Arendalsbanen
| Arendalsbanen | |||
|---|---|---|---|
 Arendal jernbanestasjon Foto: Karl Ragnar Gjertsen | |||
| Info | |||
| Type | Sidebane | ||
| System | Enkeltsporet elektrifisert bane | ||
| Status | Regulær trafikk | ||
| Utgangsstasjon | Nelaug stasjon | ||
| Endestasjon | Arendal stasjon | ||
| Antall stasjoner | 9 | ||
| Drift | |||
| Åpnet | 1908 | ||
| Eier | Bane NOR | ||
| Operatør(er) | Go-Ahead | ||
| Type trafikk | Lokaltrafikk | ||
| Materielltyper | Type 69H | ||
| Teknisk | |||
| Lengde | 37 km | ||
| Lengde dobbeltspor | 0 km | ||
| Største stigning | 22 ‰ (Rise–Arendal) | ||
| Krysningsspor | ingen | ||
| Broer | 16 | ||
| Tunneler | 3 | ||
| Planoverganger | 47 | ||
Arendalsbanen på Commons | |||
Arendalsbanen
Arendalsbanen eller Arendalslinjen er en sidebane til Sørlandsbanen som går mellom Nelaug og Arendal. Hele banen ligger i Agder fylke. Banen har fra 1995 hatt elektrisk drift. Passasjertrafikken ivaretas av selskapet Go-Ahead Norge.
Dagens drift
Foto: Karl Ragnar Gjertsen
Det britiskeide selskapet Go-Ahead Norge overtok driften 15. desember 2019. Banen trafikkeres med elektrisk motorvognsett type 69H (3 vogner) bygd i 1983-84. Banen benyttes hovedsakelig av passasjerer mellom Arendal og Oslo, de må bytte tog på Nelaug. Fra Nelaug er det også forbindelse til Kristiansand og Stavanger. Arendalsbanen var fra 1970-tallet stadig truet av nedleggelse, elektrifiseringen i 1995 var et grep fra Aust-Agder fylkeskommune for å fjerne denne trusselen. Se egen artikkel om Treungenbanen.
Treungenbanen
Strekningen som i dag kalles Arendalsbanen eller Arendalslinjen, ble planlagt og bygd av NSB som en lokalbane som skulle forbinde Arendal med en viktig del av byens oppland langs Nidelva. Banen ble først åpnet til Froland i 1908. I 1910 kunne man åpne strekningen til Åmli, og i 1913 var banen ytterligere forlenget til Tveitsund eller Treungen.[1] Treungenbanen kaltes nå banen som gikk fra Arendal til Treungen i Telemark fylke. Mulighetene for forlengelse helt til Fyresdal ble diskutert. På Rise stasjon hadde banen forbindelse med Grimstadbanen. Tømmer- og malmtransport var det viktigste formålet med disse banene, ved siden av passasjertrafikk. Både Treungenbanen og Grimstadbanen var smalsporet, men ble ombygget til normalspor fra 1935 og utover, etter at Sørlandsbanen nådde Nelaug.
Sidebane til Sørlandsbanen
Foto: Karl Ragnar Gjertsen
Sørlandsbanen nådde Nelaug i 1935, og Treungenbanen ble redusert til to sidelinjer. Men som en provisorisk ordning var Arendal Sørlandsbanens endestasjon, og i den forbindelse ble strekningen Arendal – Nelaug ombygd til normal sporvidde. 9. november 1935 ble det kjørt åpningstog fra Oslo V med kong Haakon VII, Kronprins Olav, statsminister Nygaardsvold og andre gjester.[2] På Nelaug var det lokomotivbytte, og en æresportal markerte åpningen av Sørlandsbanens nye parsell. I Arendal var det stor festivitas. I tre år ble byen et stort trafikknutepunkt på Sørlandet. Reisende med dampskip vestfra byttet til tog om de ønsket en hurtig reise østover til hovedstaden. I denne perioden ble det også satt opp ekspressbuss fra Kristiansand til jernbanestasjonen i Arendal. Hverken før eller seinere har Arendal stasjon hatt slik trafikk. Også Grimstadbanen ble kort tid etter ombygd til normalspor.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen
Foto: KEN
Fra 1935 til 1986 var jernbane den vanligste reisemåte mellom Arendal og hovedstaden. Dagtoget eller nattoget var lenge tilbudet, som ble utvidet til to dagtog, ett om formiddagen, et annet på ettermiddagen, ved siden av nattoget. Det ble også kjørt direkte vogner mellom Arendal og Oslo, og den viktigste var sovevognen. De reisende kunne legge seg i sovevognen på stasjonen, som ble kjørt til Nelaug og der koplet til nattoget på Sørlandsbanen. Et nattog på Arendalsbanen besto lenge av en sovevogn, en kombinert konduktør- og passasjervogn og en godsvogn med post og pakker. Nattoget ble lenge trukket av en skiftetraktor av type Skd 220, som også befordret godsvogner på banestrekningen. De siste årene nattoget gikk på banen ble det kjørt med en motorvogn av type 86, en sovevogn og en godsvogn. Nattoget ble innstilt før elektrifiseringen.
