Remco Evenepoel

Remco Evenepoel
Født25. jan. 2000[1]Rediger på Wikidata (24 år)
Aalst[2]
BeskjeftigelseSykkelrytter, fotballspiller Rediger på Wikidata
FarPatrick Evenepoel
NasjonalitetBelgia
UtmerkelserVélo de cristal espoirs (2018)
Belgian Sportsman of the year (2019)
Crystal Bicycle (2019)
Belgian National Sports Merit Award (2022)[3]
Vélo d'Or (2022)
SportLandeveissykling
fotball
Høyde171 centimeter
Klubb(er)Soudal Quick-Step (2019–)
Acrog-Tormans (20182018)
Forte Young CT (20172017)

Remco Evenepoel på Commons

Remco Evenepoel (født 25. januar 2000) er en belgisk profesjonell landeveissyklist som representerer Soudal Quick-Step.

Blant Evenepoels meritter er to seiere i Liège–Bastogne–Liège, en sammenlagtseier i Vuelta a España, og tre seiere i Clásica de San Sebastián. Med sin første seier i San Sebastián ble han tidenes yngste vinner av et World Tour-ritt.[4]

Evenepoel vant landeveisrittet i verdensmesterskapet i landeveissykling i 2022, og temporittet i 2023. Han ble med det den andre syklisten i historien til å vinne VM-gull i begge disiplinene, etter Abraham Olano.[5]

Han er kjent for sin svært aerodynamiske og energieffektive stil, som gjør at mange av seierene hans har kommet fra lange soloangrep.[6] Dette har gitt ham kallenavnet The Aero Bullet.

Karriere

Fotballtalent og karriere som juniorsyklist

Evenepoel startet sin idrettskarriere som fotballspiller, og var blant annet innom ungdomslagene til R.S.C. Anderlecht og PSV Eindhoven. Han står også med ni kamper på aldersbestemt nivå for det belgiske fotballandslaget.[7] Etter et hoftebrudd begynte han som 15-åring å trene alternativt på sykkel, og som 17-åring gikk han over til å satse på en karriere som landeveissyklist.[8]

Han startet sin karriere som juniorsyklist høsten 2017. Hans virkelige gjennombrudd som junior kom likevel i 2018, da han gikk til topps 18 av de 31 gangene han sto på startstreken.[9] Han vant også alle etappeløpene han deltok i, i tillegg til en rekke poeng- og klatretrøyer. Under VM i landeveissykling 2018 vant han VM-gull i både fellesstart- og temporitt for junior, og han ble også både belgisk og europeisk juniormester i de samme disiplinene.

2018-sesongen hans var, ifølge statistikken til FirstCycling, tidenes mest suksessfulle sesong for en juniorrytter.[10]

Proffkarriere

2019

Evenepoels suksess som junior førte til at han signerte en kontrakt med daværende Deceuninck-Quick Step. Han hoppet dermed over U23-nivået, og ble proffsyklist allerede som 19-åring.

Ved starten av sesongen markerte han seg umiddelbart ved å først komme på podiet i en etappe, og deretter vinne ungdomstrøya i Vuelta a San Juan. Hans første profesjonelle seier kom i Belgia rundt i juni, der han også vant sammenlagt, og senere i Clásica de San Sebastián i august. Han ble da, med sine 19 år og 190 dager, den yngste vinner av et World Tour-ritt. Rekorden ble tangert av Joshua Tarling i 2023.[11]

Under EM i landeveissykling 2019 vant han EM-gull i temporitt for senior og i VM vant han sølv i temporittet.

2020

I 2020 startet Evenepoel igjen sesongen med Vuelta a San Juan, der han denne gangen vant en tempoetappe og tok sammenlagtseieren. Senere i sesongen deltok han i ytterligere tre etapperitt, Volta ao Algarve, Vuelta a Burgos og Polen rundt, og vant alle tre. Med seieren i Polen rundt tok han sin første sammenlagtseier i etapperitt på World Tour-nivå.

Sesongen hans endte brått da han i august krasjet stygt i Il Lombardia.[12] Han feilberegnet en sving i en bratt nedoverbakke, noe som resulterte i at han krasjet i en mur og falt flere meter. Evenepoel pådro seg igjen brudd i hoften, og en lungekontusjon.

