Rangkrone

Rangkrone er et verdighetstegn, som kan brukes på hodet, eller en grafisk utformet figur med eller uten symbolisering av noen bestemt sosial verdighet. Også pave-, keiser- og kongekrone kan kalles rangkrone, men det er vanligere å bruke «rangkrone» om en krone som betegner en verdighet rangert lavere enn monark og lignende.

Betegnelsen åpen krone blir brukt på samme figur som rangkrone, når denne er en krone uten bøyler.

Opprinnelse

Fra den europeiske antikken og mange kulturer rundt om i verden kjennes forskjellige typer verdighetstegn til å bære på hodet, så som kranser av planter og kvister, bånd, snorer, tøy- eller metallringer, turbaner, luer, hatter og lignende. Vi kan snakke om verdighetstegn når formålet med slik hodepynt er å markere en bestemt samfunnsmessig, religiøs eller lignende posisjon.

Også kroner kan være av mange slag, men denne betegnelsen brukes fortrinnsvis når hodepynten består av en metallring med oppstikkende elementer som spisser, tårn, blader og/eller bøyler.

Adelskroner og lignende

Med rangkroner menes idag ofte de spesielle typer kroner som er brukt av adelige eller tilsvarende rangerte personer. Rangkrone kan være brukt under monarkers kroninger (i nyere tid bare i England), men mer vanlig er som grafiske figurer på gjenstander, dokumenter, over navnebokstaver (monogram) og i våpenskjold.

Utforming

Rangkroner er vanligvis satt sammen av nederst en kronring, med eller uten edelstener, og fra denne kronringen kommer opp tre eller flere spisser, blader, perler eller lignende. Rangkroner er normalt gullfarget, edelstenene kan være i farger og perlene hvite. For fyrster og andre i de øverste rangklasser, finnes kronetyper med bøyler som går opp fra kronringens blader, er bøyde innover og samlet i et toppunkt med en «globe», perle eller lignende.

Kronringen kan være besatt med juveler og bladene formet som blad fra jordbærplanten eller kløverblad. Det kan være spisser med perler på toppen i stedet for bladene eller mellom bladene. Noen rangkroner er formet som kronring med store perler oppe på kronringen.

I de fysiske rangkronene, til å ha på hodet, er det normalt en skinn- eller tøyring på nederste kant av kronringen, nærmest hodet. Inne i kronringen, og noe opp fra den, er det en pull eller hatt som kan være i fargene purpur, rødt eller blått.

I de forskjellige landene brukes noe forskjellige utforminger av kronene for de enkelte kategorier kongelige og adelige personer. I monarkier har oftest monark og ektefelle kongekroner med bøyler, andre kongelige kan f.eks. ha færre bøyler eller bare spisser som i den norske og svenske kronprinskronen. Rangkroner med varierende antall blader fra kronringen, brukes av adelige med titler som hertug, greve (f.eks. Wedel Jarlsberg), markgreve («marki»), friherre og baron (f.eks. Ludvig Holberg), samt av adelige uten tittel (f.eks. Tordenskiold).

Moderne utformede modeller for rangkronene til den tidligere dansk-norske adelen og folk med tilsvarende rang:

• 
  Hertug (ikke brukt i Norge)
• 
  Markgreve (tittel brukt to ganger i Norge)
• 
  Grevekrone med ni takker
• 
  Baronkrone med syv takker
• 
  Ubetitlet adel med fem takker

Rangkroner som er brukt i Norge:

• 
  Krone med spisse takker på skjold og midterste hjelm for kongebarna Gyldenløve og deres etterkommere
• 
  Grevekrone med ni takker over skjold på Wedel Jarlsbergs gravkammer
• 
  Ni takker på krone for baroniet Rosendal
• 
  Hjelmkrone med fem takker i slektsvåpenet til Stockfleth
• 
  Adelskrone med fem synlige takker over skjoldet til Treschow på inngangsport
• 
  Ni takker på rangkrone som etatsråd på gravskjoldet til Jørgen von Cappelen
• 
  Fem takker på rangkrone som major på skjoldet til Christian von Bärnholdt
• 
  Dekorativ femtakket rangkrone på alliansevåpenet Deichmann-Rasch

