Numedalsbanen

Numedalsbanen
Numedalsbanen ved Bjørnsrud i Flesberg. Deler av banen ødelagt på grunn av flom i 2002.
Info
TypeJernbane
SystemÉnsporet bane
StatusSidebane uten regulær trafikk nord for Flesberg
Persontransport innstilt 31. desember 1988
UtgangsstasjonKongsberg
EndestasjonRødberg
Drift
Åpnet1927
Nedlagt1989 (persontrafikk)
EierBane NOR
Operatør(er)Grenland Rail
Type trafikkGods (diesel)
Teknisk
Lengde92,8 km
Broer18
Tunneler18
Planoverganger128

Numedalsbanen på Commons
Kart
Numedalsbanen

Numedalsbanen er den 92,8 km lange, delvis nedlagte, jernbanestrekningen fra Kongsberg til Rødberg (i Nore og Uvdal kommune). Hele strekningen ligger i Buskerud fylke. Persontrafikk innstilt fra 1. januar 1989 etter stortingsvedtak. Bare 30 kilometer av Numedalsbanen er i dag (2021) i drift fra Kongsberg til Flesberg, og er formelt et skifteområde underlagt Kongsberg stasjon.

Historie

Allerede i 1873 ble planleggingen av Numedalsbanen startet, men den sto likevel først klar 54 år senere. Banen ble offisielt åpnet 19. november 1927 med kong Haakon VII og kronprins Olav til stede. Persontrafikk på banen ble nedlagt 31. desember 1988.

All trafikk mellom Rollag og Rødberg ble nedlagt ved stortingsvedtak i 1989.[1] Det kjøres fortsatt enkelte godstog på den nedre delen av banen.

Bakgrunnen for byggingen av banen var transportbehov til Noreverkene. Opprinnelig var det tenkt at banen skulle bli en del av Bergensbanen. Det gikk damplokomotiv på Numedalsbanen fram til 1970. Siden har det gått dieseldrevne tog på banen. Etter at persontrafikken ble nedlagt kjøres det av og til dampdrevne veterantog på banen.

Bruhaug bro ved Rollag

Det var beskjeden turisttrafikk her i noen år etter nedleggelsen i regi «Numedalsbanens venner». Store deler av banen er i dag, i mangel på vedlikehold, i så dårlig forfatning at det er umulig med noen form for togdrift. Nord for Flesberg er sporet ikke kjørbart for tog. Ved Rødberg er det en kombinert vei- og jernbanebro, og her er sporet asfaltert ned. Det er imidlertid noe aktivitet i form av dresinutleie på banen mellom Veggli og Rødberg.

Vern

16. september 2013 ble strekningen Rollag-Rødberg fredet av Riksantikvaren.[2] I 2016 sluttførte Jernbaneverket en omfattende oppgradering av banens nedre del for å møte et økende behov for godstransport (tømmer og pukk).[3]

Fredningsforslaget ble begrunnet i at anlegget framstår som et representativt jernbaneanlegg fra 1920-årene.[3] Videre er det viktig å sikre kildeverdiene og opplevelsesverdiene, samt å bevare anlegget som kulturhistorisk element i landskapet da både infrastruktur og bygninger er sjeldent autentisk, enhetlig og komplett.[3]

Utbedringer

På høsten 2013 ble strekningen Kongsberg-Flesberg gjenåpnet for transport av flis og massevirke til Moelven Numedal i regi av Grenland Rail.[4] Etter ei avsporing i april 2014 måtte alle sviller byttes, og strekningen til Svene pukkverk var ferdig i november samme år, mens resten var ferdig i mai 2016.[5] Det blir i 2017 kjørt et godstog per uke med massevirke fra Numedal Brug til fabrikker i Sverige.