2021

Evenepoel gjorde sitt skadecomeback på startstreken til den 104. utgaven av Giro d’Italia, og gjorde med det sin Grand Tour-debut. Han endte på 7. plass i prologen, og uttalte etterpå at comebacket og topp 10-plasseringen var en sterk emosjonell opplevelse.[13] Han krasjet igjen i en utforkjøring på den 18. etappen, og brøt rittet etter denne velten.[14] Krasjen var heldigvis ikke alvorlig som i Lombardia, og han var tilbake på startstreken en drøy uke senere. I Belgia rundt vant han en tempoetappe og sammenlagtseieren, og tok med det sin første seier etter skadeavbrekket.

Sommeren 2021 deltok han i de olympiske leker i Tokyo. Han kom på tredjeplass i temporittet i VM i landeveissykling 2021. Deltakelsen ble noe overskygget av kontorversene rundt ham i landveisrittet, der Evenepoel kom i konflikt med lagets kaptein Wout van Aert om taktikken til det belgiske laget.[15][16]

2022

I 2022-sesongen tok Evenepoel sin første seier i Volta ao Algarve, der han igjen vant en tempoetappe og sammenlagtseieren. Han tok også ungdomstrøya i World Tour-rittet Baskerland rundt, der han kom på en fjerdeplass sammenlagt.

Evenepoel deltar i Liège–Bastogne–Liège i april, og vinner her sitt første monument. Senere samme år vant han Clásica de San Sebastián for andre gang.

Han tok sin første sammenlagtseier i en Grand Tour, da han i august vant Vuelta a España sammenlagt. To uker senere verdensmester på landevei i Australia.[17] Han ble også belgisk mester i temporitt.

2023

I 2023 syklet Evenepoel for første gang UAE Tour, som han vant. I mars deltok han i Catalonia rundt, der han tapte sammenlagtseieren knepent mot Primož Roglič, som var forventet å bli hans største rival i forbindelse med sesongens hovedmål om å vinne Giro d'Italia.[18]

I oppladningen til Giro d'Italia, vant Evenepoel Liège-Bastogne-Liège for andre år på rad.

Da Giro d'Italia var i gang, startet han med å vinne åpningstempoen. Han ga intensjonelt bort ledertrøya etter etappe 4, og denne ble overtatt av Andreas Leknessund.[19] Evenepoel måtte trekke seg etter etappe 9 etter å ha fått påvist Covid-19.[20] Han hadde da to etappeseire, begge på tempoetapper.

I juli 2023 vant han Clásica de San Sebastián for tredje gang, og ble belgisk mester på landevei.

Han forsøkte på nytt å kjempe om en sammenlagtseier i Vuelta a España samme år, men kollapset på den niende etappen og mistet over 27 minutter til tetgruppen.[21] Derfra endret han fokus til å satse på etappeseiere. Han vant til sammen tre etapper, og fikk også med seg klatretrøyen.

Samme år vant han det individuelle temporittet under verdensmesterskapet i landeveissykling, som ble avholdt i Glasgow. Med sin seier fra landeveisrittet året før, ble han den andre syklisten i historien til å ha vunnet VM-gull i begge disiplinene.[22]

Personlig liv

Evenepoel giftet seg i oktober 2022 med barndomskjæresten Oumi Rayane.[23] Han er sønn av tidligere proffsyklist Patrick Evenepoel.

Han har et eget merke, R.EV, som selger supportereffekter knyttet til ham.[24] Evenepoel har også sitt eget sykkelakademi i Brussel, hvis uttalte formål er å bidra til å gjøre sykkelsporten tilgjengelig for barn og unge av alle samfunnslag, og samtidig skape et rammeverk for utvikling av nye talenter.[25][26]

Største meritter

2018
VM-gull i fellesstart for junior under Sykkel-VM
VM-gull i temporitt for junior under Sykkel-VM
2019
2. etappe + sammenlagt, Belgia rundt
Clásica de San Sebastián
Gull i temporitt for senior under Sykkel-EM
Sølv i temporitt for senior under Sykkel-VM
2020
3. etappe (ITT) + sammenlagt, Vuelta a San Juan Internacional
2. og 5. etappe (ITT) + sammenlagt, Volta ao Algarve em Bicicleta
3. etappe + sammenlagt, Vuelta a Burgos
4. etappe + sammenlagt, Polen rundt
2021
2. etappe (ITT) + sammenlagt, Belgia rundt
3. + 5. etappe (ITT) + sammenlagt, Danmark rundt
Druivenkoers Overijse
Brussels Cycling Classic
2022
1. etappe, Volta a la Comunitat Valenciana
4. etappe (ITT) + sammenlagt, Volta ao Algarve em Bicicleta
Liège–Bastogne–Liège
1., 3. og 5. etappe + sammenlagt, Tour of Norway
8. etappe (ITT), Sveits rundt
Clásica de San Sebastián
Sammenlagt + 10. (ITT) og 18. etappe, Vuelta a España
Regnbuetrøye Verdensmester i landeveisritt
2023
Sammenlagt, UAE Tour
3. og 7. etappe, Catalonia rundt
Liège–Bastogne–Liège
1. (ITT) og 9. etappe (ITT), Giro d’Italia
7. etappe, Sveits rundt
Belgisk mester i landeveisritt
Clásica de San Sebastián
Regnbuetrøye Verdensmester i temporitt
3., 14. og 18. etappe, Vuelta a España

