Holmestrand

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Artikkelen bør deles med én artikkel (denne) om kommunen og én artikkel om Holmestrand (tettsted)
Holmestrand

Våpen

Kart over Holmestrand

LandNorges flagg Norge
FylkeVestfold
Statuskommune
Innbyggernavnholmestranding
Grunnlagt1838
Adm. senterHolmestrand
Postnummer3070–3095
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

432,36 km²[2]
411,82 km²[1]
20,54 km²[1]
Befolkning26 206[3] (2023)
Bef.tetthet63,63 innb./km²
Antall husholdninger6 450
Kommunenr.3903
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerAlf Johan Svele (H) (2023)
VaraordførerJan Fredrik Vogt (Frp) (2023)
Kart
Holmestrand
59°29′43″N 10°14′55″Ø

Holmestrand på Commons
Foto: Ole Thomas Halvorsen
Inne på Holmestrand stasjon.

Holmestrand er en kommune og by i Vestfold fylke. Kommunen grenser i øst til Oslofjorden, i nord til Drammen og Øvre Eiker, i nordvest til Kongsberg og i sør til Horten, Tønsberg og Larvik.

Tettstedet Holmestrand har 8 258 innbyggere per 1. januar 2023[4]. Andre tettsteder i kommunen er blant annet Gullhaug og Kleiverud som lå i tidligere Holmestrand kommune, Hof, Sundbyfoss og Eidsfoss som lå i tidligere Hof kommune, samt Sande, Galleberg, Klevjerhagen og Selvik som lå i tidligere Sande kommune.

I forbindelse med kommunereformen ble Holmestrand og Hof kommuner slått sammen fra 1. januar 2018,[5] og fra 1. januar 2020 slo Holmestrand seg sammen med Sande kommune.

Historie

Foto: Ole Thomas Halvorsen
Holmestrand i Nordiska taflor på midten av 1800-tallet
NS Krums kart over Holmestrand fra 1903.

Historien til Holmestrand, «Byen under fjellet», er særlig knyttet til trelasthandel, seilskuter og aluminiumsindustri.

Holmestrand utgjorde en naturlig havn ved Oslofjorden der nederlenderne hentet tømmer allerede fra rundt 1550. I 1638 hadde Holmestrand eget tollsted, men i 1663 ble eksporthavnens tollsted opphevet og underlagt Tønsberg og i 1713 ladested. Holmestrand fikk byprivilegier 31. desember 1744 og 10. november 1752 og ble kjøpstad.

Våren 1801 ble det anlagt et batteri med kanoner på odden Gaasetange for å beskytte byen. Batteriet ble bygd opp igjen og forsterket i 1808 og 1814, men forfalt etter 1815.

I 1880 hadde Holmestrand 40 fartøyer på tilsammen 10 292 tonn og med 341 manns besetning, men etter økonomisk nedgang og vanskeligere tider, ble næringslivet svekket mot slutten av århundret. Byen opplevde også en ødeleggende bybrann i 1884 da søndre del ble lagt i aske. I 1905 bestod byens handelsflåte av 15 fartøyer på 3431 bruttotonn, deriblant tre dampskip på 1064 tonn. I 1927 var flåten på fem dampskip på tilsammen 672 bruttotonn. Byens innbyggertall falt også svakt fra 2535 innbyggere i 1900 til 2204 i 1920 og 2146 i 1928.

Holmestrands plassering ved fjorden og nærhet til Oslo, samt byens frodige hager og utsikt fra fjellet, sørget også for sommerturisme med ferie- og badeliv. Som tredje by i Norge fikk Holmestrand sitt første kurbad i 1840, og hadde både varme og kalde havbad inn på 1900-tallet.

I 1881 ble Holmestrand stasjon åpnet med togforbindelse til Drammen og Oslo over Jarlsbergbanen, (etter 1930 kalt Vestfoldbanen). Fra 1902 til 1938 var stasjonen også tilknyttet Holmestrand-Vittingfossbanen (HVB) via et forbindelsesspor mellom Holmestrand stasjon (HVB). Holmestrand-Vittingfossbanen som blant annet fraktet tremasse fra Hvittingsfoss til utskipning i Holmestrand.