Linjekart

Tegnforklaring
Vis V veier nei H historikk ja
192,21 km Rødberg (1927) 370,9 moh.
Uvdalselva (35 m)
190,29 km Rødberg vokterbolig (1929)
Hvilsten (16 m)
Gvamsås V (83 m)
Gvamsås IV (92 m)
Gvamsås III (156 m)
Gvamsås II (152 m)
Gvamsås I (25 m)
186,76 km Gvammen (1927)
sidespor til Nore II kraftanlegg
Bondeberg (140 m)
Vrennedalen II (45 m)
Vrennedalen I (12 m)
Sandnes II (92 m)
Sandnes I (92 m)
184,01 km Søndre Sandnes (1929)
182,29 km Midtstigen (1929)
Rundberg (146 m)
180,74 km Svendsrud (1929)
Fv2798Fylkesvei 2798 Åsbøvegen
178,18 km Norefjord (1927)
Fv2798Fylkesvei 2798 Fjordvegen
Eidsåa (30 m)
175,07 km Eidsstryken (1927)
Fv2798Fylkesvei 2798 Fjordvegen
171,28 km Kittelsland (1929)
169,51 km Kravikfjord (1927)
Geiteryggen II (246 m)
Geiteryggen I (572 m)
Fv2796Fylkesvei 2796 Kallerudvegen
166,82 km Fossebrekke (1929)
164,36 km Kjerre (1927)
162,25 km Tveitkåsa (1935)
160,18 km Veggli (1927)
40Fylkesvei 40 Numedalsvegen
Veggli elv (30 m)
158,40 km Risteigen (1930)
157,30 km Vamre (1976)
155,72 km Laugi (1927)
Bruhaug bru over Lågen (65 m)
Fv2792Fylkesvei 2792 Rollagsvegen
154,63 km Bjorsåte (1972)
153,34 km Bråten (1960)
151,87 km Rollag kirke (1958)
Fv2792Fylkesvei 2792 Rollagsvegen
150,80 km Tråen (1927)
147,17 km Rollag (1927)
Fv2790Fylkesvei 2790 Vrågåvegen
144,70 km Kjome (1930)
Selsteigen (44 m)
142,19 km Selsteigen (1958)
Gygrestigen (57 m)
Ulvik (78 m)
141,00 km Djupdal (1927)
Helle (228 m)
137,70 km Fossan (1929)
135,71 km Bakkerud (1927)
Fv2788Fylkesvei 2788 Stuvstadgrenda
132,50 km Bjørnsrud (1930)
40Fylkesvei 40 Numedalsvegen
129,49 km Flesberg tømmerterminal (1927)
Fv2782Fylkesvei 2782 Haugbruvegen
sidespor til Numedal bruk
127,95 km Eie (1930)
125,22 km Vangestad (1927)
123,27 km Rud (1929)
122,60 km Fløtterud (1930)
Fv2782Fylkesvei 2782 Toskjevegen
Lyngdalselva (27 m)
119,87 km Lampeland (1927)
118,08 km Toresplassen (1962)
116,63 km Furuly (1976)
115,63 km Svene (1927)
40Fylkesvei 40 Numedalsvegen
113,00 km Ramsrud (1930)
Svene pukkspor
110,96 km Herbru (1928)
109,18 km Gleda (1927)
105,26 km Pikerfoss (1927)
Fv2774Fylkesvei 2774 Bævergrendveien
102,19 km Spiten (1929)
Fv2774Fylkesvei 2774 Withs gate
Sørlandsbanen fra Nordagutu
99,37 km Kongsberg (1917) 161,9 moh.
Sørlandsbanen til Hokksund
  • Rødberg stasjon.
    Rødberg stasjon.
  • Gvammen stasjon.
    Gvammen stasjon.
  • Midtstigen holdeplass.
    Midtstigen holdeplass.
  • Norefjord stasjon.
    Norefjord stasjon.
  • Fossebrekke holdeplass.
    Fossebrekke holdeplass.
  • Kjerre stoppested.
    Kjerre stoppested.
  • Veggli stasjon.
    Veggli stasjon.
  • Rollag stasjon.
    Rollag stasjon.
  • Bakkerud stasjon.
    Bakkerud stasjon.
  • Flesberg stasjon.
    Flesberg stasjon.
  • Lampeland stasjon.
    Lampeland stasjon.
  • Pikerfoss stasjon.
    Pikerfoss stasjon.
  • Kongsberg stasjon.
    Kongsberg stasjon.

Referanser

  1. ^ «Network Statement Bane NOR, vedlegg 3.2.2.2 Tilknyttet nett». Bane NOR. 20. juni 2017. Besøkt 26. juni 2017. 
  2. ^ «Numedalsbanen fredet» Arkivert 14. mai 2014 hos Wayback Machine. Riksantikvaren, 16. september 2013
  3. ^ a b c «Vil frede Numedalsbanen» Arkivert 18. mai 2013 hos Wayback Machine. Buskerud fylkeskommune, 21. mars 2013
  4. ^ http://www.jernbaneverket.no/no/Nyheter/Pressemeldinger/2013/Baner-veg-for-ny-trafikk/
  5. ^ http://www.laagendalsposten.no/nyheter/prislapp-50-60-mill-1.8555321

Litteratur

  • Vidar Skaar Borgersen og Harald Dalen (1989). Numedalsbanen. Forlaget for historie, langs Lågen. ISBN 8274940024. 
  • Sluttrapport for Numedalsbanen Kongsberg–Rødberg. Hovedstyret for Statsbanene. 1959. 
  • Just Broch (1939). Av Norges statsbaners historie 7: Utenfor noen plan. Bratsbergbanen. Numedalsbanen. Epilog. Oslo: Cappelen. 
  • S.A. Lund (1927). Numedalsbanen.  [Særtrykk av Teknisk ukeblad]
  • Jernbanedirektoratet om Numedalsbanen
  • Numedalsbanen (dresinsykling på nedlagt strekning)

Eksterne lenker

  • (en) Numedalsbanen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Numedalsbanen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • Jernbanebiblioteket - Network Statement
  • Numedalsbanen.no – dresinutleie
  • Artikkel i Laagendalsposten 27.12.2006 om status i vernesaken[død lenke]
  • Faksimile fra Teknisk Ukeblad 18. November 1927. Beskrivelse av anlegget
  • Numedalsbanen i openstreetmap.org
  • (no) «Numedalsbanen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  • «Numedalsbanen». Norsk kulturarv. Besøkt 31. juli 2021. 
  • v
  • d
  • r
Baner med persontrafikk
Baner og sidelinjer
med regelmessig annen trafikk
Baner og sidelinjer
uten regulær trafikk
Museumsbaner
Nedlagte baner
Planlagte baner
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · KulturNav · Riksantikvaren kulturminne