Lance Armstrong

Lance Armstrong
Lance Armstrong i 2009
FødtLance Edward Gunderson
18. sep. 1971[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (52 år)
Plano
BeskjeftigelseSykkelrytter, selvbiograf, podkastvert, triatlet Rediger på Wikidata
Utdannet vedGeneral William J. Palmer High School
Plano East Senior High School
Austin College
Partner(e)Tory Burch
FarEddie Charles Gunderson[5]
MorLinda Gayle Mooneyham[5]
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA
Utmerkelser
7 oppføringer
Fyrsten av Asturias' pris for sport (2000)
Ridder av Æreslegionen (20052014)[6]
Associated Press Athlete of the Year (2002)
Associated Press Athlete of the Year (2003)
Associated Press Athlete of the Year (2004)
Associated Press Athlete of the Year (2005)
Vélo d'Or (–2012)
KallenavnMellow Johnny
Rytterinformasjon
DisiplinLandeveissykling
RolleKaptein
RyttertypeAll-rounder
Høyde177 centimeter
Profesjonelle lag
1992–1996
1997
1998–2005
2009
2010–2011
Motorola
Cofidis
U.S. Postal/Discovery Channel
Astana
RadioShack
Meritter
VMGull, landevei (1993)
Nasjonal mesterUSAs flagg Landevei (1993)
AndreLa Flèche Wallonne (1996)
Clásica de San Sebastián (1995)

Lance Armstrong på Commons

Lance Armstrong (født 18. september 1971 i Plano i Texas) er en amerikansk tidligere profesjonell syklist. Han ble profesjonell i 1992, og ble verdensmester i 1993. I 1996 ble han alvorlig kreftsyk, men kom tilbake og vant Tour de France for første gang i 1999. Han la opp etter sin syvende seier, men i 2008, tre år senere, ble det kjent at han ville satse som profesjonell syklist på ny. Han la opp igjen tidlig i 2011. I august 2012 ble det kjent at amerikanske antidopingmyndigheter fratok Armstrong samtlige Tour-titler, pengepremier og andre premier han har vunnet etter august 1998 samt at han ble utestengt fra sykkelsport på livstid.[7][8][9] I oktober samme år bestemte UCI at avgjørelsen ville bli opprettholdt også av dem og ikke ankes inn for CAS.[10] I januar 2013 innrømmet han for første gang bruk av ulovlige midler.[11]

Karriere

Lance Armstrong med den gule ledertrøya under Tour de France 2005.
Foto: Bjarte Hetland

Armstrong begynte sin idrettskarriere i triatlon, men bestemte seg etterhvert for å konsentrere seg om landeveissykling. I 1992 ble han profesjonell syklist på Motorola, og tok sin første av i alt 22 etappeseiere i Tour de France i 1993.

Armstrong ble verdensmester i 1993 i Norge foran den daværende sykkelkongen Miguel Indurain, som samme år hadde vunnet både Giro d'Italia og Tour de France. Armstrong takket nei til en audiens med Kong Harald fordi moren hans ikke var invitert. Kongen svarte sporenstreks med å sende også henne en invitasjon.

I 1995 tok han nok en etappeseier i Tour de France da han vant den 18. etappen – få dager etter at lagkameraten Fabio Casartelli omkom i en styrt. I 1996 brøt han pga. sykdom etter syv etapper.

Karrieren holdt på å ta en brå slutt i 1996, da Armstrong fikk konstatert testikkelkreft på et sent stadium. Kreften hadde spredd seg til hjerne og lunger. Han overlevde, og gjorde comeback i 1998 for US Postal med blant annet en fjerdeplass i Vuelta a España.

I 1999 tok han fire etappeseire og vant Tour de France sammenlagt foran Alex Zülle. De kommende årene var det ingen som klarte å slå han, og han endte på syv sammenlagtseire på rad. Før Armstrong hadde ingen syklist vunnet Tour de France mer enn fem ganger på rad. Armstrong er den andre amerikaneren som har vunnet Tour de France, den første var Greg LeMond, som vant tre ganger. Han la opp som profesjonell syklist rett etter sin syvende Tour de France-seier.