Referanser

  1. ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 325186, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ ProCyclingStats, Olympedia[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.brussel.be, besøkt 25. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Guinness World Records. «Youngest winner on the UCI World Tour». Besøkt 24. november 2023. 
  5. ^ «"Aangeraakt door een toverstaf": buitenlandse pers trekt vat met superlatieven open voor Evenepoel (en Van Aert scoort geen goeie punten)». Het Laatste Nieuws (nederlandsk). 24. november 2023. 
  6. ^ Jim Cotton (12. september 2023). «‘It’s infernal’: Why chasing Remco Evenepoel leaves his rivals in ruins». Besøkt 24. november 2023. 
  7. ^ Transfermarkt.com. «Remco Evenepoel - Player profile». Besøkt 24. november 2023. 
  8. ^ CyclingUpToDate (u.d.). «Remco Evenepoel». Besøkt 24. november 2023. 
  9. ^ ProCyclingStats. «Remco Evenepoel »Soudal - Quick Step». Besøkt 24. november 2023. 
  10. ^ FirstCycling. «Ranking | FirstCycling». Besøkt 24. november 2023. 
  11. ^ Tom Davidson (24. august 2023). «Josh Tarling equals record for youngest winner of a UCI WorldTour race». Besøkt 24. november 2023. 
  12. ^ Cyclingnews. «Remco Evenepoel fractures pelvis in Il Lombardia crash». Besøkt 24. november 2023. 
  13. ^ Velonews.com (8. mai 2021). «Giro d’Italia: What the stars said after opening stage time trial». Besøkt 24. november 2023. «I was standing on the start ramp with some tears in my eyes. It was a hard way to come back and start the Giro like this. But immediately a top-10 spot, I didn’t expect it – I’m really happy.» 
  14. ^ Alex Ballinger (26. mai 2021). «Remco Evenepoel abandons Giro d’Italia 2021». Besøkt 24. november 2023. 
  15. ^ Eurosport (1. oktober 2021). «'Remco's comments upset me' - Wout van Aert hits back at Remco Evenepoel's World Championship claims». Besøkt 24. november 2023. 
  16. ^ Cyclingnews (30. september 2021). «Remco Evenepoel: I had the legs to become world champion». Besøkt 24. november 2023. 
  17. ^ «Remco Evenepoel solos his way to World Championship victory». road.cc (engelsk). 25. september 2022. 
  18. ^ Kit Nicholson (26. mars 2023). «Catalan tug of war ends with victory for both Evenepoel and Roglič». Besøkt 24. november 2023. 
  19. ^ Kieran Wood (9. mai 2023). «"The intention was to give away the jersey" - Remco Evenepoel not disappointed to lose overall lead of the Giro d'Italia following Stage 4». Besøkt 24. november 2023. 
  20. ^ PA Media (14. mai 2023). «Leader Remco Evenepoel pulls out of Giro d’Italia with Covid-19». Besøkt 24. november 2023. 
  21. ^ Vern Pitt, Adam Becket (8. september 2023). «'Just a bad day for Remco': Evenepoel's Vuelta a España challenge crumbles in the Pyrenees». Besøkt 24. november 2023. 
  22. ^ «"Aangeraakt door een toverstaf": buitenlandse pers trekt vat met superlatieven open voor Evenepoel (en Van Aert scoort geen goeie punten)». Het Laatste Nieuws (nederlandsk). 24. november 2023. 
  23. ^ Archysport (7. oktober 2022). «Remco Evenepoel gets married: photos of his union with Oumi Rayane». Besøkt 24. november 2023. 
  24. ^ https://www.remcoev.com/
  25. ^ https://revacademy.be/
  26. ^ Helen Lyons (5. juli 2023). «Cycling champion Remco Evenepoel sets up Brussels Cycling Academy». Besøkt 24. november 2023. 

