Kors

Gammelt kors
Dekorativ korstegning på en eldre svensk runestein.
Foto: Nordisk familjebok
Plusstegn
Plusstegn som rettvinklet, likearmet kors ble matematisk symbol for addisjon på 1400- og 1500-tallet. Tegnet kan ha utviklet seg som en forenkling av et (latin for «og»).
Krsitent kors
Kors i ulike formvarianter er hovedsymbol i kristendommen, som tegn på Jesus Kristus, korsfestelsen, de troendes frelse, døden, kirken og mye annet.

Kors (latin crux) er en grafisk figur der to linjer krysser hverandre, vanligvis i rett vinkel. Kors er også gjenstander med denne formen og bilder av den. Korstegn brukes særlig som matematisk symbol for addisjon og positivt fortegn. En kors- eller T-formet marterpæl ble også brukt som tortur- og henrettelsesinstrument da Jesus fra Nasaret ble korsfestet.[1][2][3][4] Korsformen har siden gradvis blitt hovedsymbol i kristendommen og kirken. Kors i en mengde enkle og forseggjorte formvarianter brukes som symbol i kirkekunst og andre steder samt som figur i mønstre, dekorasjoner, skrifttegn, flagg, våpenskjold, logoer, bumerker og andre kjennetegn.

Bakgrunn

Et utvalg korsfigurer fra oldtida. Illustrasjon fra Curious Myths of the Middle Ages (1868) Et utvalg korsfigurer fra oldtida. Illustrasjon fra Curious Myths of the Middle Ages (1868)
Et utvalg korsfigurer fra oldtida. Illustrasjon fra Curious Myths of the Middle Ages (1868)
Formvarianter av kristne kors. Illustrasjon fra Lexikon der gesamten Technik (1904)

Oldtid

Korsets opprinnelse er omdiskutert. Kors er et ganske enkelt tegn, så det er ikke overraskende at folk mange steder gjennom historien har gjengitt det både som en enkel strekfigur og som mer forseggjorte og fantasirike avbildninger. Korset er brukt som et magisk symbol, i vestlig kultur har det ofte en religiøs tilknytning, og noen har ansett at korsfiguren bringer hell og lykke.

Korset har vært et symbol som har blitt brukt i mange kulturer gjennom hele historien. Avbildninger fra steinalderen viser en form for kors. Det ble brukt av mange av oldtidens kulturfolk, og kanskje er det gamle Egypt mest kjent i så måte. Korssymboler av mange forskjellige typer er kjent i Midtøsten, antikkens Hellas, Romerriket, Asia og Amerika i førkolumbisk tid.

Korset har blitt tillagt forskjellige betydninger, for eksempel har det blitt sett på som et symbol på årstidene eller himmelretningene, eller som fallos.

Korsformet plusstegn og annet

Plusstegn som rettvinklet, likearmet kors eller kryss skal ha blitt tatt i bruk som matematisk symbol for addisjon og positivt fortegn på 1400- og 1500-tallet. Tegnet kan ha utviklet seg som en forenkling av det latinske et («og»), på samme måte som ligaturen & (ampersand).

Skråstilt kors kalles ofte kryss og brukes ofte som en grafisk markering.

Kristne kors

Korshøyden i Litauen med over 100 000 kors

I dag er korsformen det vanligste symbolet innen kristendommen. Som romersk henrettelsesinstrument ble korsformet marterpæl tegn på Jesu korsfestelse, lidelse og offerdød slik evangeliene i Bibelen forteller.[1][2][3][4] Under keiser Konstantin den store ble kors tegn på seier og frelse og etter hvert vanlig på gravminner og annet. Kors brukes i en mengde sammenhenger og formvarianter som kristent symbol på døden, Jesus Kristus, kirken, frelsen og mye annet, blant annet på og i kirker, i nordiske nasjonalflagg og som anheng på halskjeder.

Heraldiske kors

Kors i forskjellige former er en av de vanligste figurer i europeiske våpenskjold. Det inngår i mange norske kommunevåpen: Rogaland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker, samt blant annet kommunene Hjelmeland, Klepp, Krødsherad, Kråkerøy, Oppdal, Rennebu, Valle og Verdal. Korsformer er det blant annet i de norske slektsvåpnene Christie, Hagerup, Haneborg, Leganger, Manthey, Meidell, Nannestad, Nilson, Saxe, Smith-Petersen og von Trepka. Det er også en rekke korsformer i bumerker fra norske bønder gjennom århundrene.