I 1899 stod Holmestrand offentlige skole for døve ferdig. Den startet opprinnelig som en privat taleskole for døve i Oslo i 1881. Skolen var i nyere tid en del av Nedre Gausen kompetansesenter. I 1899 fikk byen også et lærerseminar, Holmestrand seminar som ble flyttet fra Asker. Fra før hadde byen den ærverdige latinskolen Den Tordenskioldske Borgerskole, opprettet av Johan Henrik Tordenskiold (1757–1820), i slekt med sjøkrigshelten Peter Wessel Tordenskjold som lå i havn og oppholdt seg en del i byen. Den tordenskjoldske skolen ble i 1915 omdøpt til Holmestrand realskole og fra 1946 Holmestrand Gymnas. Den ble lagt ned i 1971.

Etter andre verdenskrig opplevde byen igjen vekst, både i folketallet og næringslivet. En fabrikk for videreforedling av aluminium ble bygd rett sør for byen allerede i 1919. Bedriften ble i 1967 en del av Årdal og Sunndal Verk (ÅSV), for siden å bli kjøpt opp av Norsk Hydro i 1986. Fabrikken lagde aluminiumsprodukter, blant annet under det kjente varemerket HØYANG, med aluminium fra Høyanger. Råstoffet er i dag returmateriale.

Dagens kommune ble dannet i 2020 da Sande kommune og Holmestrand ble slått sammen. Kommunen er et resultat av tidligere kommuneendringer fra 1964 da Botne og Holmestrand ble slått sammen og fra 2018 da Hof og Holmestrand ble slått sammen.

Byvåpen

Holmestrands byvåpen

Holmestrands byvåpen ble tegnet av Andreas Bloch i 1898. Den sølvfargede eller hvite ørnen er hentet fra adelsvåpenet til Johan Henrik Tordenskiold. Han var i slekt med sjøhelten Peter Wessel Tordenskjold som erobret fregatten Hvide Ørn fra svenskene i 1715. Byvåpenet har tydelige symboler fra byens historie og flere detaljer enn moderne kommunevåpen:

  • Murkronen, som var en nyhet i Norge i 1890-årene, er sjelden når det gjelder kommunevåpen.
  • Motivet i Holmestrands byvåpen er en sølv ørn på rød bunn. I ørnens hjerteskjold er fregatten "Hvide Ørn" avbildet i sølv på blå bunn.
  • Ørnens høyre klo holder et skipsanker i gull. Dette symboliserer at Holmestrand er en 400 år gammel sjøfartsby.
  • Ørnen holder i sin venstre klo en Æskulapstav i gull - som symboliserer legekunstens gud i den greske mytologi. Slangestaven symboliserer byens kurbad som ble etablert i 1840. Kommunen overtok badet i 1920 og holdt det åpent om sommeren fram til 1950-årene.

Geologi

Holmestrand anno 1800
Malt av John William Edy

Holmestrand har en todelt berggrunn av avsetningsbergarter og størkningsbergarter. Eldst er avsetningsbergartene sandstein, skifer og konglomerat. Sandstein fra Silurtida ligger som ei smal stripe langs kysten, og under bysentrum, og ble til for 420 millioner år siden av elvesand fra fjellkjeden Kaledonidene i vest. Oppå denne ligger skiferlag og konglomerat fra karbontida for 300 millioner år siden. Disse lagene er for det meste skjult under ur og leiremasse, langs foten av brattskrenten. De inneholder fossiler av planter som levde på frodige elvesletter. Dette livet ble utslettet av basaltlavaer som kom opp fra revner i jordskorpa, og som bygde Holmestrandsfjellet og litt av platået inn til linja Solumås-Gjøklep-Vollsås-Brannåsen. Derfra og vestover ligger de litt yngre lagene av rombeporfyrlavaer som ble til under vulkanismens høydepunkt i Oslofeltet.

Brattskrenten fra Falkenstein til Sande er en erosjonskant som ble til ved at de bløte skiferlagene under lavafjellet ble gravd ut av elver og isbreer slik at det oppsto svære overheng som raste ned i store blokker(Paven feks). Prosessen fortsatte så lenge rasmassene ble fjernet av elver eller breer, helt til skrenten ble slik vi ser den nå. I Hillestad fins rester etter eksplosjonsartet vulkanisme i området Hillestadvannet-Eplerød. Trolig var det en vulkan der, en gang for 250-300 millioner år siden.

Næringsliv

Næringslivet i kommunen er preget av jordbruk og byens industri, særlig Hydros fabrikk for aluminiumsforedling, som på folkemunne kalles Nordisk. Ellers pendler mange til arbeid i Tønsberg, Drammen og Oslo.

Samferdsel

Holmestrand stasjon er en del av Vestfoldbanen. Stasjonen ble åpnet i 1881 og ble revet i juni 2016.

