Vilhelm Klein

Født6. mars 1835[1]Rediger på Wikidata
KøbenhavnDød10. feb. 1913[1]Rediger på Wikidata (77 år)
FrederiksbergBeskjeftigelseArkitekt Rediger på WikidataUtdannet vedDet Kongelige Danske Kunstakademis Skoler for Arkitektur, Design og Konservering - ArkitektskolenUtdannelseKunstakademietEktefelleCharlotte Klein (1866–)SøskenAugust KleinNasjonalitetDanmarkGravlagtAssistens KirkegårdUtmerkelserRidder av Dannebrogordenen
Vilhelm Klein på Commons

Vilhelm Klein (født 6. mars 1835 i København, død 10. februar 1913) var en dansk arkitekt. Sønn av murermester, kaptein Ditlev Vilhelm Klein (1793–1868) og Marie Kirstine Skousboe (1806–1891). Bror av arkitekten August Klein. Klein giftet sig 10. oktober 1866 i Helsingør med Charlotte Bolette Unna (29. oktober 1834 – 9. mars 1915). Charlotte Klein ble senere leder av Tegneskolen for Kvinder.

Klein tilhører historismen og mange av hans bygninger er oppført i Rosenborg-stil som han hadde en forkjærlighet for.

Klein ble utdannet murer i 1852, gikk på «Teknisk Institut»s elementærklasse og var på Kunstakademiet fra oktober 1849, hvor han vant den lille sølvmedaljen i 1854 og den store i 1856. I 1859 gikk han på Akademiets dekorasjonsskole under Georg Hilker. Han arbeidedet i en femårsperiode (1851–56) for arkitekten M.G. Bindesbøll, bl.a. i forbindelse med hans oppføring av første del av Lægeforeningens Boliger (1854–56), og Klein ble derfor utpekt til å utvide anlegget på et senere tidspunkt (1867–72). Hele anlegget er tatt opp i Kulturkanonen. I perioden 1857-62 var han ansatt hos Ferdinand Meldahl.

Klein deltok i den Andre slesvigske krig i 1864. Han var flere ganger i Italia fra 1858-59 og kom senere til Paris.

Vilhelm Klein var assistent ved Kunstakademiets Arkitektskole september 1864 – mai 1869, medlem av Industriforeningens representantskap 1868-81, av sammes bokutvalg 1870-81, medinitiativtaker til opprettelsen av Den nye Håndværkerskole og forstander ved samme 1868-76, medlem av midlertidig bestyrelse for Det Tekniske Selskabs Skole 1876, stifter av og forstander for Tegneskolen (Tegne- og Kunstindustriskolen) for Kvinder 1876-1907, medlem av Kunstakademiet og Skolerådet 1883-88 samt arkitekt og sekretær for den danske avdeling på verdensutstillingen i Paris 1889.

Han stilte ut tegninger på Kunstindustriutstillingen i Amsterdam 1877 og på Charlottenborg Forårsudstilling 1855, 1857, 1861-63, 1865, 1867, 1879, 1888, 1897 og 1913 (minneutstilling).

Utmerkelser

Klein var Ridder av Dannebrog, Dannebrogsmand, Officer de l'instruction publique, ridder av Æreslegionen og dekorert med den russiske Sankta Annas orden og den svenske Vasaorden.