Korsformer i norske fylkes- og kommunevåpen

  • Fylkesvåpen for Rogaland (godkjent 1974): steinkors med spiss fot (det fins flere slike i Rogaland).
    Fylkesvåpen for Rogaland (godkjent 1974): steinkors med spiss fot (det fins flere slike i Rogaland).
  • Nord-Trøndelag (1957): «På sølv bunn et gull utbøyet kors». Ifølge Heimskringla skjoldmotiv for Olav den hellige på Stiklestad 1030.
    Nord-Trøndelag (1957): «På sølv bunn et gull utbøyet kors». Ifølge Heimskringla skjoldmotiv for Olav den hellige på Stiklestad 1030.
  • Sør-Trøndelag: «to korslagte røde økser belagt med en rød korsstav.» Olav den helliges merke og erkebiskopens verdighetstegn fra Gaute Ivarssons selg.
    Sør-Trøndelag: «to korslagte røde økser belagt med en rød korsstav.» Olav den helliges merke og erkebiskopens verdighetstegn fra Gaute Ivarssons selg.
  • Kommunevåpen for Askvoll (godkjent 1990): «På grøn grunn ein utskrådd gjennombora sølv kross.» Motiv etter steinkorset i Korssund.
    Kommunevåpen for Askvoll (godkjent 1990): «På grøn grunn ein utskrådd gjennombora sølv kross.» Motiv etter steinkorset i Korssund.
  • Gran (2010): «I rødt to gull spisser som ender i kløverbladkors.»
    Gran (2010): «I rødt to gull spisser som ender i kløverbladkors.»
  • Gulen (1990): «På blå grunn to utbøygde sølv krossar.» symboliserer steinkorsene i Eivindvik.
    Gulen (1990): «På blå grunn to utbøygde sølv krossar.» symboliserer steinkorsene i Eivindvik.
  • Hjelmeland (1981): «På rød grunn et gull andreaskors lagd med trilling strenger.»
    Hjelmeland (1981): «På rød grunn et gull andreaskors lagd med trilling strenger.»
  • Klepp (2010): «På blå botn ein svevande, utskrådd gul kross.»
    Klepp (2010): «På blå botn ein svevande, utskrådd gul kross.»
  • Jølster (1983): «På raud grunn ein gull liljekross.» Motiv fra Audun Hugleikssons våpenskjold.
    Jølster (1983): «På raud grunn ein gull liljekross.» Motiv fra Audun Hugleikssons våpenskjold.
  • Krødsherad (2010): «I blått et gull Andreaskors.»
    Krødsherad (2010): «I blått et gull Andreaskors.»
  • Kråkerøy (1961): «På blå bunn et omvendt sølv gaffelkors» for beliggenheten mellom Østerelva og Vesterelva.
    Kråkerøy (1961): «På blå bunn et omvendt sølv gaffelkors» for beliggenheten mellom Østerelva og Vesterelva.
  • Leirfjord (2010): «I gull et grønt grenkors.»
    Leirfjord (2010): «I gull et grønt grenkors.»
  • Midtre Gauldal (2010): «I grønt tre sølv kors samlet i form av et gaffelkors.»
    Midtre Gauldal (2010): «I grønt tre sølv kors samlet i form av et gaffelkors.»
  • Gol (1985):«På gull grunn tre opprette svarte lyklar med skjegget ned, to over ein.» Motiv fra nøkkel med korsdekor fra Gol stavkirke.
    Gol (1985):«På gull grunn tre opprette svarte lyklar med skjegget ned, to over ein.» Motiv fra nøkkel med korsdekor fra Gol stavkirke.
  • Oppdal (1983): «I blått tre motstøtende sølv spisser i form av et gaffelkors» for veiene fra Dovrefjell, Nordmøre og Trondheim.
    Oppdal (1983): «I blått tre motstøtende sølv spisser i form av et gaffelkors» for veiene fra Dovrefjell, Nordmøre og Trondheim.
  • Overhalla (1989): «I gull sju røde kors som danner en sirkel,» Motiv fra segl for Håkon Magnusson 1344.
    Overhalla (1989): «I gull sju røde kors som danner en sirkel,» Motiv fra segl for Håkon Magnusson 1344.
  • Rennebu (2010): «I gull ein svevande omvend raud gaffelkross.»
    Rennebu (2010): «I gull ein svevande omvend raud gaffelkross.»
  • Røyrvik (1989):«I blått et korset sølv kors.» Dekorkors fra før-samiske funn, trolig tegn for himmelretningene.
    Røyrvik (1989):«I blått et korset sølv kors.» Dekorkors fra før-samiske funn, trolig tegn for himmelretningene.
  • Torsken (2010): «I svart et gull ankerkors.»
    Torsken (2010): «I svart et gull ankerkors.»
  • Tjeldsund (2010): «I sølv et blått Antonius-kors.»
    Tjeldsund (2010): «I sølv et blått Antonius-kors.»
  • Valle (1984): «På raud botn fem Andreaskrossar i gull.» Motiv etter gammel kirkedekor.
    Valle (1984): «På raud botn fem Andreaskrossar i gull.» Motiv etter gammel kirkedekor.
  • Verdal (1972): «På rød bunn et gull kors, utbøyd og tilspisset.»
    Verdal (1972): «På rød bunn et gull kors, utbøyd og tilspisset.»
  • Vestby (1982): «I rødt tre gull kløverblad-kors, to over ett» for sognene Vestby, Garder og Såner og havnene Emmerstad, Kjøvangen og Sonskilen.
    Vestby (1982): «I rødt tre gull kløverblad-kors, to over ett» for sognene Vestby, Garder og Såner og havnene Emmerstad, Kjøvangen og Sonskilen.

