Stortingsrepresentant

Norges politiske system

Stortinget
Stortingsvalg 1945–
Stortingspresident
Stortingsrepresentant
- 2021–2025

Statsministeren
Statsrådet
Kongen
- Harald V
- Liste over monarker
Regjeringen
- Støre
- Liste over regjeringer

Kommuner
Fylkeskommuner

Politiske partier
Grunnlov

En stortingsrepresentant (historisk ofte kalt stortingsmann) er en folkevalgt til Norges nasjonalforsamling, Stortinget.

Det har siden stortingsvalget 2005 vært 169 representanter med henholdsvis 150 distriktsrepresentanter og 19 utjevningsmandat.

Valgordning

Utdypende artikkel: Valgordning i Norge

Valgbarhet

For å være valgbar til Stortinget må man oppfylle kravene til stemmerett (være norsk statsborger, være fylt 18 år ved utgangen av valgåret og være eller ha vært folkeregisterført bosatt i Norge) og ikke være administrativ ansatt i et av departementene, diplomatiet eller være dommer i Norges Høyesterett.^[1]

Plikt

Kandidater er i utgangspunktet pliktig til å stille til valg om de blir nominert, noe som resulterte i at Samfunnspartiet nominerte en rekke kjendiser til Samfunnspartiets liste uten deres vitende og vilje.^[2] For å få fritak fra nominasjon må kandidaten enten være bosatt i en annen valgkrets, være medlem av et annet parti eller være innvalgt i forrige periode.^[1]

Distriktsrepresentanter

Distriktsrepresentantene velges ved forholdstallsvalg i flermannskretser i 19 valgkretser som tilsvarer de 19 fylkene som var før 2018 – med noen grensejusteringer foretatt i 2018 og 2020. Representantene fordeles etter St. Laguës modifiserte metode.

Utjevningsmandater

Utdypende artikkel: Utjevningsmandat

Hver valgkrets har en utjevningsmandat som blir fordelt mellom de partiene som har over 4 % av stemmene på landsbasis og har flest «ubrukte» stemmer.

Ombudsplikten

En stortingsrepresentant velges for fire år av gangen. I løpet av denne fireårige valgperioden er representanten bundet til vervet, og har ingen mulighet til å forlate vervet. Det betyr at hen verken kan fritas for eller frasi seg dette. Denne ordningen er også kjent som stortingsrepresentantens ombudsplikt, som er hjemlet i Grunnloven § 63.^[3]^[4]

Permisjoner

Stortingsrepresentanter kan få innvilget permisjon ved sykdom, i forbindelse med fødsel og omsorg, ved deltakelse på delegasjonsreiser eller ved fravær av lengre varighet. Søknad om permisjon behandles av Stortinget etter innstilling av presidentskapet.^[5]

Under permisjon beholder representantene godtgjørelsen i inntil 14 dager, med mindre de meddeler at de gir avkall på slik godtgjørelse. Stortingets presidentskap kan i noen tilfeller beslutte at en representant skal beholde godtgjørelsen ut over 14 dager.^[6]

Lønn

Utdypende artikler: Stortingsrepresentanters økonomiske goder og Stortingets lønnskommisjon

Stortingsrepresentantene har en basislønn på 1 107 190 kroner, per mai 2023.^[7] I tillegg har representanter som bor lengre enn 40 km unna Stortinget 169 kr/dag, mens lokale representanter mottar 75 kr i dagsgodgjørelse. I tillegg dekkes telefon og reiseutgifter for representantene.^{[trenger referanse]}

For stortingsrepresentanter er pensjonsalderen 65 år. Full alderspensjon gis etter 12 år og utgjør 66 prosent av den årlige godtgjørelsen til stortingsrepresentanter.

Se også

Vararepresentant (Stortinget)
Liste over stortingsrepresentanter 2021–2025
Lister over stortingsrepresentanter

Referanser

^ ^a ^b Valgloven – §3-1
^ «Otto Jespersen stiller til valg». www.vg.no. Besøkt 30. juni 2022.
^ «Grunnlovsforslag om endring i § 63 (fritak fra ombudsplikten ved stortingsvalg)». Stortinget (norsk). 30. september 2016. Besøkt 30. juni 2022.
^ Stortingsrepresentanters ombudsplikt^{[død lenke]}
^ Stortingets forretningsorden § 5
^ «Lønn og andre godtgjørelser». Stortinget (norsk). 15. juni 2022. Besøkt 30. juni 2022.
^ «Lønnsutvikling». Stortinget (norsk). 5. oktober 2023. Besøkt 5. oktober 2023.

Eksterne lenker

(en) Members of Stortinget – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

v d r Stortingsrepresentanter
Eidsvoll, 1814 1814 1815–1817 1818–1820 1821–1823 1824–1826 1827–1829 1830–1832 1833–1835 1836–1838 1839–1841 1842–1844 1845–1847 1848–1850 1851–1853 1854–1856 1857–1858 1859–1861 1862–1864 1865–1867 1868–1870 1871–1873 1874–1876 1877–1879 1880–1882 1883–1885 1886–1888 1889–1891 1892–1894 1895–1897 1898–1900 1901–1903 1904–1906 1907–1909 1910–1912 1913–1915 1916–1918 1919–1921 1922–1924 1925–1927 1928–1930 1931–1933 1934–1936 1937–1945 1945–1949 1950–1953 1954–1957 1958–1961 1961–1965 1965–1969 1969–1973 1973–1977 1977–1981 1981–1985 1985–1989 1989–1993 1993–1997 1997–2001 2001–2005 2005–2009 2009–2013 2013–2017 2017–2021 2021–2025

Emner om Norge (navn)

Historie

Generell	Steinalder Bronsealder Jernalder Merovingertiden Vikingtid Middelalder Tidlig Høy- og sen- Fra reformasjon til enevelde Riksforsamlingen 1814 Embetsmannsstaten Industrialisering Unionsoppløsning (1905) Første verdenskrig (1905 – 1940) Andre verdenskrig 1945 – idag
Unioner	Danmark-Norge (1387 – 1536, 1660 – 1814) Kalmarunionen (1397 – 1523) Sverige-Norge (1814 – 1905)

Statsoverhode	Monark liste dagens Statsminister liste dagens
Politikere	Valg (system) Regjering liste dagens Politiske partier Stortinget Stortingsrepresentanter år for år sittende Sametinget Stortingsvalg 1945– Sametingsvalg
Forvaltning	Departementer Direktorater Norges fylker (Statsforvalter) Norges kommuner Biland og andre administrative områder