Narvik

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Det er foreslått å dele artikkelen i en ny artikkel om Narvik (by) og denne artikkelen om kommunen, se Diskusjon:Narvik.

Narvik Áhkánjárga Victorianhamina
Land		Norge
Fylke		Nordland
Status		kommune
Innbyggernavn		Narviking, narvikværing
Grunnlagt		1902
Adm. senter		Narvik
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		3 432,17 km²[3] 3 195,46 km²[2] 236,71 km²[2]
Befolkning		21 515[4] (2023)
Bef.tetthet		6,73 innb./km²
Høyde o.h.		6 meter
Kommunenr.		1806
Høyeste topp		Storsteinsfjellet (1893,3 moh.)[1]
Nettside		Nettside
Politikk
Ordfører		Rune Edvardsen (Ap) (2015, 2019, 2023)
Narvik 68°26′18″N 17°25′40″Ø
Narvik på Commons

Narvik^[a] er tredje største by og kommune i Nordland – og Nord-Norges syvende største by og kommune – etter folketall. Per 1. januar 2023 er antall innbyggere i tettstedet Narvik 14 051, og i hele kommunen er det ca. 22 000 etter sammenslåingen mellom Narvik kommune, Ballangen kommune og deler av Tysfjord kommune.^[9][10] Kommunen ligger i Ofoten, og grenser i sørvest til Hamarøy og i nordvest til Evenes. I nord grenser kommunen til Troms fylke, med kommunene Tjeldsund, Gratangen, Lavangen og Bardu. I sørøst grenser kommunen til de to svenske kommunene Kiruna og Gällivare.

Narvik kommune omfatter også de tidligere kommunene Ankenes (1884–1974), Ballangen (1925–2019) og deler av Tysfjord (1869–2019).

Bergverk har stått sentralt for området som i dag utgjør Narvik kommune. I Ballangen er det spor av bergverk tilbake til 1600-tallet, og utvinning av svovel, kobber, sink og nikkel har gjennom hundreårene satt sitt preg på tettstedet Ballangen og området rundt frem til nedleggelsen av Nikkel og Olivin AS sin produksjon i 2002. Lengst sammenhengende produksjon hadde Bjørkaasens Gruver (1917–1964). I tettstedet Kjøpsvik (tidligere kommunesenter for gamle Tysfjord kommune) utvinner man fortsatt kalkstein til sementproduksjon ved Norcem sitt anlegg (tidligere Nordland Portland Cementfabrik). Bysenteret Narvik har fra 1902 fungert som viktigste havn for utskiping av jernmalm fra LKABs gruver i Kiruna på grunn av helårs isfri havn (i motsetning til Bottenvika). Narvik er havnedistriktet som laster nest mest tonnasje i Norge.^[11] Sjø, vei og jernbane gjør byen til et distribusjonsknutepunkt for en rekke handelsvarer. Viktig her er Arctic Rail Express; egne godstog via Sverige. Denne jernbaneforbindelsen har også betydning for turisme – enkelt å reise landeveien til bl.a. hovedstedene i Sverige og Finland.

Narvik er en skoleby, og liker å kalle seg «teknologihovedstad» i landsdelen. Byen har en rekke videregående skoler, og er også universitetsby fra den 1. januar 2016 etter at Høgskolen i Narvik ble en del av Universitetet i Tromsø. Men kommunen har en nedgang i folketallet på omkring 2 % per tiår.

Nærmeste flyplass til Narvik er Harstad/Narvik lufthavn, Evenes. Fra 1976 til 2017 hadde byen en regional flyplass på Framnes, 2 km fra sentrum.^[12] Vegstrekningen mellom Narvik by og Harstad/Narvik lufthavn, Evenes er 57 km, etter at Hålogalandsbrua åpnet i 2018. Det går bussforbindelse til flyplassen.^[13]

Natur

Narvik har en vakkert beliggende alpinbakke, Fagernesfjellet, hvor det er mulig å stå på ski fra over 1 000 moh til nesten havnivå, omkranset av Ofotfjorden.