Forskjellige kors (utvalg)

Taukors

Taukorset
Taukorset

Taukors, egyptisk kors, T-kors og antoniuskors er et symbol formet som en T (tau); det består av en loddrett strek med en kortere, vannrett strek på toppen. Ifølge den kristne tradisjon skal dette være den form for kors som det er mest sannsynlig at Jesus ble korsfestet på. Taukors forekommer i gamle kristne framstillinger, men brukes lite i dag. Taukorset blir også brukt som symbol for nattverden. Eremitten Antonius den store som levde i Egypt på 300-tallet, skal ha fordrevet demoner ved hjelp av et tau- eller antoniuskors.[trenger referanse]

Andreaskors

Andreaskors
Andreaskors

Andreaskors består av to like lange diagonaler som krysser hverandre på midten, som en 'X'. Korset har navn etter apostelen Andreas, som ifølge tradisjonen skal ha blitt korsfestet på et slikt kors. Andreaskorset finnes i Skottlands flagg. I Norge brukes Andreaskorset som et faresymbol på kjemikalier.

Gresk kors

Gresk kors
Gresk kors

Gresk kors består av to like lange streker, en vertikal og en horisontal, som krysser hverandre på midten (som et plusstegn, '+'). Det er den vanligste formen for kors innen østlig kristendom. Det greske korset finnes i Hellas' flagg og i Sveits' flagg med Røde Kors-flagget som en avledet form.

Latinsk kors

Latinsk kors
Latinsk kors

Latinsk kors har en vertikal del som er lengre enn del horisontale. 1/3 av vertikalen stikker ovenfor horisontalen, og denne delen er like lang som hver av de horisontale armene, mens den nedre delen er dobbelt så lang. Det latinske korset er den dominerende korsform for å symbolisere kristendom, men ortodokse kirkesamfunn bruker dette korset med tillegg av skråstilt del under den horisontale.

Enkelt, nakent kors er vanlig dekor og symbol innen mange protestantiske retninger, til forskjell fra den katolske, evangelisk-lutherske, ortodokse og anglikanske kirken som også bruker krusifikser, kors med corpus (Jesu kropp).