Nytt comeback

Armstrong under Giro d'Italia

I september 2008 kunngjorde Lance Armstrong at han ville gjøre comeback som profesjonell landeveissyklist.[12] Han hevdet først at han ville prøve å ta sin åttende seier i etapperittet Tour de France, og hensikten var å skape økt oppmerksomhet om kreftsaken.[13] Armstrong inngikk en avtale med sykkellaget Astana og sin tidligere sjef Johan Bruyneel. Første målet var deltakelse i etapperittet Tour Down Under i Australia i januar. En mulig hindring var at han ikke på det tidspunkt hadde vært innenfor UCIs dopingtest-program i seks måneder. Armstrong ville derfor ikke kunne delta før 1. februar 2009, en uke etter at Tour Down Under var ferdig. Men UCI ga Armstrong en to ukers dispensasjon til å stille.[14] Neste ritt ble Tour of California i februar, og deretter comeback i Europa med Milano–Sanremo og Vuelta a Castilla y León. Han måtte bryte under første etappe av Vuelta a Castilla y León (23. mars) pga. en velt som førte til kragebeinsbrudd. Armstrongs stilte til tross for skaden i Giro d'Italia i mai, i hovedsak som hjelperytter for Levi Leipheimer. Dette var Armstrongs debut i det italienske etapperittet, og han endte som nummer tolv sammenlagt. Under Tour de France ble Alberto Contador for sterk, men Armstrong endte på tredjeplass sammenlagt. Under rittet annonserte han at han fra 2010 skulle sykle for Team RadioShack. Han sesongdebuterte igjen i Tour Down Under, der han til slutt endte på 25.-plass. Den europeiske sesongdebuten kom i Vuelta a Murcia, som han avsluttet som syvendemann sammenlagt. Armstrong kjørte også i flere klassikere som Milano–Sanremo, Amstel Gold Race, Liège–Bastogne–Liège, og Flandern rundt, men problemer med gastroenteritt gjorde at han brøt fra tre av de fire løpene.[15] Armstrong reiste deretter til USA i midten av april for å forberede seg til Tour de France med rittene Tour of Gila og Amgen Tour of California. Uheldigvis veltet han på 5. etappe av Tour of California, og måtte bryte rittet.[16][17] Skaden viste seg å ikke være så alvorlig, og dette gjorde at Armstong oppnådde andreplass i Sveits rundt og tredjeplass i Tour of Luxembourg.

Den 28. juni annonserte han på Twitter at 2010-utgaven av Tour de France ble hans siste.[18] Armstrong innledet Tour de France med imponerende tredjeplass på prologen, dog gjorde velt og uhell at han ikke hadde mulighet til å hevde seg i sammendraget. Han avsluttet Touren på en 23.-plass - 39 minutter og 20 sekunder bak Alberto Contador.[19] Han hadde også en nøkkelrolle for RadioShack i lagkonkurransen, som de vant 9 min og 15 sek foran Caisse d'Epargne.

I oktober annonserte han at han ville avslutte karrieren sin i Tour Down Under, men sa etter rittet at han fortsatt ville kjøre for RadioShack under ritt i USA. Likevel kom det den 16. februar kontramelding om at han ville legge opp for godt. Samtidig som han hadde en dopetterforsking av føderale myndigheter hengende over seg.[20][21]

Familie

Siden 2004 hadde han et høyt profilert forhold til sangerinnen Sheryl Crow, men forholdet tok slutt tidlig i 2006.[trenger referanse] Han skal også ha hatt et kortere forhold med skuespiller Kate Hudson i 2008.[trenger referanse]

Livestrong

Livestrong-armbåndet

Etter sin egen kamp mot kreften og hans økende popularitet, grunnla Armstrong i 1997 en organisasjon, Lance Armstrong Foundation, dedikert til kamp mot kreft og til støtte for kreft-syke og overlevende. Sommeren 2004 utviklet Armstrong og organisasjonen i samarbeid med Nike et gult plastarmbånd med bokstavene LiveStrong inngravert. Inntektene fra salg av båndet skulle gå til økt kunnskap om kreft og til støtte av de som var rammet. Fargen gult ble valgt etter fargen fra ledertrøyen i Tour de France som Armstrong selv har syklet med og vunnet en rekke ganger. Armbåndet ble raskt svært populær, og gikk sin seiersgang over store deler av verden. Godt hjulpet av en rekke berømte mennesker og sportshelter som begynte å bære det.

Investeringer

The Wall Street Journal rapporterte i 2008 at Lance Armstrong som del av en større investeringsavtale med Trilantic Capital Partners, investerer flere millioner dollar i den amerikanske sykkelkomponentprodusenten SRAM Corporation.[22]

Doping

I sin senere karriere ble Armstrong en rekke ganger beskyldt for bruk av ulike dopingmidler. Armstrong hevdet på sin side at han aldri har testet positivt eller er blitt tatt med prestasjonsfremmende midler, og kalte anklagene for en heksejakt. Etter hvert var det flere indisier som pekte mot at han brukte prestasjonsfremmende midler i perioden da han vant Tour de France syv ganger. Diskusjonen blusset opp da hans tidligere lagkamerat Floyd Landis hevdet at Lance Armstrong, sammen med flere, regelmessig brukte doping gjennom karrieren.[23][24] I 2011 sluttet Tyler Hamilton og George Hincapie seg til anklagene. Hincapie var Armstrongs mangeårige støttespiller og den eneste rytter som var med på laget på alle de syv seierne til Armstrong i Tour de France. [25]