Rangkroner brukt av andre

I Norge har rangkroner også vært brukt av personer som ikke er adelige. Særlig fra 1700-tallet finner vi en del eksempler på monogrammer på drikkeglass, metallgjenstander og i segl der embetsmenn, byborgere som handelsfolk og håndverkere, dessuten noen bondelensmenn og andre bønder har rangkroner over monogrammene sine. På Grunnloven av 17. mai 1814 er det personlige segl som viser eierens monogram under rangkrone for bl.a. bonde Christopher Borgersen Hoen, bonde Syvert Amundsen Eeg, skipper og underoffiser Peder Johnsen og kvartermester Petter Johnsen Ertzgaard.

I noen norske kommunevåpen finnes åpne kroner av type som i utforming ligner rangkroner (dvs uten bøyler), men som symboliserer konger fra middelalderen, f.eks. Hordalands og Vestfolds fylkesvåpen samt Hol kommune. Noen norske slektsvåpen har lignende kronefigurer, så som Broch, Caspary, Hagerup og Ruge.

Rangkroner ses også i segl fra håndverkerlaug, f.eks. bakerlaugene i Bergen, Oslo (Christiania) og Trondheim som iallfall fra 1600-tallet har en krone plassert på toppen av en kringle. Tilsvarende segl kjennes fra Danmark og Sverige.

En egen type rangkroner er de såkalte murkroner, skipskroner, palisadekroner, vingekroner med flere som brukes på våpenskjold for å markere at de er for byer, andre kommuner, institusjoner, avdelinger i sjø- eller luftforsvaret m.m.

Fra Sør-Europa under antikken kjennes mynter og andre avbildninger av hoder til konger og keisere med en pannering som det stikker trekantede spisser opp fra. Denne kronetypen symboliserer solstråler («sol invictus») og skal vise monarkens høye status, kraft og makt.

Se også

• Krone (hodebekledning)

Litteratur

• Oluf Kolsrud: «Handverkarlags-segl fraa Oslo og Christiania», tidsskriftet St. Hallvard, Kristiania 1915
• Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955 (med eksempler på rangkroner i våpenskjold fra segl)
• Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag Oslo 1976)(fargebilder av rangkroner på skjoldene til Løvenskiold og Wedel Jarlsberg)
• Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
• Hans Cappelen og Knut Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987 med tilleggshefte 1988
• Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, (Trondheim 1990)
• Hans Cappelen: «Monogramsegl og slektspapirer fra Grenland», Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind 35, Oslo 1995, side 66-79 (rangkroner også brukt av personer utenfor rangforordningene)
• Stortinget: Grunnlovsjubileet 1814-2014 - Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814,Oslo 2014. ISBN 978-82-991819-4-5 (faksimileutgave som viser eidsvollsmennenes segl)
• Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med bilder og beskrivelser av alle eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814, samt med artikler: «Om bruk av segl i Norge» (av Anders Bjønnes) og «Hva seglene på Grunnloven kan vise oss» (av Hans Cappelen).

Utenlandsk

• Poul Bredo Grandjean: Dansk Heraldik, København 1919 (om dansk adelsheraldikk), side 205-212
• Nils G. Bartholdy: «Adelsbegrebet under den ældre enevælde – sammenhengen med privilegier og rang i tiden 1660-1730», (dansk) Historisk Tidsskrift, 12. række bind V hæfte 3, København 1971 (med omtale av bestemmelser om rangkroner i privilegiene)
• Carl-Alexander von Volborth: Alverdens heraldik i farver, Politikens Forlag, København 1972 (oversatt av Sven Tito Achen)
• Sven Tito Achen: Danske adelsvåbener, København 1973 (med avbildninger også av noen norske våpen med rangkroner)
• Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
• Nils G. Bartholdy: «Rangkroner og -hjelme under den ældre dansk-norske enevælde», Heraldisk Tidsskrift, 41/9-22, København 1980
• Carl Alex. von Volborth: Heraldry – Customs, Rules and Styles, Dorset 1981
• Jan Raneke: Svensk adelsheraldik, Malmö 1990
• Magnus Bäckmark og Jesper Wasling: Heraldiken i Sverige,Lund 2001