Jeppe Aakjær

Jeppe Aakjær
FødtJeppe Jensen aakjær miau miau
10. sep. 1866[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Åkær
Død22. apr. 1930[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (63 år)
Jenle
BeskjeftigelseJournalist, skribent, lyriker, romanforfatter Rediger på Wikidata
EktefelleMarie Bregendahl (1893–1899)
Nanna Aakjær (1907–)
BarnEsben Aakjær
Svend Aakjær
PartiSocialdemokratiet
NasjonalitetDanmark
Jeppe Aakjær på Commons

Jeppe Aakjær (født Jeppe Jensen 10. september 1866 i Aakjær i Fly sogn på Jylland i Danmark, død 22. april 1930 i Jenle ved Skive) var en dansk forfatter av romaner, noveller, dikt, og skuespill. I tillegg har Jeppe Aakjær skrevet en del lokalhistoriske bøker, alle basert på studier av arkivalier på Landsarkivet i Viborg. Sønnen Svend Aakjær (1894–1963) var landsarkivar på arkivet i Viborg fra 1929 og endte sin karrière som riksarkivar.

Liv og virke

Bakgrunn

Jeppe Aakjærs far hadde politiske inetresser, var demokrat og var noe av en fritenker, noe om gikk betydning for sønnen. Moren var enkel, men sterkt følelsesbetont og gjenvirket med sin sang på sønnens litterære innretning.[6]

Aakjær ble utdannet til folkeskolelærer, var først elev, senere lærer] ved folkehøgskoler, tok i 1895 studenteksamen og viet seg etter noen års universitetsstudier til forfatterskap.

Forfatter

I Johan Skjoldborgs ånd og til en viss grad med Robert Burns, som han tolket med kongenialitet, og enn mer Steen Steensen Blicher som forbilder, ble Aakjær den jyllandske naturs beundrende forklarer og den jyllandske almuens fortrolige skildrer.

Jeppe Aakjær var flere ganger i konflikt med samfunnet, som han opponerte mot. I 1887 ble han satt i fengsel for sine kampskrifter om den franske revolusjon og sine angrep på Indremisjonen.

Jeppe Aakjær var først gift med forfatterinnen Marie Bregendahl, som kom fra samme sted. Siden bodde han på gården Jenle på Salling nord for Skive med sin andre ektefelle Nanna Aakjær, som var billedskjærer. De flyttet inn på den nybyggede gården i 1907, umiddelbart etter bryllupet.

Aakjær samarbeidet med forskjellige komponister. Carl Nielsen skrev musikk til 16 av Jeppe Aakjærs dikt, bl.a. Jens Vejmand som ble svært populær på begynnelsen av 1900-tallet og ble opptatt i Højskolesangbogen, og som 12 av sangene i denne er sangen tatt opp i den danske kulturkanon. En annen kjent sang av Aakjær er Jeg er havren, som er blitt kjent over hele Norden.

Lokalhistoriske bøker

  • Hedevandringer, 1915 (som er optrykt 1995 ISBN 87-7466-247-3)
  • Langs Karupaaens Bred, 1929
  • Fra Agermuld og Hedesand, 1930
  • Konge, Adel og andre Sallingboer, 1930
  • Gammel brug og gammel Brøde, 1931
  • Muld og Mænd, 1932
  • Fra Sallingland til Øresund,1932

Priser og utmerkelser (utvalg)

Kulturkanonen

Aakjærs «Aften» er tatt opp i Danmarks kulturkanon under lyrikkantolgier.[7]

Aakjærs tekst til «Jens Vejmand» er gjennom Højskolesangbogen tatt opp som en av 12 sanger i kanonen.

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Jeppe Aakjaer, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jeppe-Aakjaer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 6515[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jeppe_Aakjær[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Svensk Uppslagsbok, Band 1, 1947-1955.
  7. ^ «Kulturkanonen, Litteratur, Lyrikantologi» (PDF) (dansk). Kulturministeriet. s. 132–133. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 30. oktober 2015. 