Bygninger tegnet av Vilhelm Klein

Industribygningen
Industribygningen, interiør
Det tidligere Kunstindustrimuseum
Foto: Tomasz Sienicki
Ny Carlsberg Bryghus
Foto: malouette
  • Utkast for stikkene i C.F. Harsdorffs Verker (1856-57, utgitt av N.L. Høyen, 1859-71)
  • Herregården Selchausdal, havefasade (1857, fredet)
  • Frederiksborg slottskirke, orgel (1861)
  • Villa Sommariva, Ndr. Strandvej, Helsingør (ca. 1865)
  • Frimurerlogen, seksjon mod Lundegade, Helsingør (1866–67)
  • Apotek, Ringsted (1867)
  • Utvidelse av Lægeforeningens Boliger, Brumleby, Østerbrogade 57, blokk J-S (1867-72, delvis kopi etter M.G. Bindesbøll. Lægeforeningens Boliger er tatt opp i Danmarks kulturkanon.[2]
  • Ombygging av Niels Hemmingsens Gade 24 for Sparekassen for Kjøbenhavn og Omegn (1867-68, sammen med H.C. Stilling)
    • Tilbygg til samme ved Valkendorfsgade (1873)
    • Utvidelse av samme (1879)
  • Industriudstillingsbygning, senere Industriforeningens bygning, Vesterbrogade 1 (1. utkast 1868, oppført 1870-72, revet)
    • Midtfløy i gården samme sted (1879, revet)
    • Dekorasjon av saler samme sted (1880, forsvunnet)
  • Villa for prokurator Langkilde, Helsingør (1868, muligens kun prosjektering)
  • Arbeidsanstalt, Ganløse (1869)
  • Aalborg By og Omegns Sparekasse, Aalborg (1873-74, bygget om)
  • Paraplyen, Rådhuspladsen 16/Vesterbrogade 2 A (1873-74, revet)
  • Jernbanegade 3-5, København (1874, revet)
  • Holbergsgade 14 (1874)
  • Peder Skrams Gade 15 (1874)
  • Rådhuspladsen 14 (1875, revet)
  • Store Kongensgade 63 (1875)
  • Holbergsgade 16 (1876)
  • Frederiksborggade 28-30 (1876)
  • Karens Minde, nå Wagnersvej 19 (1877, cellebygning 1894, senere utvidet)
  • Lægeforeningens Arbejderboliger, Østerbrogade/Nyborggade (1878, revet)
  • Døvstummeskole, Baldersgade (1880, nå Balders Hospital)
  • Tegne- og Kunstindustriskole for Kvinder, H.C. Andersens Boulevard 10 (innviet 1881, fredet)
  • Fasade, Sparekassen for Helsingør og Omegn (1883)
  • Mellem- og Realskole, Klosterstræde, Holbæk (1884–85)
  • Kronprinsesse Louises Asyl, Østerbrogade 57 A (1886, nå Sankt Jakobs Sogns Børnehave)
  • Buerup Kirke (1887)
  • Lillemosegård, Søborg (1887-88, bygget om)
  • Gammelmosehus, Vangede (tegnet 1888, oppført 1892, revet)
  • Den franske Kunstudstillings bygning (1888, revet)
  • Den danske avdeling av Verdensutstillingen i Paris 1889
  • Kunstindustrimuseum, nå H.C. Andersen-slottet, H.C. Andersens Boulevard 22-24 (1892–94)
  • Arrangement av den internasjonale kunstutstilling ved Ny Carlsberg Glyptoteks åpning (1897)
  • G.E.C. Gads bygning, Vimmelskaftet 32 (1897)
  • De Kellerske Anstalter, åndssvakeanstalt i Brejning ved Vejle Fjord (1898-1901, bygget om)
  • Bryggerhus, Ny Carlsberg (1901, etter idéskisse av Carl Jacobsen, fredet 2009)
  • Hovedkontor, avtapningsanstalt, portnerbolig, Carlsberg, Vester Fælledvej 100 (1902-03, bygget om)
  • Dekorative arbeider, bl.a. keramikk for Aluminia (1878)

Prosjekter

Skriftlige arbeider

  • "Bygningskunstens Historie", i: Opfindelsernes Bog, 1877.
  • Den nyere Kunstindustri, 1879.
  • Anti Brandesianske Flyveblade, 1887-88
  • Om Kunstværdi, 1890
  • Nutidsspørgsmaal, 1891-92
  • Nyere Kunstretninger, Vejledning for Besøgende i den internationale Kunstudstilling, 1897
  • Italiens Historie efter Romerrigets Opløsning I-III, 1904-08
  • Den sunde Fornuft, 1910
  • Artikler i bl.a. Industriforeningens Maanedsskrift, i Litteratur og Kritik og i Architekten.

