Michael Rogers
 Michael Rogers | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. desember 1979 (44 år) Barham, Australia | ||
| Beskjeftigelse | Sykkelrytter  | ||
| Utdannet ved | ACT Academy of Sport | ||
| Nasjonalitet | Australia | ||
| Utmerkelser | Sir Hubert Opperman Trophy & Medal (2003) | ||
| Rytterinformasjon | |||
| Disiplin | Landeveissykling | ||
| Rolle | Rytter | ||
| Ryttertype | Temporytter | ||
| Høyde | 185 cm | ||
| Profesjonelle lag | |||
| 2000–2005 2006–2010 2011–2012 2013–2016 | Quick Step Team Columbia Team Sky Team Saxo-Tinkoff | ||
| Meritter | |||
| VM | Gull, tempo (2003-2005) | ||
| Tour de France | 1 etappeseier | ||
| Giro d’Italia | 2 etappeseire | ||
| Nasjonal mester | Tempo (2009) | ||
| Andre | Tyskland rundt (2003) Tour of California (2010) | ||
Michael Rogers på Commons | |||
Michael Rogers (født 20. desember 1979 i Barham) er en australsk, tidligere profesjonell, syklist. Han ble profesjonell i 1999 på det italienske laget Mapei, som etter hvert ble Quick Step-Davitamon og Quick Step-Innergetic. I 2005 gikk han til T-Mobile Team og i 2011 gikk han til Team Sky, før han avsluttet karrieren i Team Saxo-Tinkoff.
Rogers var en bra temposyklist og ble verdensmester i temporitt tre ganger, i 2003, 2004 og 2005. I 2003 overtok han tittelen etter den opprinnelige vinneren, David Millar, som ble diskvalifisert for doping.
Han hadde også klatreferdigheter, og prøvde seg i sammendraget i Tour de France, med 9.-plassen i Tour de France 2006 som hjelper for Andreas Klöden som best.
I oktober 2013 vant han Japan Cup. I desember ble det annonsert at han hadde testet positivt for clenbuterol under rittet. Han ble suspendert, men 23. april 2014 erkjente UCI at den positive prøven sannsynligvis stammet fra forurenset kjøtt fra da han litt tidligere deltok i Tour of Beijing i Kina.[1]
I 2014 vant han to etapper i Giro d'Italia og én i Tour de France.
Han la opp i april 2016 på grunn av hjerteproblemer.[2]
Meritter
- 2000
- 2. etappe, Tour Down Under
- 2002
- Sammenlagt + 2. etappe, Tour Down Under
- Sammenlagt, Tour de Beauce
- 2003
- Sammenlagt, Belgia rundt
- Sammenlagt + 6. etappe (ITT), Tyskland rundt
- Sammenlagt + 3. etappe, Route du Sud
- Verdensmester på tempo
- 2004
- Bronse på tempo i OL i Athen 2004 [3]
- Verdensmester på tempo
- 2005
- Verdensmester på tempo
- 2006
- 9.-plass sammenlagt i Tour de France
- 3. etappe, Regio Tour International
- 2009
- Australsk mester på tempo
- 2010
- Sammenlagt, Vuelta a Andalucía (Ruta del Sol)
- Sammenlagt, Tour of California
- 2012
- Sammenlagt + 2. og 4. etappe, Bayern Rundfahrt
- 2013
Japan Cup- 2014
- 11. og 20. etappe, Giro d'Italia
- 16. etappe, Tour de France
Referanser
Eksterne lenker
- (en) Michael Rogers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Michael Rogers – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Michael Rogers – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Michael Rogers – Olympedia
- (en) Michael Rogers – Australian Olympic Committee
- (en) Michael Rogers – UCI
- (en) Michael Rogers – ProCyclingStats
- (en) Michael Rogers – Cycling Archives
- (en) Michael Rogers – Cycling Quotient
- (en) Michael Rogers – CycleBase
- (en) Michael Rogers – TheSports.org
| |
|---|---|
1994 Boardman · 1995 Indurain · 1996 Zülle · 1997 Jalabert · 1998 Olano · 1999 Ullrich · 2000 Hontsjar · 2001 Ullrich · 2002 Botero · 2003 Rogers · 2004 Rogers · 2005 Rogers · 2006 Cancellara · 2007 Cancellara · 2008 Grabsch · 2009 Cancellara · 2010 Cancellara · 2011 Martin · 2012 Martin · 2013 Martin · 2014 Wiggins · 2015 Kiryjenka · 2016 Martin · 2017 Dumoulin · 2018 Dennis · 2019 Dennis · 2020 Ganna · 2021 Ganna · 2022 Foss · 2023 Evenepoel |
