Den lille havfrue

«Den lille havfrue» har flere betydninger.
Den lille havfrue. Illustrasjon av Vilhelm Pedersen (1820–1859), kjent for sine mange tegninger til H.C. Andersens eventyr.

Den lille havfrue eller Den lille havfruen er tittelen på og hovedpersonen i et eventyr skrevet av den danske dikteren H.C. Andersen. Eventyret handler om en havfrue som forelsker seg i et menneske, men som dør i forsøket på å vinne hans kjærlighet. Historien ble første gang utgitt som Den lille Havfrue i 1837 og har siden blitt oversatt til en lang rekke språk og kommet i en mengde versjoner.

Handling

Den lille Havfrue er et romantisk eventyr fortalt i et muntlig språk med rike beskrivelser og sammenlikninger. Hovedpersonen er en liten havfrue som lever på havets bunn som den yngste av havkongens seks døtre. Som 15-åring får hun svømme opp til overflaten og der forelsker hun seg i en vakker prins som seiler forbi. Skipet med prinsen forliser i en storm, og havfruen redder ham fra å drukne. Den lille havfruen selger så sin stemme, «den skjønneste stemmen av alle stemmer på jorden og i havet», for å få «de nydeligste små, hvite ben,en liten pike kunne ha» istedenfor fiskehalen sin. Bare slik kunne hun gifte seg med prinsen og dermed få en udødelig sjel. Betingelsen for udødelighet er imidlertid prinsens kjærlighet, men han velger en annen, og da havfruen på hans bryllupsnatt får vite at den eneste måten å redde seg selv på er å drepe ham, velger hun istedet sin egen død. Havfruen styrter seg i bølgene og blir forvandlet til havskum, for deretter å bli en luftånd som etter 300 år kan få en sjel og et evig liv.

Grunnlaget for historien stammer fra forestillingene om undinene, kvinnelige bølgeånder i middelalderens folketro. Ifølge den sveitsiske naturlegen Paracelsus (1493–1541) kunne en undine få en udødelig sjel hvis hun giftet seg med et menneske. Dette ble senere motiv i mange fortellinger, blant annet i den tyske dikteren Friedrich Heinrich Karl Fouqués eventyr Undine fra 1811.

Kunst inspirert av eventyret

H.C. Andersens eventyr har inspirert en rekke kunstnere. I 1909 kom balletten Den lille Havfrue med musikk av den danske komponisten Fini Henriques. Mest kjent er likevel billedhuggeren Edvard Eriksens statue Den lille havfrue fra 1913. Den er plassert som en hyllest til eventyrdikteren i vannkanten på Langelinie i København. Statuen er tross sin lille størrelse blitt et kjennemerke for byen og en turistattraksjon for besøkende.

I 1989 presenterte også det amerikanske Walt Disney Company Den lille havfruen (originaltittel: The Little Mermaid) en bearbeidet tegnefilmmusikal av eventyret som heldigvis endte med en lykkelig slutt. Den har fått to oppfølgere: Den lille havfruen II – Havets hemmelighet (2000) og Den lille havfruen: Fortellingen om Ariel (2008). Forut for disse kom TV-serien Den lille havfruen som gikk fra 1992 til 1994, og som handler om Ariels liv før handlingen i den første filmen. Disney avviker, som i alle sine filmatiseringer av eventyr, mye fra det originale eventyret og det er i dag Disneys versjon de fleste barn kjenner til.

Den lille havfruen Ariel i Disneys tegnede utgave er i dag en verdenskjent skikkelse i selskapets store galleri av kommersielle tegnefilmfigurer.

Se også

  • Balletten Den lille havfrue fra 1909
  • Statuen Den lille havfrue fra 1913
  • Tegnefilmen Den lille havfrue fra 1989
  • Fabelvesenet havfrue

Kulturkanonen

Den lille havfrue er tatt opp i den danske kulturkanonen.[1]

Referanser

  1. ^ «Kulturkanonen, Litteratur, Den lille havfrue» (PDF) (dansk). Kulturministeriet. s. 114–115. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 29. oktober 2015. 