Ortodoks kors

Russisk kors
Russisk kors

Et ortodoks kors (også kalt russisk-ortodoks kors, russisk kors, den russisk-ortodokse kirkes kors og gresk-russisk kors) brukes som kristent symbol i den ortodokse kirken, særlig i den russisk-ortodokse. Korset er formet som et patriarkkors (dobbeltkors) med en kort, skråstilt tverrarm eller bjelke nede på korsstolpen. Den øverste tverrbjelken representerer skiltet på Jesu kors med inskriften INRI (latin for Iesus Nazarenus Rex Iudaeorum, «Jesus fra Nasaret, jødenes konge»). Den skråstilte tverrbjelken nederst kan tolkes på mange måter. Det kan blant annet være en fotstøtte, men danner også et X-formet andreaskors med korsstolpen som tegn på apostelen Andreas som kristnet Russland og er landets skytshelgen.

Andre formvarianter

Se også

Kors og kryss er eldgamle dekorelementer. Formen er også det fremste kristne symbolet til minne om Jesus Kristus som ifølge evangeliene i Bibelen ofret seg på en kors- eller T-formet marterpæl da han ble korsfestet av romerne og døde på Golgata.[1][2][3][4] Motivet er det vanligste i kirkekunsten. Alvise Vivarinis maleri fra 1566 viser Jesus, den sørgende jomfru Maria og røverne Dismas og Gestas.
Et krusifiks, et kors med corpus (Jesu legeme), et symbol brukt av den katolske kirke, i den evangelisk-lutherske kirke, den ortodokse kirke og den anglikanske kirke, i kontrast til enkelte protestantiske retninger som bare bruker et enkelt, nakent kors. Bildet viser Gero-korset (tysk Gero-Kreuz) fra omkring 965–970 i Kölnerdomen, den eldste store skulpturen av den korsfestede Jesus nord for Alpene. Inskripsjonen INRI er latin for Iesus Nazarenus Rex Iudaeorum, «Jesus fra Nasaret, jødenes konge». En glorie som omslutter hele kroppen, kalles aureola.
De nordiske korsflaggene følger mønstret med liggende filipkors hos danskenes Dannebrog, verdens eldste nasjonalflagg, men har ulik historie og symbolikk. Fra venstre: Finlands, Islands, Norges, Sveriges og Danmarks flagg.
Kors er standard gravminne i den kristne kulturen. Korset på bildet har tak eller hatt, en «utendørsform» som er kjent fra gravlunder, krigskirkegårder og kors lang veier både i ortodoks og katolsk, men også potestantisk tradisjon. Bildet er fra den tidligere Ekeberg krigskirkegård i Oslo som ble anlagt for tyske soldater under andre verdenskrig i Norge. Trekorset over en «ukjent soldat» er også merket med jernkors eller mantuansk kors, et symbol for den tyske hæren.
Foto: Riksarkivet

Andre kors-symboler

Konkrete kors, monumenter og liknende

Utmerkelser (utvalg)

Annet

Litteratur

Referanser

  1. ^ a b c Jesu korsfestelse og død beskrevet i Bibelens Evangeliet etter Matteus kapittel 27 vers 32-56[død lenke]
  2. ^ a b c Jesu korsfestelse og død beskrevet i Bibelens Evangeliet etter Markus kapittel 15 vers 21-41[død lenke]
  3. ^ a b c Jesu korsfestelse og død beskrevet i Bibelens Evangeliet etter Lukas kapittel 23 vers 26-49[død lenke]
  4. ^ a b c Jesu korsfestelse og død beskrevet i Bibelens Evangeliet etter Johannes kapittel 19 vers 17-28[død lenke]

Eksterne lenker

  • (en) Crosses – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Cross – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • Skjematisk oversikt over de vanligste korsformene (på svensk)
  • Plansje med forskjellige kors (tekst på engelsk)
  • Nedlastbart pdf-dokument om kors og krusifiks i norsk middelalder m.m.
  • Oppslagsordet «kors» i Hans Biedermanns Symbolleksikon (Cappelen, 1992)
  • Digital bokkopi av Åsta Østmoe Kostveits Kors i kake, skurd i tre : tegn og symboler i folkekulturen (Landbruksforlaget, 1997)
  • Oppslagsordet «kors» i Nordisk familjebok (1911, på svensk)
  • Oppslagsordet «kors» i Salmonsens konversationsleksikon (1923, på dansk)
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica