Mo i Rana

Mo i Rana Måefie
Mo i Rana, sett fra nordøst. 2020.
Land		Norge
Fylke		Nordland
Kommune		Rana
Grunnlagt		1997
Postnummer		8600 Mo i Rana
Areal		12,9 km²
Befolkning		18 755[a] (2023)
Bef.tetthet		1 453,9 innb./km²
Høyde o.h.		26 meter
Preposisjon		i Mo i Rana, på Mo Mo i Rana Måefie
Mo i Rana 66°19′00″N 14°10′00″Ø
Mo i Rana på Commons a^ SSB om tettsteders befolkning og areal

Mo i Rana (sørsamisk: Måefie^[1], umesamisk: Måhvie^[2]) er en by i Nordland fylke, og som er administrasjonssenter i Rana kommune på Helgeland i Nordland.

Kommunestyret vedtok bystatus i 1997. Byen Mo i Rana hadde 21 036 innbyggere per 6. oktober 2020^[3] og består av tettstedene Mo og Hauknes.

Fra 1923 til 1964 var Mo i Rana et ladested og også en egen bykommune.

Geografi, historie og virksomhet

Beliggenhet

Mo i Rana ligger innerst ved Ranfjorden, sør for Saltfjellet og polarsirkelen. Ranelva, som er Nordlands nest lengste vassdrag, har sitt utløp i byen. Utenfor bykjernen finner vi Langneset på sørsiden og Båsmoen og Ytteren på nordsiden av Ranfjorden. Øst for bykjernen ligger Gruben på sørsiden og Selfors på nordsiden av Ranelva.

Byens betydning i distriktet

Siden 1964 har byen vært hovedsete for Rana kommune, som i areal er den største kommunen i Nordland og den fjerde største i Norge.

Mo i Rana er en av fire byer på Helgeland; de tre andre er Mosjøen, Brønnøysund og Sandnessjøen. Den er også en av tre industribyer i Nordland, sammen med Narvik og Mosjøen.

Den 1. januar 1838 ble Mo sete i Mo herred, som frem til 13. mars 1839 også omfattet Sør-Ranen sogn (senere Hemnes herred). Fra 1. januar 1923 til 31. desember 1963 var Mo også en selvstendig bykommune. Siden 1. januar 1964 har den vært administrativt sentrum i Rana kommune.

Næringsliv og arbeidsplasser

Mo i Rana ble tidligere ofte omtalt som «Jernverksbyen», hvor Norsk Jernverk var en hjørnesteinsbedrift. I byens industrihistorie har også virksomheter som DIOC, Rana Gruber, og Norsk Koksverk hatt en sentral plass. I dag finner det meste av industrivirksomheten sted i Mo Industripark, med Celsa Armeringsstål og Elkem som sentrale foretak. Siden 1989 har byen gjennomgått en omfattende omstilling, og markedsføres nå som «Polarsirkelbyen». Nasjonalbiblioteket, NRKs lisensavdeling, Statens innkrevingssentral og NAF Helgeland befinner seg i Mo i Rana. Av private aktører kan nevnes EVRY Mo i Rana, to sparebanker, fire kjøpesentre, fire hoteller og en rekke andre foretak innenfor transport, handel og turisme. Etter åpningen av Campus Helgeland i 2013 er byen også blitt en studentby.

Idrettsliv og kulturliv

Sagbakken stadion ble åpnet i 2009 og brukes av de lokale fotballklubben Rana Fotballklubb. Hoppbakken Fageråsbakken befinner seg i Langneset, og eies av Mo Skilag. Skillevollen idrettspark ligger på Båsmoen. Det innbefatter Skillevollen alpinsenter med to hoppbakker, skiskytterarena, lysløype og en bakke for barn. Idrettshallen Ranahallen inneholder en 3 500 m² storstue for idrett og kommersielle messer, innbefatter svømmehallen Moheia bad. Utenfor hallen er det en utendørs kunstgressbane med fjernvarme. Kulturelle aktiviteter ivaretas av Rana museum, Kinoteateret, Nordland Teater og Åarjelhsaemien Teatere (sørsamisk teater), såvel som av musikkfestivaler og en rekke foreninger og lag.