Stetind ble for noen år siden kåret til Norges nasjonalfjell, og er modell for kommunevåpenet.

Politikk

Narvik har hatt 21 ordførere siden det første kommunevalget i 1902. 15 av ordførerne kommer fra Arbeiderpartiet. Byen har vært styrt av Arbeiderpartiet kontinuerlig fra 1922 til 2011, og har vært regnet som en bastion for partiet ettersom Arbeiderpartiet i 2011 hadde hatt makten i byen i til sammen 100 år. Sverre Øvergård er ordføreren som har sittet lengst, fra 1953 til 1967. Fra 1988 til 1999 satt Odd G. Andreassen. Karen Margrethe Kuvaas var i 2007 den første kvinnelige ordføreren i Narvik. Under valget i 2011 stilte redaktøren i Fremover, Roger Bergersen som Arbeiderpartiets listetopp, men tapte valget mot en borgerlig koalisjon,^[14] med Tore Nysæter (H) som ordfører. Ved valget i 2015 ble Rune Edvardsen (Ap) valgt til ordfører.

Kommunen var en del av Terra-skandalen fra 2007,^[15] noe som i ettertid preget både kommuneøkonomien og -politikken, og førte til at Narvik havnet på ROBEK-lista.

Kommunestyrevalget 2023

Kommunestyrevalget 2019

Historie

Mangler referanser: Dette avsnittet trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Hjelp gjerne til med å forbedre dette avsnittet, ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.
Kommentar: Mai 2010

Etter et besøk av det svensk-norsk kronprinsparet Gustav og Victoria på anlegget av Ofotbanen i 1887, ble endepunktet ved fjorden, som lå på gården Narviks grunn kalt Victoriahavn. Da Stortinget vedtok opprettelse av kjøpstaden i 1901, ble Narvik vedtatt som navn på den nye byen.^[18]

Rallartiden og pionertiden

Inntil Ofotbanen ble vedtatt bygd, var Narvik kun noen få gårdsbruk. Ved hjelp av britisk kapital ble det igangsatt bygging av en jernbane fra Victoriahamn (som byen ble navngitt) til gruvene i Kiruna. Selskapet rakk bare fullføre noen få kilometer bane før selskapet i 1889 gikk konkurs. Arbeidet ble gjenopptatt etter et vedtak av den svenske og norske stat. Fra 1898 til åpningen den 15. november 1902 var det hektisk aktivitet der flere tusen rallare (anleggsarbeidere) arbeidet hardt i fjellene for å sluttføre jernbanen. Mesteparten av anleggsarbeiderne holdt til i Rombaksbotn, innerst i Ofotfjorden. Ved jernbanens fullførelse, ble Rombaksbotn fraflyttet og Narvik begynte å vokse. I mellomkrigstiden steg folketallet raskt. Byen var stertkt knyttet til verdensøkonomien på grunn av malmeksporten. Derfor ble Narvik hardere rammet av verdenskrisen etter 1929 enn de fleste andre byer.

Slaget om Narvik 1940

Jernmalmen fra Sverige gjorde Narvik til et betydningsfullt strategisk mål for de krigførende land under 2. verdenskrig. Den 9. april 1940 ble byen invadert av ti tyske jagere med 2 000 østerrikske Gebirgsjägere om bord. De norske panserskipene «Eidsvold» og «Norge», som lå på havna, ble begge senket av tyskerne, som deretter okkuperte byen uten motstand fra norske styrker. I to sjøslag den 10. og 13. april 1940 ble hele den tyske invasjonsflåten senket av britiske sjøstridskrefter, og Narvik havn ble omgjort til landets største skipskirkegård.

