Thorvald Bindesbøll

Thorvald Bindesbøll
Født21. juli 1846[1][2][3]Rediger på Wikidata
København[4]
Død27. aug. 1908[2][3]Rediger på Wikidata (62 år)
Frederiksberg
BeskjeftigelseArkitekt, designer, billedhugger Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet Kongelige Danske Kunstakademi
FarMichael Gottlieb Bindesbøll
SøskenJohanne Bindesbøll
NasjonalitetDanmark

Thorvald Bindesbøll på Commons

Thorvald Bindesbøll (født 21. juli 1846 i København, død 27. august 1908 på Frederiksberg) var en dansk arkitekt og formgiver. Ugift. Thorvald Bindesbøll var sønn av arkitekt Michael Gottlieb Bindesbøll og Andrea Frederikke Andersen.[5] Allerede tidlig i barndommen viste han interesse for tegning og design ved bl.annet å lage broderimønstre for sine kvinnelige familiemedlemmer.

Bindesbøll studerte ved Kunstakademiet i perioden 1861-76 og ble utdannet arkitekt. Han studerte også kjemi ved Den Polytekniske Læreanstalt ved universitetet.[5] Han oppførte imidlertid få bygninger i løpet av sin karriere.

Bindesbøll fikk større innflytelse som designer og kunsthåndverker enn som arkitekt. Han hadde et bredt spekter av interesser og arbeidet med dekorasjon av fasader, boktrykkerkunst/bokomslag, møbelkunst, broderimønstre m.m. Videre tegnet han utkast til sølvtøy, lamper og lysekroner. Han står også bak glassmosaikkvinduer i Viborg domkirke.

Mest kjent er han i dag antagelig for sine bidrag innen det keramiske området. Han utviklet en egen stil innen det meste av det han arbeidet med og flere andre kunstnere ble inspirert av ham.

Bindesbøll var representert ved flere internasjonale utstillinger, bl. annet Verdensutstillingen i Paris i 1900.[6]

Bindesbøll er oppført i Danmarks kulturkanon for sitt livsverk.[7]

Thorvald Bindesbøll-medaljen som har blitt delt ut siden 1981 er oppkalt etter Bindesbøll.

Bindesbøll er begravet på Frederiksberg Ældre Kirkegård.[8]

Galleri

  • Krukke av Thorvald Bindesbøll fra Koldinghus Museum
    Krukke av Thorvald Bindesbøll fra Koldinghus Museum
  • Krukke av Thorvald Bindesbøll fra Koldinghus Museum
    Krukke av Thorvald Bindesbøll fra Koldinghus Museum

Referanser

  1. ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 10125952[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Kunstindeks Danmark, Kunstindeks Danmark kunstner ID 316, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b RKDartists, rkd.nl, besøkt 23. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Union List of Artist Names, ULAN 500012254, utgitt 16. juni 2009, besøkt 11. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b (da) Thorvald Bindesbøll på Kunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon
  6. ^ Koldinghus Museum[død lenke]
  7. ^ «Design og kunsthåndværk / Thorvald Bindesbølls livsværk» (PDF) (dansk). Kulturministeriet. s. 62–63. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 8. mars 2020. 
  8. ^ «Thorvald Bindesbøll» (dansk). Gravsted.dk. Besøkt 8. mars 2020. 

Eksterne lenker

  • v
  • d
  • r
Arkitektur
Billedkunst
Design og kunsthåndverk
Film
Du skal ære din hustru (Carl Th. Dreyer· Vredens dag (Carl Th. Dreyer· Ditte Menneskebarn (Bjarne Henning-Jensen· Soldaten og Jenny (Johan Jacobsen· Sult (Henning Carlsen· Bennys badekar (Jannik Hastrup og Flemming Quist Møller· Matador (Erik Balling· Kunnskapens tre (Nils Malmros· Babettes gjestebud (Gabriel Axel· Pelle Erobreren (Bille August· Festen (Thomas Vinterberg· Idiotene (Lars von Trier)
Litteratur
Enkeltverk
Lyrikk-
antologi
Folkevise (Ebbe Skammelsøn) · Folkevise (Germand Gladensvend) · «Sorrig og glæde de vandre til hobe» (Thomas Kingo) · «Den yndigste Rose er funden» (H.A. Brorson) · «Til Siælen» (Johs. Ewald) · «Indvielsen» (Schack von Staffeldt) · «Hakon Jarls Død eller Christendommens Indførsel i Norge» (Adam Oehlenschläger) · «De levendes Land» (N.F.S. Grundtvig) · «Rosa unica» (Christian Winther) · «Paa Sneen» (Emil Aarestrup) · «Jeg hører i Natten den vuggende Lyd» (Holger Drachmann) · «Ekbatana» (Sophus Claussen) · «Aften (Stille, Hjerte, Sol gaar ned)» (Jeppe Aakjær) · «Den danske Sommer» (Thøger Larsen) · «Det er Knud, som er død» (Tom Kristensen) · «Læren om staten» (Jens August Schade) · «det underste land» (Gustaf Munch-Petersen) · «Anubis» (Thorkild Bjørnvig) · «Regnmaaleren» (Ole Sarvig) · «Øjeblik» (Morten Nielsen) · «Sidenius i Esbjerg» (Frank Jæger) · «Myggesang» (Ivan Malinowski) · «Personen på toppen» (Per Højholt) · «Violinbyggernes by» (Henrik Nordbrandt)
Musikk
Kunstmusikk
Holger Danske (F.L.Æ. Kunzen) · Otte morgensange og Syv aftensange (C.E.F. Weyse) · Tre galopper: Telegraph-Galop, «Champagnegaloppen» og Kjöbenhavns Jernbane-Damp-Galop (H.C. Lumbye) · «Elverskud» (Niels W. Gade) · Vølvens Spaadom (J.P.E. Hartmann) · «Drot og marsk» (Peter Heise) · Maskarade (Carl Nielsen) · Symfoni nr. 4 Det Uudslukkelige (Carl Nielsen) · Antikrist (Rued Langgaard) · Symfoni nr. 3 (Per Nørgård) · Symfoni-Antifoni (Pelle Gudmundsen-Holmgreen) · Høyskolesanger–Sangantologi: «Den signede dag med fryd vi ser» (C.E.F. Weyse)/(N.F.S. Grundtvig) · «Det var en lørdag aften» folkevise, gjendiktet av Svend Grundtvig · «En yndig og frydefuld sommertid»  · «Vi sletternes sønner» (Carl Nielsen)/(Ludvig Holstein) · «Jens Vejmand» (Carl Nielsen)/(Jeppe Aakjær) · «Det er hvidt herude» (Thomas Laub)/(St.St. Blicher)

