Luftforsvaret

Luftforsvaret
Basisdata
Tidsperiode		1912 (Hærens Flygevesen), sammenslått med Marinens Flygevesen i 1944–
Land		Norge
Størrelse		4751 personell per 2020[1]
Kriger		Andre verdenskrig, Kosovokrigen, Operation Enduring Freedom og Den libyske flyforbudssonen.
Kjennetegn
Emblem
Flytyper
Multirolle		F-35A
Jagerfly		Multirolle
Patruljefly		P-8A Poseidon
Treningsfly		Saab Safari
Transportfly		C-130J Super Hercules
Tankfly		Airbus A330 MRTT (i samarbeid med Multinational Multi-Role Tanker Transport Fleet)

Luftforsvaret er Norges flyvåpen, organisert som en forsvarsgren i Forsvaret. Luftforsvaret overvåker, kontrollerer og hevder suverenitet i luftrommet over norsk territorium og tilstøtende områder.

Historie

Hærens flyvevesen ble opprettet i 1912, Marinens flyvevesen i 1916. I 1941 ble de to våpnene underlagt Flyvåpnenes Felleskommando. De to våpen ble 10. november 1944 forenet til en egen forsvarsgren, Luftforsvaret.^[2]

Navnet på forsvarsgrenen har endret seg noen ganger siden opprettelsen, alt etter som Luftvernartilleriet (LVA) har blitt inkludert eller utskilt. I 1946 ble LVA utskilt fra Hæren og inngikk i Luftforsvaret. Fra 1953 ble LVA tilbakeført til Hæren, og Luftforsvaret ble Det kongelige norske flyvåpen, eller Flyvåpnet. En stortingsproposisjon fra 1957 ble vedtatt i 1959, og LVA inngikk atter en gang i forsvarsgrenen som siden har vært hetende Luftforsvaret.^[3]

Oppgaver

• Overvåking, kontroll og varsling av luftrommet over norsk territorium og tilstøtende havområder
• Politimessig inngripen og kontroll av ukjente fly i fred
• Luftforsvar mot angrep på Norges territorium
• Offensive flyoperasjoner mot angripers invasjonsstyrke til sjøs, land og i luften
• Maritim flyrekognosering over Norges territorialfarvann og tilstøtende havområder
• Lufttransport av personell med utstyr for innsetting, fred-krise-krig
• Opprettholde og forsvare en baseorganisasjon for egen virksomhet og for mottak av alliert hjelp
• Deltakelse i norske beredsskapsstyrker i FN
• Søk-, redning- og ambulansetjeneste og lufttransport til støtte for det sivile samfunn og som ledd i internasjonal hjelp.

Styrke i fred: 1 430 personer er ansatt i Luftforsvaret, i tillegg kommer ca. 100 befalselever og 600 vernepliktige soldater^[4]. Styrke ved mobilisering: 5 518 personer^[4].

Luftforsvaret består av fire flystasjoner, to Luftforsvarets baser, fem luftvinger, en kontroll- og varslingsstasjon, ett utdanningssenter, elleve skvadroner samt to luftvernartilleribataljoner.

Organisering

Luftforsvarets ledelse

• Luftforsvarsstaben
• Luftoperativt inspektorat (LOI): Fagutvikling innen lufttjeneste, luftovervåkning og stridsledelse. LOI utgjør det øverste faglige nivået med hensyn til: Taktikkutvikling (fly), koordinerte luftoperasjoner, luftovervåkning og stridsledelse.^[5]
• Nasjonalt luftoperasjonssenter: Organisering og planlegging for bruk av norsk luftrom.^[6]
• Flytryggingsinspektoratet^[7]

Sjef Luftforsvaret har syv underliggende enheter:

• 130 luftving (hovedkvarter på Sola flystasjon)
• 131 luftving (hovedkvarter på Luftforsvarets stasjon Sørreisa)
• 132 luftving (hovedkvarter på Ørland flystasjon)
• 133 luftving (hovedkvarter på Evenes flystasjon)
• 134 luftving (hovedkvarter på Rygge flystasjon)
• Maritim helikopterving (hovedkvarter på Bardufoss flystasjon)
• Luftforsvarets skoler (hovedkvarter på Kjevik)

Materiell

Luftforsvaret er i 2022 oppsatt med følgende fly og helikoptre:^[8] Kampfly: Lockheed Martin F-35 Lightning II; Fly for overvåkning: Boeing P-8 Poseidon, som er under levering; Transportfly: Lockheed Martin C-130 Hercules; Helikopter: Bell 412, redningshelikopter: AgustaWestland AW101 som erstattet Westland Sea King (faset ut i 2023)^[9]. Dessuten brukes SAAB Safari som skolefly.

I andre land med vesentlig større militære styrker enn Norge har gjerne hæren og marinen egne avdelinger for luftfartøyene de bruker, men i Norge er det kun Luftforsvaret som opererer luftfartøyer. Et unntak er MUAS-droner, som opereres av Hæren.

Transport- og tankfly via NATO-samarbeid

Norge har tre Boeing C-17 Globemaster III tunge militære transportfly tilgjengelige via Heavy Airlift Wing.

Airbus A330 MRTT (i samarbeid med Multinational Multi Role Tanker Transport Fleet).^[10]

Luftvern

Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System (NASAMS)

Baser

• Andøya flystasjon
• Banak flystasjon
• Bardufoss flystasjon
• Luftforsvarsbase Bodø
• Evenes flystasjon
• Gardermoen flystasjon
• Luftforsvarets stasjon Sørreisa
• Luftforsvarets skoler på Kjevik
• Rygge flystasjon
• Sola flystasjon
• Værnes garnison
• Ørland flystasjon

Se også

• Militære grader
• Luftforsvarets musikkorps

Referanser

Litteratur

• Fredrik Meyer (1973). Hærens og marinens flyvåpen : 1912–1945. Gyldendal. ISBN 8205056080. 
• Vera Henriksen (1994). Luftforsvarets historie : Fra opptakt til nederlag (juni 1912 – juni 1940). 1. Aschehoug. ISBN 8203220681. 
• Tom Arheim, Bjørn Hafsten, Bjørn Olsen, Sverre Thuve (1994). Fra Spitfire til F-16 : Luftforsvaret 50 år 1944–1994. Oslo: Sem & Stenersen. ISBN 82-7046-068-0. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Royal Norwegian Air Force – kategori av bilder, video eller lyd på Commons