I 1995 ble Arendalsbanen elektrifisert. I perioden arbeidet pågikk var banen stengt.
Godssporene til havneområdet ble ikke omfattet av elektrifiseringen og godstrafikken ble innstilt ved elektrifiseringen. Godssporene til Jernbanekaien, Tollbodkaien og Linjegodsbygget har siden ikke vært i bruk. Sporene er dels fjernet, dels dekket med asfalt og avsperret med bukk.
I 2000 ble Arendalsbanen i sikkerhetsmessig forstand nedgradert til sidespor for Nelaug stasjon. Samme år ble all trafikk på banen innstilt, og utkjøringssporet fra Nelaug fysisk stengt. Årsaken var lokomotivførermangel i NSB, og stansen varte til neste ruteskifte i juni 2001. NSB avviklet sin togekspedisjon i Arendal i 2000, og billettsalget ble i 2008 overlatt til lokalavisen Arendals Tidende, som var leietaker i stasjonsbygningen fram til 2012.
I 1986 fikk Arendalsbanen en alvorlig konkurrent da bussruten Sørlandsekspressen fikk konsesjon på flere daglige avganger på strekningen Kristiansand og Oslo. Bussruten drives av Nettbuss Sør, som er ett heleid datterselskap av NSB. Selskapet Konkurrenten fikk konsesjon i 2002, og Lavprisekspressen kom til i 2006 slik at det nå er flere aktører som konkurrerer om passasjertrafikken på strekningen. I 2007 reiste mer enn 68 000 passasjerer på strekningen mellom Arendal og Nelaug. Dette er ny årsrekord. Mange reisende til og fra Hovefestivalen har betydning for dette resultatet.
I 2014 ble Arendalsbanens signalsystem oppgradert med fjernstyring og FATC. Banen fikk signal- og sikringsanlegg som kan styres fra togledelsen i Kristiansand og at togenes hastighet og passering av signaler overvåkes.[3]
Linjekart
Kilometrering refererer til Oslo
| Tegnforklaring | ||||||||||
| ||||||||||
 | Treungenbanen fra Simonstad | |||||||||
   | Sørlandsbanen fra Kristiansand | |||||||||
 | 281,41 km | Nelaug (1910/1935) | 141,1 moh. | |||||||
 | Sørlandsbanen til Drammen | |||||||||
 | 283,16 km | Vimmekilen | ||||||||
 | Fv3708Fylkesvei 3708 Flaten | |||||||||
 | 285,54 km | Flaten (1910) | 140,4 moh. | |||||||
| | 286,66 km | Flatefoss | ||||||||
| | 287,22 km | Kilane | ||||||||
| | 288,85 km | Haugsjå (1910) | ||||||||
| | 290,71 km | Bøylefossbru (1911) | 105,0 moh. | |||||||
 | 290,75 km | Bøylefoss bru (over Nidelva) (73 m) | ||||||||
 | 290,83 km | Bøylefoss (71 m) | ||||||||
| | 293,28 km | Bøylestad (1910) | 75,0 moh. | |||||||
| | 294,72 km | Langeid | ||||||||
| | 295,85 km | Eivindstad gard | ||||||||
 | Kv70 | |||||||||
| | 297,39 km | Eivindstad | ||||||||
| | 299,51 km | Froland (1908) | 48,0 moh | |||||||
 | Fv3730Fylkesvei 3730 Eivindstadveien | |||||||||
 | 300,07 km | Nidelva (108 m) | ||||||||
| | 300,07 km | Nidelva (108 m) | ||||||||
| | 301,06 km | Horvenes | ||||||||
| | 301,16 km | Hurvenes (42 m) | ||||||||
| | 301,79 km | Hurv (- 1989) | ||||||||