Eksterne lenker

Wikisource (da) Jeppe Aakjær – originaltekster fra den danskspråklige Wikikilden


  • v
  • d
  • r
Arkitektur
Billedkunst
Design og kunsthåndverk
Film
Du skal ære din hustru (Carl Th. Dreyer) · Vredens dag (Carl Th. Dreyer) · Ditte Menneskebarn (Bjarne Henning-Jensen) · Soldaten og Jenny (Johan Jacobsen) · Sult (Henning Carlsen) · Bennys badekar (Jannik Hastrup og Flemming Quist Møller) · Matador (Erik Balling) · Kunnskapens tre (Nils Malmros) · Babettes gjestebud (Gabriel Axel) · Pelle Erobreren (Bille August) · Festen (Thomas Vinterberg) · Idiotene (Lars von Trier)
Litteratur
Enkeltverk
Lyrikk-
antologi
Folkevise (Ebbe Skammelsøn) · Folkevise (Germand Gladensvend) · «Sorrig og glæde de vandre til hobe» (Thomas Kingo) · «Den yndigste Rose er funden» (H.A. Brorson) · «Til Siælen» (Johs. Ewald) · «Indvielsen» (Schack von Staffeldt) · «Hakon Jarls Død eller Christendommens Indførsel i Norge» (Adam Oehlenschläger) · «De levendes Land» (N.F.S. Grundtvig) · «Rosa unica» (Christian Winther) · «Paa Sneen» (Emil Aarestrup) · «Jeg hører i Natten den vuggende Lyd» (Holger Drachmann) · «Ekbatana» (Sophus Claussen) · «Aften (Stille, Hjerte, Sol gaar ned)» (Jeppe Aakjær) · «Den danske Sommer» (Thøger Larsen) · «Det er Knud, som er død» (Tom Kristensen) · «Læren om staten» (Jens August Schade) · «det underste land» (Gustaf Munch-Petersen) · «Anubis» (Thorkild Bjørnvig) · «Regnmaaleren» (Ole Sarvig) · «Øjeblik» (Morten Nielsen) · «Sidenius i Esbjerg» (Frank Jæger) · «Myggesang» (Ivan Malinowski) · «Personen på toppen» (Per Højholt) · «Violinbyggernes by» (Henrik Nordbrandt)
Musikk
Kunstmusikk
Holger Danske (F.L.Æ. Kunzen) · Otte morgensange og Syv aftensange (C.E.F. Weyse) · Tre galopper: Telegraph-Galop, «Champagnegaloppen» og Kjöbenhavns Jernbane-Damp-Galop (H.C. Lumbye) · «Elverskud» (Niels W. Gade) · Vølvens Spaadom (J.P.E. Hartmann) · «Drot og marsk» (Peter Heise) · Maskarade (Carl Nielsen) · Symfoni nr. 4 Det Uudslukkelige (Carl Nielsen) · Antikrist (Rued Langgaard) · Symfoni nr. 3 (Per Nørgård) · Symfoni-Antifoni (Pelle Gudmundsen-Holmgreen) · Høyskolesanger–Sangantologi: «Den signede dag med fryd vi ser» (C.E.F. Weyse)/(N.F.S. Grundtvig) · «Det var en lørdag aften» folkevise, gjendiktet av Svend Grundtvig · «En yndig og frydefuld sommertid»  · «Vi sletternes sønner» (Carl Nielsen)/(Ludvig Holstein) · «Jens Vejmand» (Carl Nielsen)/(Jeppe Aakjær) · «Det er hvidt herude» (Thomas Laub)/(St.St. Blicher)

«Danmark, nu blunder den lyse nat» – (Oluf Ring)/(Thøger Larsen) · «Danmark, mit Fædreland» (Poul Schierbeck)/(H.C. Andersen) · «Jeg ser de bøgelyse øer» (Thorvald Aagaard)/ (L.C. Nielsen) · «Du gav os de blomster, som lyste imod os» (Otto Mortensen)/ (Helge Rode) · «Septembers himmel er så blå» (Otto Mortensen)/(Alex Garff) ·

