Hjelmklede

Skjold

Felt

Skjoldholder

Hjelmtegn

Vulst

Hjelmklede

Hjelm

Postament

Heroldsfigur

Motto

Våpenets elementer

Hjelmklede (engelsk: mantling) er et oppflikt og ornamentalt formet klede eller bladverk som henger ned fra issen til en hjelm i et våpenskjold. I renessansen og barokken er hjelmkledene gjerne utformet som bladverk av akantus i to eller tre store slyngninger. Det er også vanlig i vår tid å tegne hjelmkledet på den måten. Derfor kalles hjelmkledet ofte løvverk eller eføy av legfolk.

I empirestil er det ofte girlandere av roser og blader fra hjelmen og ned på hver side av skjoldet, i stedet for hjelmklede. Flere eksempler finnes i eidsvollsmennenes segl på Grunnloven av 17. mai 1814.Ut over på 1800-tallet ble mange våpen gjengitt uten hjelmklede og bare med skjold, hjelm og hjelmtegn. Grunnloven av 17. mai 1814 har tidlige eksempler på dette i seglene til Løvenskiold, Collett, Petersen, Ramm og Lange. Allerede på 1700-tallet hadde samlere fått tegnet våpenskjold uten hjelmklede.

Hjelmklede skal ha farger, og det vanlige idag er at det utvendig har farge og innvendig metall (gull eller sølv, ofte gjengitt gult eller hvitt). Dette er som oftest skjoldets mest dominerende farge henholdsvis metall. I eldre gjengivelser har hjelmkledet til dels andre farger enn i skjoldet. Det finnes også noen få eksempler på hjelmklede utformet som dyreskinn eller annet.

I våpenskjold kan hjelmkledet henge ned fra en såkalt vulst på hjelmens isse. Vulsten er en tvunnet tøykrans i samme farger som hjelmkledet.

Et hjelmklede er ofte mer naturalistisk og tredimensjonalt utformet enn de stiliserte figurene i våpenets skjold.

Et hjelmklede er noe annet enn en våpenkappe som er et hermelinsforet, purpurfarget tøystykke som henger rundt hele våpenskjoldet. Våpenkappe er mest brukt i kongevåpen og lignende, men finnes også i noen private personvåpen bl.a. eidsvollsmannen Just Henrik Elys segl.

Galleri

• 
  Hjelm med hjelmklede som på 12-1300-tallene
• 
  Hjelmklede som på 1300-1400-tallene
• 
  Hjelmklede som på 1500-1600-tallene
• 
  Hjelmklede som bladverk i byvåpenet til Celle
• 
  Hjelmklede på 1700-tallet med dominerende rødt ved Løvenskiolds blå/sølv skjold og hjelmtegn, malt på kirkestol i Mælum kirke
• 
  Skjold, hjelm og hjelmtegn uten hjelmklede var vanlig tegnemåte på 1800-tallet. Dette er tegning fra Klevenfeldts samling på 1700-tallet av Finn Hansens våpen.
• 
  Girlandere av blader i stedet for hjelmklede. Gravmonument fra 1798 med Cappelens slektsvåpen.

Litteratur

• Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original-Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814 (viser eidsvollsmennenes segl)
• H.J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: «Norske Sigiller fra Middelalderen», Oslo 1899-1950
• C. M. Munthe: «Norske slegtsmerker», Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind I, Oslo 1928, side 32 ff særlig side 37
• Hans Krag: «Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730», Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955
• Hans Cappelen: «Norske slektsvåpen» Oslo 1969 (2. opplag, Oslo 1976)
• Herman L. Løvenskiold: «Heraldisk nøkkel», Oslo 1978
• Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, (Trondheim 1990)
• Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med bilder og beskrivelser av alle eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814, samt med artikkel «Hva seglene på Grunnloven kan vise oss» (av Hans Cappelen) som omtaler våpensegl med girlandere eller uten hjelmklede.

Utenlandsk

• Poul Bredo Grandjean: «Dansk Heraldik», København 1919 (bare dansk-norsk adelsheraldikk og i dag å anse som foreldet)
• Carl-Alexander von Volborth: «Alverdens heraldik i farver», Politikens Forlag, København 1972 (oversatt av Sven Tito Achen)
• Ottfried Neubecker: «Heraldik. Kilder, brug, betydning», København 1979, side 156-157 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy),
• Carl-Alex. von Volborth: «Heraldry – Customs, Rules and Styles», Dorset 1981
• Magnus Bäckmark og Jesper Wasling: «Heraldiken i Sverige», Lund 2001, side 12-13,23-24,26 og 79