Holmestrand stasjon rett nord for bysenteret ble anlagt i 1881 som en jernbanestasjonVestfoldbanen. En ny stasjon er bygget i tunnel inne i fjellet.

Nye Holmestrand stasjon åpnet for trafikk 28. november 2016. Stasjonen ligger inne i fjellet og har tre innganger:

Nordre inngang: Har kollektivterminal utenfor. Søndre inngang: Midt i Holmestrand sentrum. Fjellheis: Fra toppen av fjellet og ned til stasjonen, 70 meter under.

Toget bruker 1 time inn til Oslo S. Avgang én gang i timen fra 05 til 23 på hverdager. I tillegg kjøres ekstratog i rushtiden. Togene betjener også Oslo lufthavn Gardermoen og Sandefjord lufthavn Torp.

E18, som er hovedfartsåre for biltrafikken gjennom Vestfold sørover fra Oslo, gikk tidligere rett gjennom byen. Den ble imidlertid lagt i tunnel utenom bykjernen i 1983. I 2001 ble E18 flyttet vest i kommunen, og den 1 862 meter lange Holmestrandtunnelen ble del av Riksvei 313, siden 2010 fylkesvei, som går langs fjorden.

Kultur

Illustrasjon hentet fra boken "Norge, fremstillet i lithographerede Billeder efter Naturen", Peter Frederik Wergmann (1837)

Forfatteren Olav Duun bodde i Holmestrand fra 1908 til sin død i 1939, og Olav og Emma Duuns hus er nå museum. Ramberg skole, der Duun var lærer, er flyttet til Reidvintunet (Hillestad) som skolemuseum m.m.

Byen er ellers kjent for kunstnersøstrene Harriet Backer (1845–1932 - kunstneren) og Agathe Backer Grøndahl (1847–1907- komponisten), forfatterene Nils Kjær og Kåre Holt og kunstneren Søren Onsager. Den gamle dikterstua til Kåre Holt er også flyttet til Reidvintunet.

Bibliotek

9. juni i 2017 åpnet det nye biblioteket i Holmestrand av daværende biblioteksjef Berit Borgen. Biblioteket ligger på Dr. Graaruds plass, med lekeplass, park og torg utenfor dørene. Nytt bibliotek hadde vært utredet i flere omganger siden 1990-tallet. Det ble endelig vedtatt av bystyret sommeren 2015, og kom i stand gjennom et offentlig-privat samarbeid. Holmestrand kommune sto som oppdragsgiver og Holmestrand utvikling AS bygget det.

Tusenårssted

I forbindelse med opprettelse av tusenårssted ble aksjonen «Prosjekt 1000-års-sted» satt igang. Aksjonen var et initiativ tatt av Holmestrand Rotaryklubb. I samarbeid med kommunen har de skapt plassen «Nysgjerrig» som ligger sentralt på bryggen i Holmestrand sentrum. Plassen er skapt som en forlengelse av Dr. Graaruds plass og sammen utgjør disse tusenårsstedet i kommunen. I sentrum for plassen står en statue med samme navn, som ble kjøpt inn til kommunens 250-årsjubileum.

Parkeringsplassene på området er fjernet, og den har blitt hellelagt og statuen er blitt belyst. Bryggefronten er forbedret, og deler av bryggen har fått trapper ned til vannet som et amfi.

Planene for plassen er laget av landskapsarkitekt Gullik Gulliksen AS i samarbeid med kunstneren Asbjørn Høglund. Prosjektet er kostnadsberegnet til ca. 2,5 millioner kroner. Av dette har kommunen bevilget 1,5 millioner. «Aksjon 1000-års-sted» hadde som mål å samle inn de resterende en million kroner, og i forbindelse med avdukingen av statuen «Nysgjerrig» den 7. juni 2005 overleverte de 1 047 503 kroner til daværende ordfører Gerd Monsen.[trenger referanse]

Utdanning

Kommunen har åtte barneskoler; Botne skole, Ekeberg skole, Kleiverud skole, Hof skole (barne- og ungdomsskole), Haga skole, Galleberg skole, Selvik skole og Kjeldås skole nord i kommunen. I tillegg finnes den private skolen Holmestrand Internasjonale Montessoriskole. Det er tre ungdomsskoler; i tillegg til Hof skole, ligger også Gjøklep ungdomsskole, Sande ungdomsskole. I tillegg ligger Holmestrand videregående skole og Sande videregående skole også i kommunen.