Eksterne lenker

  •  (en) Remco Evenepoel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (de) Remco Evenepoel – Munzinger Sportsarchiv Rediger på Wikidata
  • (en) Remco Evenepoel – Olympics.com Rediger på Wikidata
  • (en) Remco Evenepoel – Olympedia Rediger på Wikidata
  • (en) Remco Evenepoel – Transfermarkt Rediger på Wikidata
  • (en) Remco Evenepoel – UCI Rediger på Wikidata
  • (en) Remco Evenepoel – ProCyclingStats Rediger på Wikidata
  • (en) Remco Evenepoel – Cycling Archives Rediger på Wikidata
  • (en) Remco Evenepoel – Cycling Quotient Rediger på Wikidata
  • (en) Remco Evenepoel – CycleBase Rediger på Wikidata
  • v
  • d
  • r
Vinnere av Vuelta a España
Gulltrøye
1935 Deloor · 1936 Deloor · 1941 Berrendero · 1942 Berrendero · 1945 Rodríguez · 1946 Langarica · 1947 Van Dijck · 1948 Ruiz · 1950 Rodríguez · 1955 Dotto · 1956 Conterno · 1957 Loroño · 1958 Stablinski · 1959 Suárez · 1960 de Mulder · 1961 Soler · 1962 Altig · 1963 Anquetil · 1964 Poulidor · 1965 Wolfshohl · 1966 Gabica · 1967 Janssen · 1968 Gimondi · 1969 Pingeon · 1970 Ocaña · 1971 Bracke · 1972 Fuente · 1973 Merckx · 1974 Fuente · 1975 Tamames · 1976 Pesarrodona · 1977 Maertens · 1978 Hinault · 1979 Zoetemelk · 1980 Rupérez · 1981 Battaglin · 1982 Lejarreta · 1983 Hinault · 1984 Caritoux · 1985 Delgado · 1986 Pino · 1987 Herrera · 1988 Kelly · 1989 Delgado · 1990 Giovannetti · 1991 Mauri · 1992 Rominger · 1993 Rominger · 1994 Rominger · 1995 Jalabert · 1996 Zülle · 1997 Zülle · 1998 Olano · 1999 Ullrich · 2000 Heras · 2001 Casero · 2002 González · 2003 Heras · 2004 Heras · 2005 Mensjov · 2006 Vinokurov · 2007 Mensjov · 2008 Contador · 2009 Valverde · 2010 Nibali · 2011 Froome · 2012 Contador · 2013 Horner · 2014 Contador · 2015 Aru · 2016 Quintana · 2017 Froome · 2018 Yates · 2019 Roglič · 2020 Roglič · 2021 Roglič · 2022 Evenepoel · 2023 Kuss
Rød trøye
  • v
  • d
  • r
1927 Binda · 1928 Ronsse · 1929 Ronsse · 1930 Binda · 1931 Guerra · 1932 Binda · 1933 Speicher · 1934 Kaers · 1935 Aerts · 1936 Magne · 1937 Meulenberg · 1938 Kint · 1946 Knecht · 1947 Middelkamp · 1948 Schotte · 1949 Van Steenbergen · 1950 Schotte · 1951 Kübler · 1952 Müller · 1953 Coppi · 1954 Bobet · 1955 Ockers · 1956 Van Steenbergen · 1957 Van Steenbergen · 1958 Baldini · 1959 Darrigade · 1960 Van Looy · 1961 Van Looy · 1962 Stablinski · 1963 Beheyt · 1964 Janssen · 1965 Simpson · 1966 Altig · 1967 Merckx · 1968 Adorni · 1969 Ottenbros · 1970 Monseré · 1971 Merckx · 1972 Basso · 1973 Gimondi · 1974 Merckx · 1975 Kuiper · 1976 Maertens · 1977 Moser · 1978 Knetemann · 1979 Raas · 1980 Hinault · 1981 Maertens · 1982 Saronni · 1983 LeMond · 1984 Criquielion · 1985 Zoetemelk · 1986 Argentin · 1987 Roche · 1988 Fondriest · 1989 LeMond · 1990 Dhaenens · 1991 Bugno · 1992 Bugno · 1993 Armstrong · 1994 Leblanc · 1995 Olano · 1996 Museeuw · 1997 Brochard · 1998 Camenzind · 1999 Freire · 2000 Vainšteins · 2001 Freire · 2002 Cipollini · 2003 Astarloa · 2004 Freire · 2005 Boonen · 2006 Bettini · 2007 Bettini · 2008 Ballan · 2009 Evans · 2010 Hushovd · 2011 Cavendish · 2012 Gilbert · 2013 Costa · 2014 Kwiatkowski · 2015 Sagan · 2016 Sagan · 2017 Sagan · 2018 Valverde · 2019 Pedersen · 2020 Alaphilippe · 2021 Alaphilippe · 2022 Evenepoel · 2023  van der Poel