Eksterne lenker

  • (en) The Little Mermaid – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (da) Eventyret Den lille Havfrue i originalutgave fra 1837
  • (da) Om eventyret


  • v
  • d
  • r
Arkitektur
Billedkunst
Design og kunsthåndverk
Film
Du skal ære din hustru (Carl Th. Dreyer· Vredens dag (Carl Th. Dreyer· Ditte Menneskebarn (Bjarne Henning-Jensen· Soldaten og Jenny (Johan Jacobsen· Sult (Henning Carlsen· Bennys badekar (Jannik Hastrup og Flemming Quist Møller· Matador (Erik Balling· Kunnskapens tre (Nils Malmros· Babettes gjestebud (Gabriel Axel· Pelle Erobreren (Bille August· Festen (Thomas Vinterberg· Idiotene (Lars von Trier)
Litteratur
Enkeltverk
Lyrikk-
antologi
Folkevise (Ebbe Skammelsøn) · Folkevise (Germand Gladensvend) · «Sorrig og glæde de vandre til hobe» (Thomas Kingo) · «Den yndigste Rose er funden» (H.A. Brorson) · «Til Siælen» (Johs. Ewald) · «Indvielsen» (Schack von Staffeldt) · «Hakon Jarls Død eller Christendommens Indførsel i Norge» (Adam Oehlenschläger) · «De levendes Land» (N.F.S. Grundtvig) · «Rosa unica» (Christian Winther) · «Paa Sneen» (Emil Aarestrup) · «Jeg hører i Natten den vuggende Lyd» (Holger Drachmann) · «Ekbatana» (Sophus Claussen) · «Aften (Stille, Hjerte, Sol gaar ned)» (Jeppe Aakjær) · «Den danske Sommer» (Thøger Larsen) · «Det er Knud, som er død» (Tom Kristensen) · «Læren om staten» (Jens August Schade) · «det underste land» (Gustaf Munch-Petersen) · «Anubis» (Thorkild Bjørnvig) · «Regnmaaleren» (Ole Sarvig) · «Øjeblik» (Morten Nielsen) · «Sidenius i Esbjerg» (Frank Jæger) · «Myggesang» (Ivan Malinowski) · «Personen på toppen» (Per Højholt) · «Violinbyggernes by» (Henrik Nordbrandt)
Musikk
Kunstmusikk
Holger Danske (F.L.Æ. Kunzen) · Otte morgensange og Syv aftensange (C.E.F. Weyse) · Tre galopper: Telegraph-Galop, «Champagnegaloppen» og Kjöbenhavns Jernbane-Damp-Galop (H.C. Lumbye) · «Elverskud» (Niels W. Gade) · Vølvens Spaadom (J.P.E. Hartmann) · «Drot og marsk» (Peter Heise) · Maskarade (Carl Nielsen) · Symfoni nr. 4 Det Uudslukkelige (Carl Nielsen) · Antikrist (Rued Langgaard) · Symfoni nr. 3 (Per Nørgård) · Symfoni-Antifoni (Pelle Gudmundsen-Holmgreen) · Høyskolesanger–Sangantologi: «Den signede dag med fryd vi ser» (C.E.F. Weyse)/(N.F.S. Grundtvig) · «Det var en lørdag aften» folkevise, gjendiktet av Svend Grundtvig · «En yndig og frydefuld sommertid»  · «Vi sletternes sønner» (Carl Nielsen)/(Ludvig Holstein) · «Jens Vejmand» (Carl Nielsen)/(Jeppe Aakjær) · «Det er hvidt herude» (Thomas Laub)/(St.St. Blicher)

«Danmark, nu blunder den lyse nat» – (Oluf Ring)/(Thøger Larsen) · «Danmark, mit Fædreland» (Poul Schierbeck)/(H.C. Andersen) · «Jeg ser de bøgelyse øer» (Thorvald Aagaard)/ (L.C. Nielsen) · «Du gav os de blomster, som lyste imod os» (Otto Mortensen)/ (Helge Rode) · «Septembers himmel er så blå» (Otto Mortensen)/(Alex Garff) ·

