Hommersåk

Hommersåk i Riska
Utsikt over Riska bygdå fra Hommersandfjellet.
Foto: J. T. Salte
LandNorges flagg Norge
FylkeRogaland
KommuneSandnes
Postnummer4310–4311 Hommersåk
Areal2,23 km²
Befolkning6 729[a] (2023)
Bef.tetthet3 017,5 innb./km²
Høyde o.h.15 meter
Kart
Hommersåk
58°56′00″N 5°51′00″Ø

Hommersåk på Commons
a^ SSB om tettsteders befolkning og areal

Hommersåk (også kalt Hommersand) er et tettsted i Riska bydel i Sandnes kommune i Rogaland.[1] Tettstedet hadde 6 729[2] innbyggere per 1. januar 2023, og ligger i enden av Riskafjorden. Riska er en av 13 bydeler i Sandnes. Hetland kommune frem til denne ble slått sammen med Stavanger 1. januar 1965. Riska var også en egen sognekommune under Hetland. Det er gode hurtigbåtforbindelser til Stavanger og det er en utstrakt dagpendling hit.

Hommersåk har navn etter gården Hommersand.[3]

Med røtter tilbake til 750 e.Kr. kan bygda by på både historie og rekreasjon. Et kors som ble funnet på Frøyland, om lag 1 kilometer fra Hommersåk sentrum, var blant de første kristne gravfunn i Norge. Korset har blitt datert til år 750 e.Kr., og ble følgelig tilvirket om lag 150 år før kristningen av Norge tok til for alvor.

Hommersåk, også kalt Hommersand, anses som like gammelt som den første kirken i bygda, reist i 1877. Fra dette år begynte bygda for alvor å utvikle seg til et tettsted, hvor industrien skjøt fart. Her har det vært kornmøller, fabrikker og sementblanderi. Men i dag er det stort sett handel som er næringsvei på Hommersåk.

Hommersåk har røtter som en tradisjonsrik industristad. Det startet med et møllebruk i 1878, og siden den gang har bydelen huset variert industri, inkludert produksjon av sildolje og gjødsel, båtbygging, trevareindustri som møbelproduksjon og tønneproduksjon, samt tekstilindustri. I tillegg huser bydelen flere bedrifter.

Hommersåk har tre barneskoler; Hommersåk, Maudland og Kyrkjevollen, og én ungdomsskole; Riska ungdomsskole. Det er også seks barnehager samt et utvalg av restauranter og takeaway-alternativer, inkludert Pizzabakeren, Dolly med Gohelg bar, en kinesisk takeaway og Hommersåk kebab, i tillegg til et vanlig bakeri. Hommersåk har også sitt eget kjøpesenter, Bryggen senter, samt to Extra-butikker, to Kiwi- dagligvarebutikk og tre treningsentre, legesenter og tannlege samt eldre senter. Det er også svømmehall og Idrettshall, og det er flere idrettslag og foreninger innen sitt slag. Hommersåk er også kjent som en bydel der den kristne troen står sterkt, med hele fem kristelige menigheter, Riska kirke, Betel Hommersåk, Bedehuset, Misjonshuset og Frikirken.

Historie

Hommersåk ligger lunt til mellom to fjellrekker, og med sjøen mot nord. Her har det alltid vært et godt sted å bo, og utgravninger har vist at det tidlig bodde folk her i steinalderen.

Historie og arkeologi

Hommersåk har en lang historie, med arkeologiske funn som viser bosetting allerede i steinalderen. Funn av kristne gravsteder, inkludert et kors på Frøyland, daterer seg tilbake til 750 f.Kr., 150 år før Norges offisielle kristning. I bronse- og jernalderen oppsto to maktsentre i bygda: Riska og Hogstad. Hogstad, som ligger sør for dagens Riska, hadde rike funn fra jernalderen, inkludert en bygdeborg på Storaberget.

Gårdsdrift og fiske

Gjennom flere tusen år var Riska preget av jordbruk, og fiske var en viktig tilleggsnæring. Bosettingene var knyttet til gårdene, som ofte hadde egne smier og eldhus. På 1800-tallet begynte gårdene å deles opp, og folketallet økte. I mange år hørte Riska under Stavanger, men med ønsket om økt selvstyre og egne kirke- og skoletjenester, arbeidet innbyggerne for å danne en egen soknekommune.

Løsrivelse og selvstyre

På midten av 1800-tallet var det en bølge av vekkelser, blant annet ledet av haugianere, som påvirket Riska. Sterke personligheter som John Haugvaldstad og Lars Oftedal inspirerte innbyggerne til å arbeide for økt selvstyre. I 1877 ble Riskekverven kirke bygget, og Riska ble et eget sokn, og Riskakverven sognekommune opprettet som en del av Hetland. Hommersåk var sentrum – med egen kirke, skole og fattigvesen. Selv om kirken ble finansiert og vedlikeholdt av lokalbefolkningen, symboliserte den selvstendighet og frihet. I 1965 ble Riska en del av Sandnes storkommune.

Industriell utvikling

På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet opplevde Hommersåk en økonomisk vekst. Hommersåk Møllebrug, etableringen av den første skolen, og opprettelsen av butikker og småindustrier, som treskofabrikker og ullvareproduksjon, bidro til økt bosetting og arbeidsplasser. Posttjenester ble etablert, og navnet Hommersåk ble offisielt brukt som poststed.