  • v
  • d
  • r
1994 Boardman · 1995 Indurain · 1996 Zülle · 1997 Jalabert · 1998 Olano · 1999 Ullrich · 2000 Hontsjar · 2001 Ullrich · 2002 Botero · 2003 Rogers · 2004 Rogers · 2005 Rogers · 2006 Cancellara · 2007 Cancellara · 2008 Grabsch · 2009 Cancellara · 2010 Cancellara · 2011 Martin · 2012 Martin · 2013 Martin · 2014 Wiggins · 2015 Kiryjenka · 2016 Martin · 2017 Dumoulin · 2018 Dennis · 2019 Dennis · 2020 Ganna · 2021 Ganna · 2022 Foss · 2023 Evenepoel
  • v
  • d
  • r
Vinnere av Belgia rundt
1908Lucien Petit-Breton · 1909: Paul Duboc · 1910: Jules Masselis · 1911: René Vandenberghe · 1912: Odile Defraye · 1913: Dieudonné Gauthy · 1914: Louis Mottiat · 1919: Emile Masson · 1920: Louis Mottiat · 1921: René Vermandel · 1922: René Vermandel · 1923: Emile Masson · 1924: Félix Sellier · 1925: Denis Verschueren · 1926: Jean Debusschere · 1927: Paul Matton · 1928: Jules Van Hevel · 1929: Armand Van Brueane · 1930: Emile Joly · 1931: Maurice De Waele · 1932: Léon Louyet · 1933: Jean Aerts · 1934: François Gardier · 1935: Jef Moerenhout · 1936: Emile Decroix · 1937: Adolf Braeckeveldt · 1938: François Neuville · 1939: Joseph Somers · 1945: Norbert Callens · 1946: Albert Ramon · 1947: Maurice Van Herzele · 1948: Stan Ockers · 1949: Ernest Sterckx · 1950: Albert Dubiusson · 1951: Lucien Matthijs · 1952: Henri Van Kerckhove · 1953: Florent Rondele · 1954: Henri Van Kerckhove · 1955: Alex Close · 1956: André Vlaeyen · 1957: Pino Cerami · 1958: Noël Foré · 1959: Armand Desmet · 1960: Alfons Sweeck · 1961: Rik Van Looy · 1962: Noël Foré · 1963: Peter Post · 1964: Benoni Beheyt · 1965: Jean Stablinski · 1966: Vittorio Adorni · 1967: Carmine Preziosi · 1968: Wilfried David · 1969: Eric De Vlaeminck · 1970: Eddy Merckx · 1971: Eddy Merckx · 1972: Roger Swerts · 1973: Leif Mortensen · 1974: Roger Swerts · 1975: Freddy Maertens · 1976: Michel Pollentier · 1977: Walter Planckaert · 1978: André Dierickx · 1979: Daniel Willems · 1980: Gerrie Knetemann · 1981: Ad Wijnands · 1984: Eddy Planckaert · 1985: Ludo Peeters · 1986: Nico Emonds · 1988: Frans Maassen · 1989: Sean Yates · 1990: Frans Maassen · 2002: Bart Voskamp · 2003: Michael Rogers · 2004: Sylvain Chavanel · 2005: Tom Boonen · 2006: Maarten Tjallingii · 2007: Vladimir Gusev · 2008: Stijn Devolder · 2009: Lars Boom · 2010: Stijn Devolder · 2011: Philippe Gilbert · 2012:  Tony Martin · 2013: Tony Martin · 2014: Tony Martin · 2015: Greg Van Avermaet · 2016 : Dries Devenyns · 2017: Jens Keukeleire · 2018: Jens Keukeleire · 2019: Remco Evenepoel · 2021: Remco Evenepoel · 2022: Mauro Schmid
  • v
  • d
  • r
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store Danske Encyklopædi · Munzinger (sport)