«Vi elsker vort land» (P.E. Lange-Müller)/(Shu-bi-dua)/(Holger Drachmann)
Populærmusikk
Et utvalg av 12 sanger (Kai Normann Andersen· Dansk Guldalderjazz Vol. 1–4 · The Savage Rose (Savage Rose· Værsgo (Kim Larsen· Svantes Viser (Benny Andersen og Povl Dissing)  · Live sådan (Gasolin’)  · Supertanker (Kliché)  · Tidens Tern (C.V. Jørgensen)  · Stjerne til støv (Sebastian)  · Aura (Palle Mikkelborg med Miles Davis)  · Nærmest lykkelig (tv·2)  · Evergreens (sangantologi)  · «Solitudevej» (Sven Gyldmark/Poeten Elga Olga Svendsen)  ·

«Er du dus med himlens fugle» (Sven Gyldmark, Erik Leth og Poul Reichhardt)  · «Heksedans (her kommer mutter med kost og spand)» (Vidar Sandbeck, Peter Mynte og Raquel Rastenni)  · «To lys på et bord» (Bjarne Hoyer, Ida From og Otto Brandenburg)  · «Dansevise» (Otto Helge Francker, Sejr Volmer-Sørensen, Grethe Ingmann og Jørgen Ingmann)  · «Duerne flyver» (Bent Fabricius-Bjerre, Klaus Rifbjerg og Cæsar)  · «Så længe jeg lever» (John Mogensen)  · «Smuk og dejlig» (Anne Linnet ogShit & Chanel)  · «Under Bøgen» (Peter A.G. Nielsen / Gnags)  · «Danmark» (Shu-bi-dua)  · «Danse i måneskin» (Frans Bak, Per Nielsen, Trine Dyrholm & Moonlighters)  ·

«Kald det kærlighed» (Lars Lilholt / Lars Lilholt Band)  ·
Scenekunst
Jeppe på Bjerget (Ludvig Holberg)  · Aladdin, eller Den forunderlige Lampe (Adam Oehlenschläger)  ·

Sylfiden (August Bournonville og Herman Severin Løvenskiold)  · Indenfor Murene (Henri Nathansen)  · Ordet (Kaj Munk)  · Anna Sophie Hedvig (Kjeld Abell)  ·

4 revynumre: «Man binder os på mund og hånd» (Liva Weel), «Skolekammerater» (Kellerdirk), «Brevet til Bulganin» (Osvald Helmuth), «Fingernummeret» (Dirch Passer)  · Etudes (Harald Lander og Knudåge Riisager)  · Enetime (Flemming Flindt og Georges Delerue)  · Julemandshæren (Solvognen)  · Sort Sol live, Carlton og Wurst (Sort Sol)  · Majonæse (Jess Ørnsbo)
Barnekanon
Kanonutvalget (arkitektur): Lone Wiggers · Carsten Juel-Christiansen · Malene Hauxner · Lars Juel Thiis · Kent Martinussen (billedkunst): Hein Heinsen · Hans Edvard Nørregård-Nielsen · Bente Scavenius · Bjørn Nørgaard · Sophia Kalkau (design og kunsthåndverk): Merete Ahnfeldt-Mollerup · Ursula Munch-Petersen · Louise Campbell · Erik Magnussen · Astrid Krogh (film): Susanne Bier · Jacob Neiiendam · Vinca Wiedemann · Tivi Magnusson · Ole Michelsen (litteratur): Finn Hauberg Mortensen · Erik A. Nielsen · Mette Winge · Claes Kastholm Hansen · Jens Christian Grøndahl (musikk): Per Erik Veng · Jørgen I. Jensen · Torben Bille · Inger Sørensen · Henrik Marstal (scenekunst): Flemming Enevold · Karen-Maria Bille · Jokum Rohde · Sonja Richter · Erik Aschengreen
Oppslagsverk/autoritetsdata
GND · BNF · BNF (data)