Mandal
- Se også Mandal (kommune).
| Mandal | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Agder | ||
| Kommune | Lindesnes | ||
| Postnummer | 4513–4516 Mandal | ||
| Areal | 7,03 km² | ||
| Befolkning | 11 330[a] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 1 611,7 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 1 meter | ||
 Mandal 58°01′38″N 7°26′56″Ø | |||
Mandal på Commons a^ SSB om tettsteders befolkning og areal | |||
Mandal er en by i Lindesnes kommune i Agder fylke. Tettstedet med samme navn har 11 330 innbyggere[1]. Byen var administrasjonssenter i tidligere Mandal kommune og er nå administrasjonssenter i den nye kommunen Lindesnes.
Byen er kjent for sin lakseelv, som sjøfartsby, og for sin industri med skipsverft, produksjon av båtmotorer, tekstiler og hermetikk. Mandal er også kjent for sine kunstnere. Mandal ble ladested i 1632, og ble kjøpstad i 1921.
Historie
Begynnelsen
Mandalsområdet er nevnt som «Vester-Risør» på slutten 1300-tallet da kong Erik av Pommern ga stedet rett til handel med mandalslaks. Bebyggelsen på dette tidspunktet var imidlertid ikke samme sted som den nåværende byen (tettstedet) ligger, men ved innseilingen til Skogsfjorden, et lite handelssted kalt Spidsbo. Dette stedet er nå en strand uten bebyggelse som ligger i Furulunden like vest for bysentrum.
Dagens by stammer fra 1500-tallet. Det kom tidlig bebyggelse lå oppe i Mandalselva, kalt Marndal eller Mandal, og Mandal er dermed en av Sørlandets eldste byer – om ikke den eldste. I tillegg lå en tredje bebyggelse i Kleven, hvor den naturlige havnen var avgjørende. Kleven var en svært viktig uthavn langs kysten av Agder i historisk tid, og her var det los- og tollstasjon. Handelsstedet Vester-Risør er første gang nevnt med ladestedprivilegier i 1632. Vester-Risør fikk fornyet privilegiene i 1662, underlagt kjøpstaden Kristiansand, og med navnebytte til Mandal.[2]
Seilskutetiden
Bybrannen i 1810 tok den gamle stenkirken fra 1500-tallet, som stod på torget nede i byen. Dagens Mandal kirke er fra 1821 og Norges største trekirke, bygget i empirestil. Mandal fikk som ladested eget formannskap og kommunalt selvstyre i 1837. 1800-tallet ble en pionértid med stor vekst, vitalt kunstliv og nye virksomheter. Laksefiske og handel gjorde Mandal til en rik handelsby, noe de bevarte store borgerhusene vitner om. En håndfull familier med skogs- og lakseretter tjente godt på fiske og utførsel av laks og tømmer.[3]
Velstanden gjenspeiles i statuen «Mandalitten» i sentrum, han har «laks i lommene, egg i skoene og fint brød i hatten».
Industribyen
Den andre hermetikkfabrikken i Norge ble etablert i Mandal av Abraham Brodersen i 1866. The Norwegian Preserving Co drev fra 1866 til 1903, og var lokalt kjent under navnet Kogeriet.
Mandal sykehus ble anlagt i 1877. Byen fikk status som kjøpstad 1. juli 1921, og samtidig ble kommunegrensene utvidet, med blant annet Vestnes fra daværende Halse og Harkmark-kommune.
Etter første verdenskrig begynte det å komme industri til byen, og Mandal er kjent for sin skips- og verkstedsindustri. Store verft har levert skip og skipsutstyr i Norge og utlandet: Westermoen Hydrofoil, Båtservice Verft ved Skogsfjorden, det senere Umoe Mandal sørøst for utløpet av Mandalselva. I byen produsertes også de legendariske Marna båtmotorer fra 1930 til 1984.
I 1913 ble Mandals Spiker & Staaltaugfabrik etablert. Spesialitetene var telefontråd, ståltau for skipsbruk, kraftledninger, trådstift og trådspiker. Fabrikken endret i 1949 navnet til A/S Mandal Stål, og hadde i 1966 160 ansatte. I 2003 ble stålfabrikken nedlagt.[4]
Per 2023 består byens stålindustri av Nøsted& med nesten 100 ansatte[5], og jernstøperiet Mandal Castings AS med 30 ansatte.[6]
Kommunen har også vært et sentrum for utvikling og bygging av hurtigbåter i Norge fra tidlig på 1950-tallet. Det var Toralf Westermoen som startet dette arbeidet. Siden er det bygd og utviklet nye hurtigbåtkonsepter kontinuerlig i byen. Sjøforsvarets missiltorpedobåter av Skjold-klassen ble bygget i Mandal på verftet Umoe Mandal.
Videre har tekstilindustrien vært betydelig, med fire industribedrifter i glansperioden på 1930- til 60-tallet – Sjølingstad Uldvarefabrik, Buøy Veveri, Mandal Kokosveveri og Mandal Veveri. I forrige århundre arbeidet tidvis 2–300 mennesker ved tekstilbedriftene i byen.
Under andre verdenskrig anla den tyske okkupasjonsmakten flyplass på den flate avsetningsmarken på Vestnes, mellom Furulunden og Skogsfjorden, og flyplassen gjorde Mandal til et alliert bombemål. Etter krigen ble flyplassen fjernet og området bebygd med eneboliger. Byen har fortsatt å utvide seg og dekker i dag også områder som tidligere var en del av Halse og Harkmark, deriblant næringsområdet Skinsnes og boligstrøket Ime med egen skole.
Klima
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kultur og utdanning
Kunstnerne Adolph Tidemand, Olaf Isaachsen, Amaldus Nielsen, Gustav og Emanuel Vigeland var fra Mandal. Flere av dem er representert i Mandal museum i Andorsengården. Vigeland hus er også museum.
Forfatteren Kjell Askildsen var også fra byen.
Byens bibliotek, kino og konsertsal ligger i Buen kulturhus, som åpnet i 2012.
Lokalavisen Lindesnes kommer ut tre dager i uken.
Fotballaget Mandalskameratene spiller i 3. divisjon avdeling 4.
Innenfor tettstedet finnes det én videregående skole: Mandal videregående skole; to ungdomsskoler (Blomdalen ungdomsskole og Vassmyra ungdomsskole); samt tre barneskoler: Furulunden skole, Frøysland skole og Ime skole.
Referanser
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ Eliassen, Finn-Einar (1995). Mandal bys historie. Mandal kommune. s. 56–57. ISBN 8299025613.
- ^ Finn-Einar Eliassen: Mandal bys historie NB digitalbibl
- ^ «Mandals Spikerfabrikk». Besøkt 16. september 2023.
- ^ «Nøsted Kjetting i Mandal erobret verden». NHO Agder. Besøkt 16. september 2023.
- ^ «Mandal Castings». industrimuseum.no.
Eksterne lenker
- snl.no – Mandal tettsted