«Vi elsker vort land» (P.E. Lange-Müller)/(Shu-bi-dua)/(Holger Drachmann)
Populærmusikk
Et utvalg av 12 sanger (Kai Normann Andersen) · Dansk Guldalderjazz Vol. 1–4 · The Savage Rose (Savage Rose) · Værsgo (Kim Larsen) · Svantes Viser (Benny Andersen og Povl Dissing)  · Live sådan (Gasolin’)  · Supertanker (Kliché)  · Tidens Tern (C.V. Jørgensen)  · Stjerne til støv (Sebastian)  · Aura (Palle Mikkelborg med Miles Davis)  · Nærmest lykkelig (tv·2)  · Evergreens (sangantologi)  · «Solitudevej» (Sven Gyldmark/Poeten Elga Olga Svendsen)  ·

«Er du dus med himlens fugle» (Sven Gyldmark, Erik Leth og Poul Reichhardt)  · «Heksedans (her kommer mutter med kost og spand)» (Vidar Sandbeck, Peter Mynte og Raquel Rastenni)  · «To lys på et bord» (Bjarne Hoyer, Ida From og Otto Brandenburg)  · «Dansevise» (Otto Helge Francker, Sejr Volmer-Sørensen, Grethe Ingmann og Jørgen Ingmann)  · «Duerne flyver» (Bent Fabricius-Bjerre, Klaus Rifbjerg og Cæsar)  · «Så længe jeg lever» (John Mogensen)  · «Smuk og dejlig» (Anne Linnet ogShit & Chanel)  · «Under Bøgen» (Peter A.G. Nielsen / Gnags)  · «Danmark» (Shu-bi-dua)  · «Danse i måneskin» (Frans Bak, Per Nielsen, Trine Dyrholm & Moonlighters)  ·

«Kald det kærlighed» (Lars Lilholt / Lars Lilholt Band)  ·
Scenekunst
Jeppe på Bjerget (Ludvig Holberg)  · Aladdin, eller Den forunderlige Lampe (Adam Oehlenschläger)  ·

Sylfiden (August Bournonville og Herman Severin Løvenskiold)  · Indenfor Murene (Henri Nathansen)  · Ordet (Kaj Munk)  · Anna Sophie Hedvig (Kjeld Abell)  ·

4 revynumre: «Man binder os på mund og hånd» (Liva Weel), «Skolekammerater» (Kellerdirk), «Brevet til Bulganin» (Osvald Helmuth), «Fingernummeret» (Dirch Passer)  · Etudes (Harald Lander og Knudåge Riisager)  · Enetime (Flemming Flindt og Georges Delerue)  · Julemandshæren (Solvognen)  · Sort Sol live, Carlton og Wurst (Sort Sol)  · Majonæse (Jess Ørnsbo)
Barnekanon
Kanonutvalget (arkitektur): Lone Wiggers · Carsten Juel-Christiansen · Malene Hauxner · Lars Juel Thiis · Kent Martinussen (billedkunst): Hein Heinsen · Hans Edvard Nørregård-Nielsen · Bente Scavenius · Bjørn Nørgaard · Sophia Kalkau (design og kunsthåndverk): Merete Ahnfeldt-Mollerup · Ursula Munch-Petersen · Louise Campbell · Erik Magnussen · Astrid Krogh (film): Susanne Bier · Jacob Neiiendam · Vinca Wiedemann · Tivi Magnusson · Ole Michelsen (litteratur): Finn Hauberg Mortensen · Erik A. Nielsen · Mette Winge · Claes Kastholm Hansen · Jens Christian Grøndahl (musikk): Per Erik Veng · Jørgen I. Jensen · Torben Bille · Inger Sørensen · Henrik Marstal (scenekunst): Flemming Enevold · Karen-Maria Bille · Jokum Rohde · Sonja Richter · Erik Aschengreen
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Dansk biografisk leksikon · Encyclopædia Britannica · Brockhaus Enzyklopädie · Deutsche Biographie · Nationalencyklopedin · BIBSYS · Geni · WikiTree · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · LIBRIS · SUDOC · NKC · ICCU · MusicBrainz · Discogs