Referanser

  1. ^ a b Kunstindeks Danmark, Kunstindeks Danmark kunstner ID 7896, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Kulturkanonen, Arkitektur» (PDF) (dansk). Kulturministeriet. s. 17–18. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 28. oktober 2015. 

Kilder

  • Kraks Blå Bog 1910
  • Weilbachs Kunstnerleksikon 1994

Eksterne lenker

  • v
  • d
  • r
Arkitektur
Billedkunst
Design og kunsthåndverk
Film
Du skal ære din hustru (Carl Th. Dreyer· Vredens dag (Carl Th. Dreyer· Ditte Menneskebarn (Bjarne Henning-Jensen· Soldaten og Jenny (Johan Jacobsen· Sult (Henning Carlsen· Bennys badekar (Jannik Hastrup og Flemming Quist Møller· Matador (Erik Balling· Kunnskapens tre (Nils Malmros· Babettes gjestebud (Gabriel Axel· Pelle Erobreren (Bille August· Festen (Thomas Vinterberg· Idiotene (Lars von Trier)
Litteratur
Enkeltverk
Lyrikk-
antologi
Folkevise (Ebbe Skammelsøn) · Folkevise (Germand Gladensvend) · «Sorrig og glæde de vandre til hobe» (Thomas Kingo) · «Den yndigste Rose er funden» (H.A. Brorson) · «Til Siælen» (Johs. Ewald) · «Indvielsen» (Schack von Staffeldt) · «Hakon Jarls Død eller Christendommens Indførsel i Norge» (Adam Oehlenschläger) · «De levendes Land» (N.F.S. Grundtvig) · «Rosa unica» (Christian Winther) · «Paa Sneen» (Emil Aarestrup) · «Jeg hører i Natten den vuggende Lyd» (Holger Drachmann) · «Ekbatana» (Sophus Claussen) · «Aften (Stille, Hjerte, Sol gaar ned)» (Jeppe Aakjær) · «Den danske Sommer» (Thøger Larsen) · «Det er Knud, som er død» (Tom Kristensen) · «Læren om staten» (Jens August Schade) · «det underste land» (Gustaf Munch-Petersen) · «Anubis» (Thorkild Bjørnvig) · «Regnmaaleren» (Ole Sarvig) · «Øjeblik» (Morten Nielsen) · «Sidenius i Esbjerg» (Frank Jæger) · «Myggesang» (Ivan Malinowski) · «Personen på toppen» (Per Højholt) · «Violinbyggernes by» (Henrik Nordbrandt)
Musikk
Kunstmusikk
Holger Danske (F.L.Æ. Kunzen) · Otte morgensange og Syv aftensange (C.E.F. Weyse) · Tre galopper: Telegraph-Galop, «Champagnegaloppen» og Kjöbenhavns Jernbane-Damp-Galop (H.C. Lumbye) · «Elverskud» (Niels W. Gade) · Vølvens Spaadom (J.P.E. Hartmann) · «Drot og marsk» (Peter Heise) · Maskarade (Carl Nielsen) · Symfoni nr. 4 Det Uudslukkelige (Carl Nielsen) · Antikrist (Rued Langgaard) · Symfoni nr. 3 (Per Nørgård) · Symfoni-Antifoni (Pelle Gudmundsen-Holmgreen) · Høyskolesanger–Sangantologi: «Den signede dag med fryd vi ser» (C.E.F. Weyse)/(N.F.S. Grundtvig) · «Det var en lørdag aften» folkevise, gjendiktet av Svend Grundtvig · «En yndig og frydefuld sommertid»  · «Vi sletternes sønner» (Carl Nielsen)/(Ludvig Holstein) · «Jens Vejmand» (Carl Nielsen)/(Jeppe Aakjær) · «Det er hvidt herude» (Thomas Laub)/(St.St. Blicher)

«Danmark, nu blunder den lyse nat» – (Oluf Ring)/(Thøger Larsen) · «Danmark, mit Fædreland» (Poul Schierbeck)/(H.C. Andersen) · «Jeg ser de bøgelyse øer» (Thorvald Aagaard)/ (L.C. Nielsen) · «Du gav os de blomster, som lyste imod os» (Otto Mortensen)/ (Helge Rode) · «Septembers himmel er så blå» (Otto Mortensen)/(Alex Garff) ·