| | 302,50 km | Blakstad holdeplass (1989) | 46,4 moh. | |||||||
| | 302,86 km | Blakstad bru (- 1989) | ||||||||
| | 42Fylkesvei 42 Blakstad bru | |||||||||
| | 408Fylkesvei 408 Messelveien | |||||||||
| | 408Fylkesvei 408 Messelveien | |||||||||
 | 303,51 km | Blakstad stasjon (1908 - 1989) | 46,0 moh. | |||||||
| | 305,40 km | Messel | ||||||||
| | 307,44 km | Rise (1907) | 44,8 moh. | |||||||
 | Grimstadbanen, nedlagt | |||||||||
| | 408Fylkesvei 408 Jernbaneveien | |||||||||
 | Fv3540Fylkesvei 3540 Riseveien | |||||||||
| | 309,77 km | Rossedalen (1911) | ||||||||
| | Fv3542Fylkesvei 3542 Bråstadlina | |||||||||
| | 312,52 km | Bråstad (1908) | 38,9 moh. | |||||||
| | 313,79 km | Stoa (2008) | ||||||||
| | 42Fylkesvei 42 Sørsvannsveien | |||||||||
| | 42Fylkesvei 42 Frolandsveien arm til E18 | |||||||||
 |  Europavei 18 Solberg østre bru | |||||||||
| | 315,26 km | Solbergvatn | ||||||||
| | 42Fylkesvei 42 Frolandsveien | |||||||||
| | 316,23 km | Torbjørnsbu (1911) | ||||||||
 | 316,42 km | Barbu (871 m) | ||||||||
 | spor til Jernbaneverksted | |||||||||
| | 410Fylkesvei 410 Barbudalen bru | |||||||||
| | 317,63 km | Arendal (1908) | 7,6 moh. | |||||||
| | 410Fylkesvei 410 Barbudalen | |||||||||
 | ||||||||||
 | Buttspor for motorvogn | |||||||||
 | ||||||||||
 | ||||||||||
   | Godsspor i Barbudalen | |||||||||
 | 410Fylkesvei 410 Kystveien | |||||||||
  | Arendal godshus | |||||||||
 | Jernbanekaien, (Barbubukt øst) | |||||||||
| | Arendal Tollbodkai (Arendal havn) | |||||||||
Referanser
- ^ Da jernbanen gjorde sitt inntog i Åmli, Avtrykk.no, 7.8.2019
- ^ Da Sørlandsbanen kom til Aust-Agder, Avtrykk.no, 19.12.2019
- ^ https://www.banenor.no/Om-oss/arkiv-jernbaneverket/Jernbanemagasinet-arkiv/Nyheter/2014/Arendalsbanen--moderne-mot-alle-odds/ Arkivert 16. desember 2018 hos Wayback Machine. Jernbanemagasinet Nyheter 2014
Kilder
- Bjerke, Thor; Tovås, Ove (1989). Togbytte på Nelaug. En bok om jernbanen til Arendal, Grimstad og Treungen. Norsk jernbaneklubb. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
- Frøstrup, Johan Christian; Dahl, Asbjørn (2013). På banen. Glimt fra Grimstad- og Treungenbanens historie. ISBN 9788291495484. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
- Vigerstøl, N.P.: «Sterk trafikkvekst over Arendalsbanen». Arendals Tidende. 8. januar 2007.
- Jernbaneverket – Jernbanestatistikk 2008
- «Network Statement Bane NOR, vedlegg 3.3.2.3 Linjestigninger og fall». Bane NOR. 20. juni 2017. Besøkt 26. juni 2017.
Eksterne lenker
- (en) Arendalslinjen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Arendalsbanen en reise gjennom 100 år NRK
- Hjemmeside (Arendalsbanen.no)
- Jernbaneverket – Arendal – Åmlibanen 100 år (17. desember 2010)
- Arendal – Treungenbanen på jernbane.net
- Arendal kommune – Ukas postkort uke 44: Arendalsbanen[død lenke]