«Danmark, nu blunder den lyse nat» – (Oluf Ring)/(Thøger Larsen) · «Danmark, mit Fædreland» (Poul Schierbeck)/(H.C. Andersen) · «Jeg ser de bøgelyse øer» (Thorvald Aagaard)/ (L.C. Nielsen) · «Du gav os de blomster, som lyste imod os» (Otto Mortensen)/ (Helge Rode) · «Septembers himmel er så blå» (Otto Mortensen)/(Alex Garff) ·

«Vi elsker vort land» (P.E. Lange-Müller)/(Shu-bi-dua)/(Holger Drachmann)
Populærmusikk
Et utvalg av 12 sanger (Kai Normann Andersen· Dansk Guldalderjazz Vol. 1–4 · The Savage Rose (Savage Rose· Værsgo (Kim Larsen· Svantes Viser (Benny Andersen og Povl Dissing)  · Live sådan (Gasolin’)  · Supertanker (Kliché)  · Tidens Tern (C.V. Jørgensen)  · Stjerne til støv (Sebastian)  · Aura (Palle Mikkelborg med Miles Davis)  · Nærmest lykkelig (tv·2)  · Evergreens (sangantologi)  · «Solitudevej» (Sven Gyldmark/Poeten Elga Olga Svendsen)  ·

«Er du dus med himlens fugle» (Sven Gyldmark, Erik Leth og Poul Reichhardt)  · «Heksedans (her kommer mutter med kost og spand)» (Vidar Sandbeck, Peter Mynte og Raquel Rastenni)  · «To lys på et bord» (Bjarne Hoyer, Ida From og Otto Brandenburg)  · «Dansevise» (Otto Helge Francker, Sejr Volmer-Sørensen, Grethe Ingmann og Jørgen Ingmann)  · «Duerne flyver» (Bent Fabricius-Bjerre, Klaus Rifbjerg og Cæsar)  · «Så længe jeg lever» (John Mogensen)  · «Smuk og dejlig» (Anne Linnet ogShit & Chanel)  · «Under Bøgen» (Peter A.G. Nielsen / Gnags)  · «Danmark» (Shu-bi-dua)  · «Danse i måneskin» (Frans Bak, Per Nielsen, Trine Dyrholm & Moonlighters)  ·

«Kald det kærlighed» (Lars Lilholt / Lars Lilholt Band)  ·
Scenekunst
Jeppe på Bjerget (Ludvig Holberg)  · Aladdin, eller Den forunderlige Lampe (Adam Oehlenschläger)  ·

Sylfiden (August Bournonville og Herman Severin Løvenskiold)  · Indenfor Murene (Henri Nathansen)  · Ordet (Kaj Munk)  · Anna Sophie Hedvig (Kjeld Abell)  ·

4 revynumre: «Man binder os på mund og hånd» (Liva Weel), «Skolekammerater» (Kellerdirk), «Brevet til Bulganin» (Osvald Helmuth), «Fingernummeret» (Dirch Passer)  · Etudes (Harald Lander og Knudåge Riisager)  · Enetime (Flemming Flindt og Georges Delerue)  · Julemandshæren (Solvognen)  · Sort Sol live, Carlton og Wurst (Sort Sol)  · Majonæse (Jess Ørnsbo)
Barnekanon
Kanonutvalget (arkitektur): Lone Wiggers · Carsten Juel-Christiansen · Malene Hauxner · Lars Juel Thiis · Kent Martinussen (billedkunst): Hein Heinsen · Hans Edvard Nørregård-Nielsen · Bente Scavenius · Bjørn Nørgaard · Sophia Kalkau (design og kunsthåndverk): Merete Ahnfeldt-Mollerup · Ursula Munch-Petersen · Louise Campbell · Erik Magnussen · Astrid Krogh (film): Susanne Bier · Jacob Neiiendam · Vinca Wiedemann · Tivi Magnusson · Ole Michelsen (litteratur): Finn Hauberg Mortensen · Erik A. Nielsen · Mette Winge · Claes Kastholm Hansen · Jens Christian Grøndahl (musikk): Per Erik Veng · Jørgen I. Jensen · Torben Bille · Inger Sørensen · Henrik Marstal (scenekunst): Flemming Enevold · Karen-Maria Bille · Jokum Rohde · Sonja Richter · Erik Aschengreen
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Dansk biografisk leksikon · Prabook · Deutsche Biographie · Nationalencyklopedin · BIBSYS · Kunstindeks Danmark · Geni · WikiTree · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · LIBRIS · SUDOC · ULAN · KulturNav