Infrastruktur

Byen er et kommunikasjonssentrum og et møtepunkt for transportårer. E6 passerer gjennom byen, nordover til Bodø (229 km), og sørover til Mosjøen (87,9 km) og Trondheim (477,5 km). Øst for bykjernen møtes E6 og riksvei 12 (Rv12); der skifter Rv12 navn til Europavei 12 og knytter byen sammen med Sverige og Finland. Østover er det ca 40 km til riksgrensen, 97,4 km til Hemavan og 473,6 km til Umeå, før veien fortsetter med ferje over til Vasa, og videre til Helsingfors (1013 km). I vestlig retning skifter Rv12 navn til fylkesvei 17, populært kalt «kystriksvegen», og gir vegforbindelse med Helgelandskysten. Det er 68 km til Nesna og 96,9 km til Kilboghamn i Rødøy kommune.

Etymologi

Mo er et utbredt og gammelt gårdsnavn, som flere steder er blitt til navn på sokn eller bygder.^[4] Det kommer fra norrønt mór, pluralis móar, som betyr «mo» eller «tørr sandslette».^[4] Det var opprinnelig navnet på en gård på stedet, og har gjennom historien forekommet i flere ulike former: Møe og Moe i 1567, Mou i 1610, Moe i 1614, Moen og Moenn i 1661 og Mo i 1666.^[5] Gården omtales under manntallet i 1666 som Mo i Raens fiering, i Helgeland prosti, i Alstahaug prestegjeld.^[6] I 1723 og senere brukes navnene Moe og Mo.^[5]

Det pågår i 2021 navnesak for å vedta offisiell skrivemåte av bynavnet på samisk. Flere varianter har vært i bruk, på sørsamisk: Måefie/Måehvie, umesamisk: Måhvie/Måhfie, eldre: Mååfie/Mååfe og nordsamisk: Muoffi.

Betydningen av ordet Rana er mer usikker. I 1500- og 1600-årene ble navnet skrevet Radenn, Rade, Raenn, Raen (1666) eller Ran [ra:´n]. Ran var dativ-formen av Rana (nominativ)^{[trenger referanse]}, men ble brukt som nominativ, hvorav navnet Ranen oppstod (1731). Navnet Rana ble tatt i bruk av den lokale administrasjonen i 1920.

'Rana' kan være avledet av det norrøne elvenavnet Raðund. Raðr betyr snar, rask, snøgg, radig, og knyttes til Ranelva,^[7][8] men det kan også henvise til strømmen i Ranfjorden. Elvenavnet Radantia (idag Rednitz) i Tyskland har en beslektet urindoeuropeisk opprinnelse i *rodhos, «elveløp».^[9][10][8]

Geografi

Langs jernbanen på sjøsiden ligger den gamle bydelen på Moholmen samt et område som på 1990-tallet ble fylt ut og bebygd med Fjordgården hotell, Statens innkrevingssentral, TAG systems, Byporten kjøpesenter og boliger. På den andre siden av jernbanen ligger byens sentrum, med kjøpesentre, rådhus og gågater.

Sistnevnte er for en stor del oppvarmet med fjernvarme fra stålverket i byen.

Det er vegforbindelse nordover over Saltfjellet til Fauske og Bodø, sørover til Mosjøen og Trondheim, mot vest til Nesna, og mot øst over Umbukta til Sverige. Flyplass på Røssvoll, 11 km fra sentrum.