Politikk

Utdypende artikkel: Politikk i Holmestrand

Kommunevalget for Holmestrand i 2023.

Antall stemmeberettigede ved kommunevalget 2023 i Holmestrand var 21 120. Antall forhåndsstemmer var 5 888.

Opptalte stemmer: 100 %. Resultat sist endret 20. september 2023 kl. 15:15.

Det ble talt opp 12 850 avgitte stemmer hvorav 12 677 var partistemmer og 173 var blanke og 32 ble forkastet.

I kommunestyret 18. oktober 2023 ble Alf Johan Svele fra Høyre valgt til ordfører, mens Jan Fredrik Vogt fra Frp valgt til varaordfører.[6]

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 18,7 −11,1 2 372 −1 268 7 -3 2 (Eirik Bergsted, Camilla Maria Brekke)
Sosialistisk Venstreparti 4,6 +1,3 582 +179 2 +1
Høyre 30,4 +1,6 3 714 +347 11 3 (Alf Johan Svele, Aleksander Leet, Janne Hjelmtveit)
Senterpartiet 6,7 -5,8 847 -682 2 −2 1 (Per Harald Agerup)
Venstre 2,3 +0,5 289 +64 1 +1
Kristelig Folkeparti 3,8 +1,1 487 +156 1
Fremskrittspartiet 19,3 +8,3 2 451 +1 107 7 +3 2 (Jan Fredrik Vogt, Sandra De Paula Paiva)
Miljøpartiet De Grønne 2,7 -1,9 557 -219 1 -1
Rødt 3,2 +0,5 475 +87 1
Industri- og Næringspartiet 4,7 +4,7 601 +601 2 +2 1 (Espen Watne Andresen)
Norgesdemokratene 1,4 +1,4 174 +174
Valgdeltakelse/Total 60,9a % 12 850 35 9
Ordfører: Alf Johan Svele (H) Varaordfører: Jan Fredrik Vogt (Frp)
Merknader: Kilde: [1]
  • a: For kommunestyrevalget er fremmøteprosenten beregnet på grunnlag av det høyeste tallet av antall stemmegivninger og antall godkjente stemmesedler.

Medier

Kirker

Holmestrand kommune har flere kirker:

Tilhørende Den norske kirke
Pinsemenighet
  • Filadelfiakirken Holmestrand – fra 1935

Vennskapsbyer

Vänersborg.

Holmestrand er med i den største av alle nordiske vennskapsbykjeder, og har følgende vennskapsbyer:

Kjente personer med tilknytning til Holmestrand

Se også: Kategori: Personer fra Holmestrand kommune

Referanser

  1. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  4. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  5. ^ «Hof og Holmestrand søker om sammenslåing». www.regjeringen.no / Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 19. desember 2015. Arkivert fra originalen 20. desember 2019. Besøkt 1. januar 2020. 
  6. ^ Jarl Rehn-Erichsen (18. oktober 2023). «– Lykke til, Alf Johan! Holmestrand har fått ny ordfører». Jarlsberg Avis. Besøkt 23. oktober 2023. 

Litteratur

  • Graarud, Gunnar (1907). Holmestrand og omegn: en historisk oversigt. Bind 1 og 2. Kristiania: Forlaget Norge. s. 272 i 1. del, og s. 36 i 2. del.  [Tilgang for alle / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
  • Graarud, Gunnar (1929). Holmestrand og omegn: en historisk oversigt. Bind 3, del 1. Kristiania: Forlaget Norge.  [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
  • Graarud, Gunnar (1928). Holmestrand og omegn: en historisk oversigt. Bind 3, del 2. Kristiania: Forlaget Norge.  [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
  • Ringard, Morten (1952). Byen under fjellet: Holmestrand 1752 - 10. november - 1952 : festskrift. Oslo: Aschehoug.  [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
  • Unneberg, Sigurd H. (1953). Botne bygdebok. 1 : Gårds- og slektshistorie. Botne: Botne historielag.  [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
  • Sanner, Egil Kristoffer, red. (1960). Botne bygdebok. 2 : Bygdehistorien for Botne, Våle, Ramnes og Hof inntil ca. 1540. Botne: Botne, Våle, Ramnes og Hof kommuner.  [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
  • Sanner, Egil Kristoffer (1967). Botne bygdebok. 3 : Bygdehistorie for Botne fra ca. 1540 fram til våre dager. Botne: Botne historielag.  [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
  • Botne bygdebok : Foreningslivet i Botne : tillegg til Botne bygdebok. Botne: Botne bygdeboknemnd. 1967.  [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
  • Aadne, Gunnar H. (1916–2010) (1987). Sjøfartsbyen Holmestrand. Skien: Genius. ISBN 8299129222.  [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
  • Bergun, Kristian (1913-) (1999). Gatelangs: i dr. Graaruds fotspor gjennom 100 år. Holmestrand: K. Bergun.  [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]

