Stjørdalshalsen
| Stjørdalshalsen | |||
|---|---|---|---|
 Flyfoto av Stjørdalshalsen i 2014. Foto: Statens kartverk | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Trøndelag | ||
| Kommune | Stjørdal | ||
| Innbyggernavn | Halsbygg[1] | ||
| Postnummer | 7500 Stjørdal | ||
| Areal | 7,45 km² | ||
| Befolkning | 13 596[a] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 1 825 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 7 meter | ||
 Stjørdalshalsen 63°28′04″N 10°55′03″Ø | |||
Stjørdalshalsen på Commons a^ SSB om tettsteders befolkning og areal | |||
Stjørdalshalsen (lokal uttale: Sjørdarshærsj’n[1]), også kalt Halsen og Stjørdal, er et tettsted og administrasjonssenteret i Stjørdal kommune i Trøndelag. Med 13 596 innbyggere per 1. januar 2023[2] er det Trøndelags nest største tettsted. Stjørdalshalsen ligger mellom Stjørdalselva og Gråelvas utløp i Stjørdalsfjorden, en arm av Trondheimsfjorden. Stedet ligger også nederst i dalføret Stjørdalen. Stedsnavnet og innbyggernavnet «halsbygg» viser til plasseringen mellom de to elveløpene.[1] Stjørdalshalsen var etablert som et strandsted iallfall på 1600-tallet. I 1875 ble Stjørdalshalsen opprettet som egen bygningskommune. Da hadde stedet vokst til en sammenhengende bebyggelse preget av handels-, håndverks- og industrivirksomhet.[3] Med vedtak i kommunestyret i 1997 fikk Stjørdalshalsen bystatus.
Det vert ein liten by Halsen eigong, når no alt fær retta seg. Det er no ein liten strandstad med landhandlarar og småhus ikring. Det er so stort eit oppland, at det krev ein liten by nord igjenom Stjørdalen og oppetter Meråk.
Næringsliv og transport
Foto: Oskar A. Johansen/Trondheim byarkiv
Stjørdalshalsen er et betydelig industri- og servicesentrum, med kjøpesentre som Torgkvartalet kjøpesenter og Hellsenteret, samt maskinindustri, produksjon av mineralske produkter, plastvareindustri og næringsmiddelindustri.[5] Equinor driftsadministrasjon for den midtre region i Norskehavet ligger på Tangen. Dessuten ligger en av fylkets største skoler, Ole Vig videregående skole, på Stjørdalshalsen. Statens trafikklærerskole, som er en avdeling av Høgskolen i Nord-Trøndelag, ligger også her.
Stedet regnes som et trafikknutepunkt. Europavei 6 krysser Europavei 14 i Halsø-krysset. Jernbanene Dovrebanen, Nordlandsbanen og Meråkerbanen møtes på Hell like vest for Stjørdalshalsen. Fra Hell går også Fylkesvei 705 (tidligere Riksvei 705) fra Europavei 6, via Lånke, Selbu og Tydal til Brekken. Trondheim lufthavn, Værnes ligger ved Stjørdalshalsen.
Administrativ inndeling
Kart: Statistisk sentralbyrå
Stjørdalshalsen med omland utgjør Stjørdal sogn[6] (tidligere Værnes sogn) i Den norske kirke, og har middelalderkirken Værnes kirke som hovedkirke. I 2015 ble Stjørdal kirke på Stjørdalshalsen vigslet. Værnes, Skatval og Lånke sogn utgjorde tidligere Nedre Stjørdal prestegjeld i Stjørdal prosti i Nidaros bispedømme.
Med formannskapslovene fra 1837 var Stjørdalshalsen en del av Stjørdalen formannskapsdistrikt, som ble delt i landkommunene Nedre og Øvre Stjørdalen i 1850. Den 1. januar 1902 ble Nedre Stjørdalen delt i Stjørdal, Skatval og Lånke kommuner. Stjørdal kommune hadde på dette tidspunktet 3 158 innbyggere, og grensene sammenfalt med Værnes sogn. Den 1. januar 1962 ble Stjørdal, Skatval, Lånke og Hegra kommuner slått sammen til den nye Stjørdal kommune. Gamle Stjørdal kommune hadde 6 204 innbyggere ved sammenslåingen.[7] Den nye kommuneadministrasjonen ble lagt til Stjørdalshalsen.
Stjørdalshalsen ble opprettet som egen brann- og bygningskommune i 1875. I 1917 ble bygningskommunens grenser utvidet til å omfatte et område på 2640 dekar. Stjørdalshalsen bygningskommune opphørte i 1956 og ble et bygningsdistrikt etter daværende bygningslov, men underlagt reguleringen i resten av kommunen.[8][9] Det ble innført murtvang i sentrum. I 1978 ble det vedtatt en generalplan for Stjørdal, etter bygningsloven av 1965, som også omfattet spredtbygde strøk.[10]
Med vedtak i Stjørdal kommunestyre fikk Stjørdalshalsen bystatus fra 1. juni 1997. Kommunestyret avviste samtidig Stjørdalshalsen som offisielt navn på tettstedet, til fordel for Stjørdal.[5] Bystatusen kom ti år etter at kommunestyret vedtok den første sentrumsplanen. Nye sentrumsplaner ble vedtatt i 2002 og 2008.[10]
Referanser
- ^ a b c Løkken, Hans Olav (2008). «1823 Stjørdalshalsen» (Utdrag fra Stjørdalens krønike, bind 7 og 8.). historier.no. Arkivert fra originalen 28. juli 2011.
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ Berg, Kaare (1995). Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn. Historielagene i Stjørdalsbygdene. s. 141–147 og 160–163. ISBN 82-993759-0-8.
- ^ Vinje, Aasmund Olavsson (1996) [1861]. Ferdaminne fraa Sumaren 1860. Norges nasjonallitteratur (4 utg.). s. 168. ISBN 82-05-24326-3.
- ^ a b «Stjørdalshalsen». Store norske leksikon.
- ^ Stjørdal menighet Arkivert 19. januar 2018 hos Wayback Machine. hos Den norske kirke
- ^ Juvkam, Dag (1999). Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen (PDF). Rapport 13/1999. Oslo: Statistisk sentralbyrå. s. 70–73. ISBN 978-82-537-4684-5.
- ^ «Forord til arkivkatalog for Stjørdalshalsen bygningskommune» (PDF). Interkommunalt arkiv (IKA) Trøndelag. Besøkt 3. januar 2019.
- ^ «Skrivelse fra Kommunal- og arbeidsdepartementet om oppheving av Stjørdalshalsen bygningskommune m.v.». Norsk Lovtidende (17): 323–324. 5. mai 1955.
- ^ a b «Stjørdal. By og land – en kommune i vekst» (PDF) (presentasjon til foredrag). Norsk Kommunalteknisk Forening. Besøkt 3. januar 2019. [død lenke]
Litteratur
- Berg, Kaare (1995). Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn. Historielagene i Stjørdalsbygdene. ISBN 82-993759-0-8.
Portal: Trøndelag