Historie

Navnet Rana er avledet fra norrønt Raðund, som synes opprinnelig å ha vært navnet hovedelva gjennom byen, Ranaelva/Ranelva, men har også gitt navn til fjorden, Ranfjorden, og landskapet rundt fjorden. Stedsnavngransker Oluf Rygh knyttet Raðun til gammelnorske (h)raðr i betydningen «snøgg, snar, rask», kanskje med henvisning til strømmen i fjorden.^[11]

Fra gammelt av er Mo et handelssentrum på Helgeland. Det har vært jordbruk siden jernalderen, selv om kysten ble ryddet og bebodd før innlandet. Bergverk og utførsel av nordlandsbåter og fangstprodukter har vært basisen for handelen. De rike fangst- og bergverkområdene rundt ga grunnlag for en sped byutvikling samt et klebersteinbrudd av betydning på Alteren, på vestsiden av Ranfjorden. Etter 1730-årene var det sommerstid et samemarked på Mo. I 1770-årene ble det fast handel, og i 1860 fikk L.A. Meyer ved kongelig reskript rett til å drive landhandel.

Handelsaktiviteten blomstret etter hvert opp. Rundt 1880 står L.A.Meyer Skipsekspedisjon årlig for utskiping av ca. 800 båter, som i hovedsak er produsert i Rana. Firmaet mottok ett år et parti på 24 000 ryper fra Tärnaområdet. Rypene gikk i hovedsak til eksport til England.

Strekningen fra Mo til Umbukta ble bygd ferdig som vinterveg i 1883 mens mellomriksvegen ble ikke ferdig på svensk side før i 1939.

Under felttoget i Norge i 1940 ble det landsatt britiske styrker i Mo i Rana for å stoppe de framrykkende tyske styrkene. Den 1. mai ble en britisk jager satt inn for å bevokte kysten. I tillegg kom ett britisk uavhengig kompani direkte fra Storbritannia til Mo den 3. mai. Dette kompaniet var en del av Operasjon Scissors Force.

«20-30-årene var preget av arbeidsledighet og mye fattigdom. Mange hadde nødsarbeid og de som arbeidet i Mofjellet var privilegerte. Her var det også bedre betalt. Den beste driftsperioden før krigen var fra 1937 til 1940. Under krigen ble gruvene drevet av tyskerne i en periode fra 1941 til 1943. L.A.Meyer var en viktig instans i nærings- og kulturlivet i Rana før krigen og presten var en ivrig forkjemper for fullføringen av Nordlandsbanen,» minnes mangeårig stortingsrepresentant og lokalpolitiker i Rana, Per Karstensen.^[12]

Rana er rik på jernmalm og elektrisk kraft, noe som var betydningsfullt for etableringen av industri. Gruvedrift ble etablert i Dunderland Iron Ore Company (1902–1947), Rana Gruber (1937–), Norsk Jernverk (1946–1988) og Norsk Koksverk (1964–1988). Disse var dominerende for sysselsettingen i byen, medførte etablering av «Dunderlandsbanen» og utskipingshavn. Det var ca. 3 200 ansatte på det meste på jernverket alene. Befolkningsveksten ble nærmest eksplosiv på kort tid på grunn av etableringen av tungindustrien.

Under Operasjon Asfalt var det kun i Mo i Rana at myndighetenes representanter ble fysisk hindret i å fjerne levninger av sovjetiske krigsfanger fra kirkegården.^[13] Det russiske gravstedet på kirkegården i Mo i Rana er derfor det eneste som er bevart i opprinnelig stand.

Flere byster av for byen historisk betydningsfulle skikkelser står plassert i sentrum; Nordlandsbanens far, prest Ole Tobias Olsen, anleggsarbeideren og agitatoren Hans Berntsen, og «samenes apostel» Thomas von Westen, som var sentral for grunnleggingen av Mo kirke og sameskolen på Mo, utenfor Mo kirke.