«Vi elsker vort land» (P.E. Lange-Müller)/(Shu-bi-dua)/(Holger Drachmann)
Populærmusikk
Et utvalg av 12 sanger (Kai Normann Andersen· Dansk Guldalderjazz Vol. 1–4 · The Savage Rose (Savage Rose· Værsgo (Kim Larsen· Svantes Viser (Benny Andersen og Povl Dissing)  · Live sådan (Gasolin’)  · Supertanker (Kliché)  · Tidens Tern (C.V. Jørgensen)  · Stjerne til støv (Sebastian)  · Aura (Palle Mikkelborg med Miles Davis)  · Nærmest lykkelig (tv·2)  · Evergreens (sangantologi)  · «Solitudevej» (Sven Gyldmark/Poeten Elga Olga Svendsen)  ·

«Er du dus med himlens fugle» (Sven Gyldmark, Erik Leth og Poul Reichhardt)  · «Heksedans (her kommer mutter med kost og spand)» (Vidar Sandbeck, Peter Mynte og Raquel Rastenni)  · «To lys på et bord» (Bjarne Hoyer, Ida From og Otto Brandenburg)  · «Dansevise» (Otto Helge Francker, Sejr Volmer-Sørensen, Grethe Ingmann og Jørgen Ingmann)  · «Duerne flyver» (Bent Fabricius-Bjerre, Klaus Rifbjerg og Cæsar)  · «Så længe jeg lever» (John Mogensen)  · «Smuk og dejlig» (Anne Linnet ogShit & Chanel)  · «Under Bøgen» (Peter A.G. Nielsen / Gnags)  · «Danmark» (Shu-bi-dua)  · «Danse i måneskin» (Frans Bak, Per Nielsen, Trine Dyrholm & Moonlighters)  ·

«Kald det kærlighed» (Lars Lilholt / Lars Lilholt Band)  ·
Scenekunst
Jeppe på Bjerget (Ludvig Holberg)  · Aladdin, eller Den forunderlige Lampe (Adam Oehlenschläger)  ·

Sylfiden (August Bournonville og Herman Severin Løvenskiold)  · Indenfor Murene (Henri Nathansen)  · Ordet (Kaj Munk)  · Anna Sophie Hedvig (Kjeld Abell)  ·

4 revynumre: «Man binder os på mund og hånd» (Liva Weel), «Skolekammerater» (Kellerdirk), «Brevet til Bulganin» (Osvald Helmuth), «Fingernummeret» (Dirch Passer)  · Etudes (Harald Lander og Knudåge Riisager)  · Enetime (Flemming Flindt og Georges Delerue)  · Julemandshæren (Solvognen)  · Sort Sol live, Carlton og Wurst (Sort Sol)  · Majonæse (Jess Ørnsbo)
Barnekanon
Kanonutvalget (arkitektur): Lone Wiggers · Carsten Juel-Christiansen · Malene Hauxner · Lars Juel Thiis · Kent Martinussen (billedkunst): Hein Heinsen · Hans Edvard Nørregård-Nielsen · Bente Scavenius · Bjørn Nørgaard · Sophia Kalkau (design og kunsthåndverk): Merete Ahnfeldt-Mollerup · Ursula Munch-Petersen · Louise Campbell · Erik Magnussen · Astrid Krogh (film): Susanne Bier · Jacob Neiiendam · Vinca Wiedemann · Tivi Magnusson · Ole Michelsen (litteratur): Finn Hauberg Mortensen · Erik A. Nielsen · Mette Winge · Claes Kastholm Hansen · Jens Christian Grøndahl (musikk): Per Erik Veng · Jørgen I. Jensen · Torben Bille · Inger Sørensen · Henrik Marstal (scenekunst): Flemming Enevold · Karen-Maria Bille · Jokum Rohde · Sonja Richter · Erik Aschengreen
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store Danske Encyklopædi · Dansk biografisk leksikon · Kunstindeks Danmark · Geni · VIAF · GND · LCCN · ULAN