet av Bindesbøll, 1861 utvidet)
  • Rørvig kirkes tårn (1852–53)
  • Råd-, Ting- og Arresthuset, Store Torv, Thisted (1853, fredet 1978)
  • Slesvigske Jernbanes stasjonsbygninger: Flensborg Banegård (revet 1883), Tønning Banegård (revet, godsbanegården finnes fremdeles), Rendsborg Banegård (revet), Husum Banegård (tatt ut av bruk, men finnes ved Tunnelweg), Byttel Station (revet), Klosterkro Station (revet), Svesing Station m.fl., Sydslesvig (1853–54)
  • Det gamle rådhus, Storegade 39, Stege (1853-54, fredet 1971)
  • Lægeforeningens boliger Brumleby, Østerbrogade 57, København (første blokkene, inspektørboligen 1853-57, fra 1867 utvidet av Vilhelm Klein, fredet. Brumleby er tatt opp i den danske Kulturkanonen.[5]
  • Hother Hages gård, Møn (1854)
  • Villa Sollie for jernbanedirektør, justisråd Chr. M. Poulsen, Meisenstraße 15a, Flensborg (1855-56, have opprinnelig av H.A. Flindt, bomberammet i 1942, sterkt ombygget)
  • Brocks landsted, Taarbæk Strandvej, Taarbæk (1855)
  • Det gamle rådhus, Hjultorvet 2, Næstved (1855-56, fredet 1959)
  • Oringe Sindssygehospital, Færgegårdsvej 15, Oringe, Vordingborg (1857, fredet 1945)
  • Kongemindet, Rytterknægten, Bornholm (1856, forhøyet av Thorvald Bindesbøll i 1899)
  • Den Kongelige Veterinær- og Landbohøjskole, Bülowsvej 13, Frederiksberg. (1856-58, hovedbygning og to sidelengder, senere sterkt utvidet ved J.E. Gnudtzmann, fredet 1950, smie revet 1977)

Restaureringer og ombygninger

Prosjekter

Priser og utmerkelser (utvalg)

Referanser

  1. ^ a b Kunstindeks Danmark, «Gottlieb Bindesbøll», Kunstindeks Danmark kunstner ID 3770[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Artists of the World Online, oppført som Gottlieb Bindesbøll, AKL Online kunstner-ID 10125951[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b RKDartists, rkd.nl, besøkt 23. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Union List of Artist Names, ULAN 500007584, utgitt 16. juni 2009, besøkt 22. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Kulturkanonen, Arkitektur» (PDF) (dansk). Kulturministeriet. s. 17–18. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 28. oktober 2015. 

Litteratur

  • Gunnarsjaa, Arne (2007). Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt Forlag AS. s. 99. ISBN 978-82-7935-197-9. 