Bykommunen Mo (1923–1963)

Kommunestyret til Mo bykommune

Mo herred (1839), senere kalt Mo kommune (1853), ble i 1923 delt i de to kommunene Nord-Rana og Mo. Mellom 1923 og 1963 var Mo en bykommune. Mo kommunestyre befant seg i strandgata i Mo sentrum, og er idag en vernet bygning. Bygningen var opprinnelig hvit. I den venstre fløyen var det et bibliotek. Kommunestyret holdt til i høyre del, mens kemneren i Mo hadde sitt kontor i loftsetasjen.

Folketall i bykommunen

Folketall i daværende Mo kommune før sammenslåingen

År	Folketall	År	Folketall	År	Folketall	År	Folketall
1930	1 340	1952	4 717	1956	7 246	1960	8 096
1946	3 150	1953	5 263	1957	7 777	1961	8 368
1950	4 211	1954	6 257	1958	8 027	1962	8 646
1951	4 215	1955	6 886	1959	8 186	1963	9 134

Samferdsel

Vei

E6 går gjennom byen og har tilknyttingsveier (gjennom RV12) til kystriksveien og Europavei 12 starter her og går til Helsingfors, Finland gjennom Sverige.

Jernbane

Nordlandsbanen nådde Mo i Rana i mars 1942 og stasjonen er i dag en del av Nordlandsbanen mellom Trondheim og Bodø. Dagens jernbanebygning ble åpnet 22. september 1990. Banen passerer først langs fjorden og deler deretter byen i to, for deretter å løpe inn mot Dunderlandsdalen og Saltfjellet.

Fly

Det er daglige avganger fra Mo i Rana lufthavn, Røssvoll med Widerøe til Bodø, Mosjøen og Trondheim. I 2017 vedtok Stortinget bygging av ny Mo i Rana lufthavn, Fagerlia på Steinbekkhaugen som også kan ta ned større fly fra Norwegian og SAS.

Samfunn

Mo i Rana er et handelssentrum med rundt 200 handelsbedrifter. Mye av sentrum er nybygget de siste tiårene, inklusivt et oppvarmet gågatenett. Gode kommunikasjonsmuligheter, både moderne vegnett, jernbane og flyplass.

Utdanning og media

I Rana er det 10 barneskoler, én ungdomsskole og to tiårige skoler. De tre videregående skolene Moheia, Kongsvegen og Mjølan, er i dag slått sammen til én videregående skole, Polarsirkelen videregående skole. I tillegg er Campus Helgeland en avdeling av Nord universitet.

Den eneste avisen på Mo var lenge den tidligere arbeiderpartiavisen og idag A-presseavisen Rana Blad. Høsten 2017 ble det imidlertid startet opp en ny nettavis i byen, Rana No. I tillegg finnes også egen lokalradio, Radio Rana.

NRK Nordland har et lokalkontor i byen med to ansatte.

Næringsliv

I perioden 1946–1988 var Norsk Jernverk den dominerende industriplass i byen og regionen. Befolkningen i kommunene Mo og Nord-Rana økte fra ca. 8 000 til 20 000 fram mot 1960. Etter omstillingen fra 1988 til 1991 er de ulike delene av virksomheten videreført i Mo Industripark med ca. 110 bedrifter og 2335 ansatte (september 2015).

En rekke statlige institusjoner er etablert i Mo i Rana, blant annet Nasjonalbiblioteket, NRKs lisensavdeling, og Statens innkrevingssentral. Også privat næringsliv finnes utenfor industriparken, med ledende bedrifter som Evry, og fem kjøpesentre; (AMFI MEYER/AMFI Domus, COOP OBS! og Byporten er de største), og en rekke handels- og servicebedrifter.