Deretter tok norske og allierte (britiske, franske og polske) styrker opp kampen for å drive tyskerne ut av byen. Dette lyktes i et felles angrep den 28. mai 1940. Tyskerne ble nå presset til oppholdende strid med svenskegrensen som retrettmål, samtidig ødela tyske bombefly store deler av byen. Gjenerobringen av Narvik ble regnet som de alliertes første seier mot Tyskland og fikk stor internasjonal oppmerksomhet. Utviklingen i krigen mellom Frankrike og Tyskland på kontinentet førte imidlertid til at de allierte trakk seg ut den 9. juni 1940, rett før tyskerne ville ha blitt nødt til å kapitulere eller bli drevet inn i Sverige. Da denne uventede tilbaketrekningen av de allierte styrkene skjedde, ga nordmennene opp å bekjempe tyskerne alene og kapitulerte.

Den 11. juli 1954 avduket forsvarsminister Kai Knudsen et monument på Narvik nye gravlund over franske soldater som var falt i slaget om Narvik. Monumentet var utført av billedhugger Per Palle Storm.^[19]

Narvik i etterkrigstiden

Etter krigen ble byen gjenoppbygd og Narvik nøt godt av den internasjonale høykonjunkturen og skatteinntekter fra LKAB. I 1970- og 1980-årene ble byen rammet av nedbemanninger i byens hjørnesteinsbedrifter, LKAB og NSB.

I noen få år i 1950-årene var Narvik den største byen i Nord-Norge.^{[20][21][22][23]}

Tettsteder i Narvik kommune

Av kommunens 18 509^[25] innbyggere bor 16 631 i tettbebyggelse ( 89.9 prosent), og 1 834 i spredtbygde strøk ( 44 bor på ukjent sted). ^[26]

Kjente narvikinger

• Svarta Bjørn, (1878–1900), anleggskokke på Ofotbanen
• Trygve Thorsen (1892–1965), billedhugger
• Andreas Markusson (1893–1952), forfatter
• Gidsken Jakobsen (1908–1990), flypionér og forretningskvinne
• Helge Mehre (1911–1997), krigsflyver og generalmajor
• Karl Rasmussen (1916–1944), motstandsmann
• Stein Rokkan (1921–1979), samfunnsforsker, professor i sammenlignende politikk ved UiB
• Fredrik Kiil (1921–2015), professor, medisinsk forsker
• Rolf Hellem (1923–2021), stortingsrepresentant (Ap) 1965–1981
• Kirsten Ohm (1930–1999), diplomat, Norges første kvinnelige ambassadør
• Henny Moan (f. 1936), skuespiller
• Eirik Kristoffersen (f. 1969), general, Norges forsvarssjef fra 2020
• Kjersti Stubø (f. 1970), jazzartist
• Børge Mørk (f. 1971), svømmer
• Kenneth Sivertsen (f. 1973), alpinist
• Fritz Aanes (f. 1978), bryter
• Heidi Ruud Ellingsen (f. 1985), artist
• Katharina Stiberg (f. 1988), svømmer
• Ingeborg Vassbakk Løyning (f. 2000), svømmer

Vennskapsbyer

Narvik har følgende vennskapsbyer:

• Kikinda^[27]
• Kiruna
• Rovaniemi
• Nowy Sącz
• Kingisepp

Fotnoter

Referanser

Litteratur

• Oddvar Svendsen Storhetstid, brytningstid, framtidshåp Narviks historie 1950–2002 ISBN 82-996128-2-9 utg. 2002
• Steinar Aas Byen, banen og bolaget Narviks historie 1902–1950 ISBN 82-996128-1-0 utg.2001

Eksterne lenker

• (en) Narvik (town) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) «Narvik» i Store norske leksikon
• (no) Turforslag til Narvikfjellene på DNT og NRKs nettsted ut.no
• (no) Kultur i Narvik på kart fra Kulturnett.no
• (no) Narvik i tall SSB
• (no) Fotosamlinga i Narvik
• (no) Narvik-bilder
• (no) Sjøslagene ved Narvik