Navneskifte og utvikling

I 1936 endret bydelen navnet fra Riskekverven til Riska, og Hommersåk forble et viktig senter. Tettstedet utvidet seg gradvis og omfavnet områdene til Hommersandgården, Riskagården, Frøylandsgården og Hetlandsgården. Med en stadig voksende befolkning og moderne fasiliteter fortsetter Hommersåk å være et levende samfunn med dype historiske røtter.

  • Utsikt over byggefeltet Maudland og Frøylandsvannet. Bjelland til høyre.
    Utsikt over byggefeltet Maudland og Frøylandsvannet. Bjelland til høyre.
  • Riska kirke, bygget i 1999 Foto: Jarle Vines
    Riska kirke, bygget i 1999
    Foto: Jarle Vines
  • Riskahallen, med svømmehall og innehall Foto: Jarle Vines
    Riskahallen, med svømmehall og innehall
    Foto: Jarle Vines
  • Hommersåk kai
    Hommersåk kai

Referanser

  1. ^ «Hommersåk på nett». hommersak.no. Arkivert fra originalen 22. januar 2021. Besøkt 11. januar 2021. 
  2. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  3. ^ Smith, Eivind (1993). Riska. no#: Sandnes kommune. ISBN 8299291208. 


  • v
  • d
  • r
Befolkningsstatistikk for tettstedet Hommersåk
   

Tettstedstatistikk fra 2000 til 2012 Statistisk sentralbyrå

Statistikk for tettstedet:
Hommersåk
20002002200320042005200620072008200920112012Endring
2012–
2000
Bosatte51645435546156795692576158175834570357925840676
Areal av tettsted (km²)2,292,352,362,362,362,422,492,52,52,542,540,25
Befolkningstetthet2255231323142406241223812336233422812280229944
Bosatte årlig endring i %2,590,483,990,231,210,970,29−2,250,780,8313,09
Areal årlig endring i %1,30,43002,542,890,400,8010,92
Befolkningstetthet årlig endring i %1,280,043,980,25−1,29−1,89−0,09−2,27−0,020,831,95
Rang bosatte8381837878767679878585363
Rang areal151153154154154153152154154158159489
Rang befolkningstetthet1414151112131314141515317
Antall tettsteder i Norge (rang av)905922932911909905917922919936942868
Hver farge representerer/rangerer en femtedel (20%) av alle Øverste 20 % 20 %–40 % 40 %–60 % 60 %–80 % Laveste/minste 20 %
ARang prosentvis endring fra 2012–2000. Størst prosentvis vekst er lik 1.
  • v
  • d
  • r
Norges 100 største tettsteder. Listen er basert på tall fra Statistisk sentralbyrå fra 1. januar 2023 (lenke)
1.Oslo1 082 575
2.Bergen269 548
3.Stavanger/Sandnes234 757
4.Trondheim196 948
5.Drammen122 955
6.Fredrikstad/Sarpsborg120 332
7.Porsgrunn/Skien95 763
8.Kristiansand66 576
9.Tønsberg55 387
10.Ålesund55 386
11.Moss49 428
12.Sandefjord46 453
13.Haugesund46 359
14.Arendal44 856
15.Bodø42 831
16.Tromsø41 915
17.Hamar29 605
18.Gjøvik28 494
19.Larvik27 136
20.Halden26 126
21.Askøy24 280
22.Jessheim23 918
23.Kongsberg23 529
24.Molde21 854
25.Ski21 434
26.Harstad21 289
27.Lillehammer21 263
28.Horten20 859
29.Korsvik19 405
30.Mo i Rana18 755
31.Tromsdalen18 202
32.Kristiansund18 103
33.Hønefoss16 844
34.Alta15 931
35.Elverum15 632
36.Råholt15 319
37.Askim15 089
38.Osøyro14 621
39.Leirvik14 507
40.Grimstad14 390
41.Narvik14 051
42.Vennesla13 803
43.Drøbak13 628
44.Stjørdalshalsen13 596
45.Nesoddtangen13 363
46.Bryne13 151
47.Steinkjer12 929
48.Kongsvinger12 338
49.Knarrevik/Straume12 194
50.Ålgård/Figgjo11 876
51.Kopervik11 690
52.Egersund11 629
53.Mandal11 330
54.Brumunddal11 177
55.Ås10 962
56.Søgne10 925
57.Levanger10 610
58.Førde10 535
59.Mosjøen9 902
60.Arna9 895
61.Kleppe/Verdalen9 859
62.Fetsund-Østersund9 335
63.Orkanger/Fannrem9 085
64.Notodden9 071
65.Florø9 015
66.Kvaløysletta8 868
67.Verdalsøra8 601
68.Kløfta8 371
69.Vestby8 334
70.Namsos8 280
71.Lillesand8 266
72.Holmestrand8 258
73.Åkrehamn7 955
74.Hammerfest7 882
75.Kvernaland7 824
76.Rotnes7 728
77.Ørsta7 568
78.Jørpeland7 534
79.Nærbø7 515
80.Malvik7 394
81.Melhus7 088
82.Volda7 033
83.Mysen7 026
84.Vossevangen6 965
85.Bekkelaget6 962
85.Åmot/Geithus6 962
87.Hommersåk6 729
88.Eidsvoll6 672
89.Knarvik6 590
90.Spydeberg6 562
91.Fauske6 252
92.Sætre6 227
93.Flekkefjord6 204
94.Ulsteinvik6 164
95.Stavern6 008
96.Sandnessjøen5 949
97.Sørumsand5 878
98.Hommelvik5 824
99.Sortland5 609
100.Lyngdal5 558
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · VIAF · GeoNames · Sentralt stedsnavnregister