Eksterne lenker

  • Offisielt nettsted Rediger på Wikidata
  • (en) Holmestrand – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (no)Detaljert statistikk for Holmestrand kommune
  • Holmestrand - Store norske leksikon
  • (no) Holmsetrand - visistnorway.no
  • (no) Holmestrand museum
  • (no) Aluminiummuseet - Vestfoldmuseene
  • (no) Jarlsberg avis med nyheter fra Nordre Vestfold, Hof og Holmestrand
  • (no) Holmestrand museum
  • (no) Bilder fra gamle Holmestrand
  • (no)Fotografier 1902–1956 fra Holmestrand og omegn i Nasjonalbibliotekets arkiv
  • (no) Kort artikkel i Nordisk familjebok fra 1909 (på svensk)
  • (da) Kort artikkel i Salmonsens konversationslekskion fra 1921 (på dansk, med kart)
  • (no) Om Tordenskjold og Holmestrand
  • «DigitaltMuseum: Søk: 'holmestrand'». DigitaltMuseum. Besøkt 15. august 2012. 
  • (no) Historiske arkiver etter nåværende Holmestrand kommune (1964-) på Arkivportalen
  • (no) Historiske arkiver etter tidligere Holmestrand kommune (1837–1963) på Arkivportalen
  • (no) Historiske arkiver etter tidligere Botne kommune (1837–1963) på Arkivportalen
  1. Oslo (717 710)
  2. Bergen (291 940)
  3. Trondheim (214 565)
  4. Stavanger (149 048)
  5. Bærum (ukjent kode)
  6. Kristiansand (116 986)
  7. Drammen (ukjent kode)
  8. Asker (ukjent kode)
  9. Lillestrøm (ukjent kode)
  10. Fredrikstad (ukjent kode)
  11. Sandnes (83 702)
  12. Tromsø (ukjent kode)
  13. Ålesund (ukjent kode)
  14. Sandefjord (ukjent kode)
  15. Nordre Follo (ukjent kode)
  16. Sarpsborg (ukjent kode)
  17. Tønsberg (ukjent kode)
  18. Skien (ukjent kode)
  19. Bodø (53 712)
  20. Moss (ukjent kode)
  21. Larvik (ukjent kode)
  22. Lørenskog (ukjent kode)
  23. Indre Østfold (ukjent kode)
  24. Arendal (46 355)
  25. Karmøy (43 306)
  26. Ullensaker (ukjent kode)
  27. Øygarden (39 768)
  28. Haugesund (38 292)
  29. Porsgrunn (ukjent kode)
  30. Ringsaker (35 612)
  31. Molde (32 816)
  32. Hamar (32 879)
  33. Halden (ukjent kode)
  34. Ringerike (ukjent kode)
  35. Gjøvik (30 903)
  36. Askøy (30 145)
  37. Alver (29 986)
  38. Kongsberg (ukjent kode)
  39. Lillehammer (28 768)
  40. Sola (28 685)
  41. Lier (ukjent kode)
  42. Horten (ukjent kode)
  43. Eidsvoll (ukjent kode)
  44. Færder (ukjent kode)
  45. Holmestrand (ukjent kode)
  46. Rana (25 994)
  47. Bjørnafjorden (26 080)
  48. Nittedal (ukjent kode)
  49. Harstad (ukjent kode)
  50. Stjørdal (24 717)
  51. Kristiansund (24 404)
  52. Steinkjer (24 032)
  • v
  • d
  • r
Byer på Østlandet
Middelalderbyer
Grunnlagt under dansk-norske konger
Grunnlagt under svensk-norske konger
Grunnlagt etter 1905
1996-bystatus
  • v
  • d
  • r
Norges 100 største tettsteder. Listen er basert på tall fra Statistisk sentralbyrå fra 1. januar 2023 (lenke)
1.Oslo1 082 575
2.Bergen269 548
3.Stavanger/Sandnes234 757
4.Trondheim196 948
5.Drammen122 955
6.Fredrikstad/Sarpsborg120 332
7.Porsgrunn/Skien95 763
8.Kristiansand66 576
9.Tønsberg55 387
10.Ålesund55 386
11.Moss49 428
12.Sandefjord46 453
13.Haugesund46 359
14.Arendal44 856
15.Bodø42 831
16.Tromsø41 915
17.Hamar29 605
18.Gjøvik28 494
19.Larvik27 136
20.Halden26 126
21.Askøy24 280
22.Jessheim23 918
23.Kongsberg23 529
24.Molde21 854
25.Ski21 434
26.Harstad21 289
27.Lillehammer21 263
28.Horten20 859
29.Korsvik19 405
30.Mo i Rana18 755
31.Tromsdalen18 202
32.Kristiansund18 103
33.Hønefoss16 844
34.Alta15 931
35.Elverum15 632
36.Råholt15 319
37.Askim15 089
38.Osøyro14 621
39.Leirvik14 507
40.Grimstad14 390
41.Narvik14 051
42.Vennesla13 803
43.Drøbak13 628
44.Stjørdalshalsen13 596
45.Nesoddtangen13 363
46.Bryne13 151
47.Steinkjer12 929
48.Kongsvinger12 338
49.Knarrevik/Straume12 194
50.Ålgård/Figgjo11 876
51.Kopervik11 690
52.Egersund11 629
53.Mandal11 330
54.Brumunddal11 177
55.Ås10 962
56.Søgne10 925
57.Levanger10 610
58.Førde10 535
59.Mosjøen9 902
60.Arna9 895
61.Kleppe/Verdalen9 859
62.Fetsund-Østersund9 335
63.Orkanger/Fannrem9 085
64.Notodden9 071
65.Florø9 015
66.Kvaløysletta8 868
67.Verdalsøra8 601
68.Kløfta8 371
69.Vestby8 334
70.Namsos8 280
71.Lillesand8 266
72.Holmestrand8 258
73.Åkrehamn7 955
74.Hammerfest7 882
75.Kvernaland7 824
76.Rotnes7 728
77.Ørsta7 568
78.Jørpeland7 534
79.Nærbø7 515
80.Malvik7 394
81.Melhus7 088
82.Volda7 033
83.Mysen7 026
84.Vossevangen6 965
85.Bekkelaget6 962
85.Åmot/Geithus6 962
87.Hommersåk6 729
88.Eidsvoll6 672
89.Knarvik6 590
90.Spydeberg6 562
91.Fauske6 252
92.Sætre6 227
93.Flekkefjord6 204
94.Ulsteinvik6 164
95.Stavern6 008
96.Sandnessjøen5 949
97.Sørumsand5 878
98.Hommelvik5 824
99.Sortland5 609
100.Lyngdal5 558
  • v
  • d
  • r
Kommuner i Vestfold
Vestfold
Færder · Holmestrand · Horten · Larvik · Sandefjord · Tønsberg
Norges flagg
Tidligere kommuner: Andebu · Borre · Botne · Brunlanes · Hedrum · Hof · Nøtterøy · Lardal · Ramnes · Re · Sandar · Sande · Sem · Skoger · Stokke · Strømm · Stavern · Svelvik · Tjølling · Tjøme · Våle · Åsgårdstrand
  • v
  • d
  • r
Kilde: Norsk historisk atlas side 220
   