Eksterne lenker

  • v
  • d
  • r
Bakgrunn
Skulpturer og malerier
Tidsskrifter, aviser og litteratur
Musikk og teater
Arkitektur
Thorvaldsens Museum · Københavns Domhus · Vor Frue kirke  · Borgerhusene i Kronprinsessegade  · Christiansborg slottskirke  · Metropolitanskolen  · Casinoteatret  ·
Persongalleri
Skulptur
Herman Wilhelm Bissen  · Christen Christensen  · H.E. Freund  · Jens Adolf Jerichau  · Bertel Thorvaldsen  ·
Maleri
Litteratur,
tidsskrifter
og aviser
Musikk og teater
Arkitektur
Vitenskapsmenn
Meséner
og næringsliv
Institusjoner
Salonger
Regenter
Christian VII 1766–1808 · Frederik VI 1808–39 · Christian VIII (Christian Frederik) 1839–48  · Frederik VII 1848–63
Øvrige artikler
Periodens avslutning
  • v
  • d
  • r
Arkitektur
Billedkunst
Design og kunsthåndverk
Film
Du skal ære din hustru (Carl Th. Dreyer· Vredens dag (Carl Th. Dreyer· Ditte Menneskebarn (Bjarne Henning-Jensen· Soldaten og Jenny (Johan Jacobsen· Sult (Henning Carlsen· Bennys badekar (Jannik Hastrup og Flemming Quist Møller· Matador (Erik Balling· Kunnskapens tre (Nils Malmros· Babettes gjestebud (Gabriel Axel· Pelle Erobreren (Bille August· Festen (Thomas Vinterberg· Idiotene (Lars von Trier)
Litteratur
Enkeltverk
Lyrikk-
antologi
Folkevise (Ebbe Skammelsøn) · Folkevise (Germand Gladensvend) · «Sorrig og glæde de vandre til hobe» (Thomas Kingo) · «Den yndigste Rose er funden» (H.A. Brorson) · «Til Siælen» (Johs. Ewald) · «Indvielsen» (Schack von Staffeldt) · «Hakon Jarls Død eller Christendommens Indførsel i Norge» (Adam Oehlenschläger) · «De levendes Land» (N.F.S. Grundtvig) · «Rosa unica» (Christian Winther) · «Paa Sneen» (Emil Aarestrup) · «Jeg hører i Natten den vuggende Lyd» (Holger Drachmann) · «Ekbatana» (Sophus Claussen) · «Aften (Stille, Hjerte, Sol gaar ned)» (Jeppe Aakjær) · «Den danske Sommer» (Thøger Larsen) · «Det er Knud, som er død» (Tom Kristensen) · «Læren om staten» (Jens August Schade) · «det underste land» (Gustaf Munch-Petersen) · «Anubis» (Thorkild Bjørnvig) · «Regnmaaleren» (Ole Sarvig) · «Øjeblik» (Morten Nielsen) · «Sidenius i Esbjerg» (Frank Jæger) · «Myggesang» (Ivan Malinowski) · «Personen på toppen» (Per Højholt) · «Violinbyggernes by» (Henrik Nordbrandt)
Musikk
Kunstmusikk
Holger Danske (F.L.Æ. Kunzen) · Otte morgensange og Syv aftensange (C.E.F. Weyse) · Tre galopper: Telegraph-Galop, «Champagnegaloppen» og Kjöbenhavns Jernbane-Damp-Galop (H.C. Lumbye) · «Elverskud» (Niels W. Gade) · Vølvens Spaadom (J.P.E. Hartmann) · «Drot og marsk» (Peter Heise) · Maskarade (Carl Nielsen) · Symfoni nr. 4 Det Uudslukkelige (Carl Nielsen) · Antikrist (Rued Langgaard) · Symfoni nr. 3 (Per Nørgård) · Symfoni-Antifoni (Pelle Gudmundsen-Holmgreen) · Høyskolesanger–Sangantologi: «Den signede dag med fryd vi ser» (C.E.F. Weyse)/(N.F.S. Grundtvig) · «Det var en lørdag aften» folkevise, gjendiktet av Svend Grundtvig · «En yndig og frydefuld sommertid»  · «Vi sletternes sønner» (Carl Nielsen)/(Ludvig Holstein) · «Jens Vejmand» (Carl Nielsen)/(Jeppe Aakjær) · «Det er hvidt herude» (Thomas Laub)/(St.St. Blicher)

«Danmark, nu blunder den lyse nat» – (Oluf Ring)/(Thøger Larsen) · «Danmark, mit Fædreland» (Poul Schierbeck)/(H.C. Andersen) · «Jeg ser de bøgelyse øer» (Thorvald Aagaard)/ (L.C. Nielsen) · «Du gav os de blomster, som lyste imod os» (Otto Mortensen)/ (Helge Rode) · «Septembers himmel er så blå» (Otto Mortensen)/(Alex Garff) ·

