NSB type 26

Foto: Svein Sando

InformasjonType26a, 26b, 26cAkselrekkefølge2'D-2'2'Sporvidde1435 mmFabrikantSLM, Thune, Motala, Nyquist & Holm, HamarByggeår1910–1924Antall22 stkBaneselskapNSBTjenesteår1910–1970Nummerserie26a: 215–217, 26b: 229–230, 26c: 378–380, 397–399, 411–414, 432–438Bevarte lok411Tekniske spesifikasjonerLengde over buffernea/b: 17 850, c: 17 906 mmFast hjulstand3400 mmDrivhjuldiameter1350 mmSylinderdiametera/b: 380, c: 390/585 mmSylinderslag600 mmSylinderantall4Kjelovertrykka/b: 12,0, c: 13,0 (fra 1929 justert til 15,5) kg/cm²Ristflate2,7 m²Heteflate136,3 m²Overheteflate37,8 m²Tillatt hastighet forover70 km/tTillatt hastighet bakover50 km/tAdhesjonsvekta: 46,6, b: 47,5, c: 48,6 tonnTjenestevekta: 97,8, b: 100,0, c: 104,4 tonnMaterialvekt loka: 55,7, b: 57,5, c: 62,2 tonnMaterialvekt tender16,6 tonnKullbeholdning4,0 tonnVannforråd15,0 tonn

NSB type 26 på Commons

NSB type 26c nr. 411, bevart av Norsk Jernbaneklubb. Utfluktstog ved Drangedal i 1984.
Foto: Svein Sando

NSB type 26 var en damplokomotivtype som ble brukt av Norges Statsbaner. De første lokene av typen, nr. 215–217, ble anskaffet for Bergensbanens høyfjellsstrekning i 1910 for å slippe å kjøre to lokomotiver i hurtigtogene. Banen var fra starten relativt svakt bygget (12 tonns akseltrykk), noe som medførte en stor utfordring i å konstruere et kraftig lokomotiv som samtidig var lett nok for banelegemet. Løsningen ble en fireakslet maskin for å fordele vekten på flere aksler, og firesylindret nær 100 % utbalansert maskineri som gav stor trekkraft. Schweizerische Lokomotiv- und Maschinenfabrik (SLM) konstruerte de første maskinene som fikk betegnelsen 26a og levert i 1910. Lokene ble lettere enn forutsatt, så neste serie, levert innenlands av Thune på Skøyen, ble gjort litt tyngre (noe bedre trekkraft) og fikk dermed betegnelsen 26b. Lokene var firesylindrede og ble kjent for sitt store kullforbruk. Neste serie (378–380 i 1919) ble derfor bygget som compound-lokomotiv og fikk betegnelsen 26c. Disse var vellykket, og ytterligere 14 lok av type 26c ble bygget mellom 1920 og 1924.

Loktypen er den første fireslyndrede maskinen i Norge, og var brukbar til det meste bortsett fra de raskeste ekspresstogene. Med sine relativt små drivhjul var de gode til å gå i store stigninger og til å komme igang med tunge godstog. På Bergensbanen ble type 26 i 1915 avløst der av den enda tyngre, men ellers ganske like type 31a etter at banen ble forsterket. 26-lokene ble derfor flyttet over på andre banestrekninger, gikk mye i Hamar distrikt, noe i Trondheim distrikt og var å se på Gjøvikbanen til elektrifiseringen i 1963. Etter krigen gikk lokomotivet i Hamar distrikt i Ht. 355/56 Otta-Åndalsnes-Otta (til 1958), Ht. 405/06 Hamar-Otta-Hamar (til 1958), Gt. 5703/04 Hamar-Otta-Hamar (til 1958), Gt. 5705/06 Hamar-Otta-Hamar (til 1958), Gt. 5707/08 Hamar-Otta-Hamar (til 1958), Gt. 5287/88 Hamar-Otta-Hamar (til 1963), i Pt. 301/02 Hamar-Tynset /Røros-Hamar (til 1965), Gt. 5217/5716/5717 Hamar-Elverum-Støren-Hamar (til 1965), Gt. 5291/92 Hamar-Tynset/Røros-Hamar (til 1968) og Gt. 5293/94 Hamar-Elverum-Hamar (til 1968). I 1948 ble tre 26-maskiner i Hamar og Oslo distrikt, (nr. 378, 398 og 411), bygget om til oljefyring, men med gjennomgående dårlig resultat. I Trondheim distrikt var de å se i Pt. 301/02 Trondheim-Tynset-Trondheim (til 1964) og i Gt. 5712/5711 Støren-Tynset-Støren (til 1964). Lokenes siste driftoppgaver i vanlige tog var på Rørosbanen i Gt. 5219 (Hamar-Elverum) så sent som 1. juni 1969 og på Solørbanen i Gt. 5081/82 Kongsvinger-Elverum-Kongsvinger til april samme år. Det siste året NSB hadde regulær dampdrift, 1970, stod det alltid oppfyrt en 26-maskin på Hamar stasjon som reserve for diesellokene på Rørosbanen. Lokomotivene 411 og 412 var de siste i så måte, og når man lot fyren på 411 slokne den 31. oktober 1970, var også dampdriften ved NSB slutt hva angikk all planmessig bruk.

Lok 411 ble satt til side for bevaring som den eneste av denne på mange måter svært vellykkede loktypen. Norsk Jernbaneklubb fikk disponere loket, og fikk etter ca. ti års arbeid satt det i driftsklar stand.

Lokomotivet har gjennomgått restaurering og revisjon i perioden 1991–2021 og ble den 10. september 2021 prøvekjørt for egen maskin for første gang på 30 år og skal benyttes under Dovrebanens 100-årsjubileum i tospann med Lok 30a271 17.-19. sept 2021

Litteratur

Bjerke, Thor; Hansen, Trond B.; Johansson, Erik W.; Sando, Svein E. (1987). Damplokomotiver i Norge. Norsk Jernbaneklubb. s. 168–170. ISBN 82-90286-09-0.