Severdigheter

• Havmannen

Kultur og aktiviteter

Flere kulturinstitusjoner ligger i byen med

• Vitensenter Nordland er et populærvitenskapelig opplevelses- og læringssenter innen matematikk, naturvitenskap og teknologi.
• Rana museum dekker lokal industrihistorie og naturliv.
• Nordland Teater ble stiftet i 1979, og er fylkets ledende teaterinstitusjon, med base i sentrum av Mo i Rana.
• Rana kommunale kino er en moderne 2-sals kino som ligger i sentrum
• Åarjelhsaemien Teatere har siden 1985 arbeidet med det sørsamisk kulturuttrykk.
• Havmanndagene arrangeres årlig i mai.

Festivaler og musikk

• Sommertreff
• Mo Hornmusikk
• Båsmo & Ytteren Skolekorps
• Smeltedigelen^[14]
• Verket^[15]
• Rød Snø^[16]

Sport

Det er flere idrettslag, hvor Mo Idrettslag og IL Stålkameratene tradisjonelt har dominert i fotball. Mo Idrettslag ligger for tiden i 4. divisjon, mens IL Stålkameratene spiller i 3. divisjon og Bossmo Ytteren holder til i 5. div. Gruben IL sammen med Selfors UL fikk nye kunstgressbaner i 2008.

Kjente ranværinger

• Bjørn Alterhaug – jazzmusiker og komponist
• Stig Bang – forfatter og kulturpersonlighet
• Guttorm Guttormsen – komponist og musiker
• Tor Jacobsen – lokalhistorisk inspirert forfatter, tidligere journalist
• Inge Myrvoll – tidligere stortingsrepresentant og tidligere ordfører i Rana, SV
• Jan Ole Otnæs – en av grunnleggerne av Nordnorsk Jazzforum, nå festivalsjef ved Moldejazz
• Elin Nilsen – skiløper
• Tom Sandberg – tidligere kombinertløper
• Trond Sollied – tidligere fotballspiller, nå trener.
• Tor-Arne Strøm – stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet
• Kim Arne Sletten – Roadracingfører
• Inger Blikra – Styrkeløft
• Lisa-Marie Karlseng Utland – Tidl. fotballspiller

Referanser

Litteratur

• Norges Offisielle Statistikk. VIII. 182: Folketellingen i Norge 1. desember 1930. Første hefte. Folkemengde og areal i Rikets forskjellige deler. Bebodde øier. Hussamlinger på landet., Utgitt av Det Statistiske Centralbyrå, Oslo, i kommisjon hos H. Aschehoug & Co, 1932
• Norges Offisielle Statistikk XI, 2: Folketellingen i Norge 3. Desember 1946. Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hussamlinger., Statistisk sentralbyrå, utgitt i kommisjon hos H. Aschehoug & Co, Oslo, 1950
• Norges Offisielle Statistikk XI 221: Folketellingen 1. Desember 1950. Tredje hefte. Folkemengden etter hovedyrke i de enkelte kommuner og fylker, Statistisk sentralbyrå, Oslo, 1956

• Frøholm, Anders (1965). Rana Bygdebok. Mo prestegjeld : gardshistorie. 1965, Mo sparebank, J. Skumdal & Søn Boktrykkeri, Oslo. 
• Rygh, Oluf; Rygh, Karl; Bugge, Sophus (1904). Norske Elvenavne. Efter offentlig Foranstaltning udgivne med tilføiede Forklaringer av K. Rygh. I kommission hos Cammermeyers boghandel, Kristiania, 1904; nytrykk av Nabu Press, 2012. ISBN 1273595092 , ISBN 9781273595097 Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp). CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• Sandnes, Jørn; Stemshaug, Ola (1997). Norsk stadnamnleksikon. 4. utgave, 1997, Det Norske Samlaget, Oslo. ISBN 82-521-0544-0. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

Eksterne lenker

• moirana.com - lokal portal for Mo i Rana
• Forskning.no: Drømmen om det moderne Norge
• Grensehandel Bilder fra den gamle og nye Mo i Rana
• Nettutgaven av Rana Blad
• Rana Museum
• Vikafestivalen
• Radio Rana