«Vi elsker vort land» (P.E. Lange-Müller)/(Shu-bi-dua)/(Holger Drachmann)
Populærmusikk
Et utvalg av 12 sanger (Kai Normann Andersen· Dansk Guldalderjazz Vol. 1–4 · The Savage Rose (Savage Rose· Værsgo (Kim Larsen· Svantes Viser (Benny Andersen og Povl Dissing)  · Live sådan (Gasolin’)  · Supertanker (Kliché)  · Tidens Tern (C.V. Jørgensen)  · Stjerne til støv (Sebastian)  · Aura (Palle Mikkelborg med Miles Davis)  · Nærmest lykkelig (tv·2)  · Evergreens (sangantologi)  · «Solitudevej» (Sven Gyldmark/Poeten Elga Olga Svendsen)  ·

«Er du dus med himlens fugle» (Sven Gyldmark, Erik Leth og Poul Reichhardt)  · «Heksedans (her kommer mutter med kost og spand)» (Vidar Sandbeck, Peter Mynte og Raquel Rastenni)  · «To lys på et bord» (Bjarne Hoyer, Ida From og Otto Brandenburg)  · «Dansevise» (Otto Helge Francker, Sejr Volmer-Sørensen, Grethe Ingmann og Jørgen Ingmann)  · «Duerne flyver» (Bent Fabricius-Bjerre, Klaus Rifbjerg og Cæsar)  · «Så længe jeg lever» (John Mogensen)  · «Smuk og dejlig» (Anne Linnet ogShit & Chanel)  · «Under Bøgen» (Peter A.G. Nielsen / Gnags)  · «Danmark» (Shu-bi-dua)  · «Danse i måneskin» (Frans Bak, Per Nielsen, Trine Dyrholm & Moonlighters)  ·

«Kald det kærlighed» (Lars Lilholt / Lars Lilholt Band)  ·
Scenekunst
Jeppe på Bjerget (Ludvig Holberg)  · Aladdin, eller Den forunderlige Lampe (Adam Oehlenschläger)  ·

Sylfiden (August Bournonville og Herman Severin Løvenskiold)  · Indenfor Murene (Henri Nathansen)  · Ordet (Kaj Munk)  · Anna Sophie Hedvig (Kjeld Abell)  ·

4 revynumre: «Man binder os på mund og hånd» (Liva Weel), «Skolekammerater» (Kellerdirk), «Brevet til Bulganin» (Osvald Helmuth), «Fingernummeret» (Dirch Passer)  · Etudes (Harald Lander og Knudåge Riisager)  · Enetime (Flemming Flindt og Georges Delerue)  · Julemandshæren (Solvognen)  · Sort Sol live, Carlton og Wurst (Sort Sol)  · Majonæse (Jess Ørnsbo)
Barnekanon
Kanonutvalget (arkitektur): Lone Wiggers · Carsten Juel-Christiansen · Malene Hauxner · Lars Juel Thiis · Kent Martinussen (billedkunst): Hein Heinsen · Hans Edvard Nørregård-Nielsen · Bente Scavenius · Bjørn Nørgaard · Sophia Kalkau (design og kunsthåndverk): Merete Ahnfeldt-Mollerup · Ursula Munch-Petersen · Louise Campbell · Erik Magnussen · Astrid Krogh (film): Susanne Bier · Jacob Neiiendam · Vinca Wiedemann · Tivi Magnusson · Ole Michelsen (litteratur): Finn Hauberg Mortensen · Erik A. Nielsen · Mette Winge · Claes Kastholm Hansen · Jens Christian Grøndahl (musikk): Per Erik Veng · Jørgen I. Jensen · Torben Bille · Inger Sørensen · Henrik Marstal (scenekunst): Flemming Enevold · Karen-Maria Bille · Jokum Rohde · Sonja Richter · Erik Aschengreen
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Dansk biografisk leksikon · Encyclopædia Britannica · Deutsche Biographie · Nationalencyklopedin · Kunstindeks Danmark · Geni · WikiTree · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · SUDOC · ULAN