Omkring 1500
1.Bergenca. 6000
2.Osloca. 1000
3.Trondheimca. 1000
4.KonghelleI
4.UddevallaI
4.MarstrandI
4.Borg ca. 500
4.Tønsberg hver
4.SkienI
4.StavangerI
Totalt 10-12 000

    

1660-årene
1.Bergenca. 8000
2.Kristianiaca. 4000
3.Trondheimca. 2500
4.TønsbergI
4.SkienI
4.Stavanger ca. 1500
4.Fredrikstad hver
4.KristiansandI
Totalt ca. 30 000

    

1801
1.Bergen18 127
2.Kristiania9211
3.Trondheim8846
4.Kongsberg6811
5.Drammen5412
6.Kristiansand4848
7.Fredrikshald4088
8.Stavanger2466
9.Larvik2398
10.Fredrikstad2343
11.Skien1812

    

1801
12.Arendal1701
13.Kristiansund1624
14.Tønsberg1543
15.Moss1408
16.Risør1295
17.Kragerø1285
18.Holmestrand863
19.Molde803
20.Vardø89
21.Tromsø84
22.Hammerfest79
Totalt77 136

    

Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Lokalhistoriewiki · Store Danske Encyklopædi · Nationalencyklopedin · GeoNames · Sentralt stedsnavnregister · MusicBrainz