Boka L. A. Confidentiel kom ut før USADA (United States Anti-Doping Agency) i 2012 publiserte en omfattende rapport der det sås liten tvil om Armstrongs dopingbruk. En rekke profilerte syklister og støtteapparat hevder de så eller deltok i Armstrongs dopingprogram regissert av den kontroversielle treneren og doktoren Michele Ferrari. Bevismaterialet inkluderer blant annet: I 2004 ble nedfryste urinprøver fra Tour de France 1999 tatt frem og testet for EPO av det franske anti-doping byrået. Årsaken var at det i 1999 ikke fantes en test som kunne oppspore bruk av EPO. Armstrong testet positivt på seks av disse prøvene og resultatet ble publisert i L’Equipe med overskriften "The Armstrong Lie". Men siden prøvene i 1999 ble oppfattet som negative ble det ikke utført en B-prøve som kunne bekrefte A-prøven, og advokaten Emile Vrijman utnevnt av UCI konkluderte derfor i 2006 at testene var ugyldige. I tillegg til EPO, ble Armstrong beskyldt for bloddoping og bruk av testosteron og kortison. Han testet positivt på kortison etter prologen i 1999 men etter intens diskusjon ifølge Tyler Hamilton og massøren Emma O’Reilly, skal trenerne ha blitt enige om en dekkhistorie hvor Armstrong hadde fått utskrevet en kortisonsalve mot et sår rett før touren. Denne årsaken ble akseptert av UCI og Armstrong fikk fortsette rittet. Rapporten fra USADA forteller videre detaljert om dopingrelaterte observasjoner og hendelser fra 1998 til 2009, deriblant bortsminkede sprøytemerker, kunnskap om dopingtester og når de ble utført, distribusjon og hvordan Armstrong oppfordret andre til bruk av doping. Som et resultat av at Armstrong ikke ønsket å bekjempe disse dopingbeskyldningene fra USADA ble han i august 2012 fratatt[av hvem?] samtlige Tour de France-titler, samt frakjent pengepremiene, som sies å være et beløp på 22 millioner kroner.[9][8]

I et intervju med Oprah Winfrey som ble sendt 17. januar 2013 innrømmet Armstrong at han hadde dopet seg systematisk gjennom karrieren som proffsyklist.[26] I et brev til Armstrong 16. januar 2013 ba Den internasjonale olympiske komité om at bronsemedaljen Armstrong mottok for i temporittet i OL 2000 ble returnert.[27]

Søksmål

I 2010 saksøkte Floyd Landis Armstrong for brudd på loven om falske krav (False Claims Act).[28] Hvis USAs føderale rettsvesen dømmer Armstrong til å betale en erstatning til USA, så kan Landis «oppnå en belønning på rundt 15–25 prosent av det utmålte erstatningsbeløpet»[29].

Etter dopinginnrømmelsen i januar 2013, ble det varslet en rekke søksmål mot Armstrong.[30]

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Lance-Armstrong, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 60171[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Roglo, Roglo person ID p=lance+edward;n=gunderson, oppført som Lance Edward Gunderson[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Lance Armstrong privé définitivement de sa Légion d'honneur»[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Armstrong gir opp dopingkampen, VG, 24. august 2012
  8. ^ a b Armstrong Drops Fight Against Doping Charges
  9. ^ a b Rick Maese (24. august 2012). «Lance Armstrong will be banned from cycling by USADA after saying he won’t fight doping charges» (engelsk). The Washington Post. Besøkt 24. august 2012. 
  10. ^ - Lance Armstrong har ingen plass i sykkelsporten, VG, 22. oktober 2012
  11. ^ Daniel Røed-Johansen (17. januar 2013). «- Skal bruke resten av livet på å vinne tilbake tillit». Aftenposten. 
  12. ^ «Sources: Lance Armstrong coming back». VeloNews. 8.9.2008. Arkivert fra originalen 11. juni 2009. Besøkt 11. september 2008. 
  13. ^ Statement by Lance Armstrong Arkivert 12. september 2008 hos Wayback Machine.
  14. ^ «UCI gives Armstrong permission to start the Tour Down Under». VeloNews. 8. oktober 2008. Besøkt 2. november 2008. 
  15. ^ Hood, Andrew (29. januar 2010). «VeloNews.com – Bruyneel confirms Armstrong will race classics». Velonews.competitor.com. Besøkt 17. juli 2010. 
  16. ^ «Lance Armstrong heading to local hospital after crash outside of Visalia». 20. mai 2010. Arkivert fra originalen 23. mai 2010. Besøkt 20. mai 2010. 
  17. ^ ESPN: Armstrong out of Tour of California Besøkt 14. mai 2014
  18. ^ «VeloNews.com – Lance Armstrong: "This will be my final Tour de France"». Velonews.competitor.com. 28. juni 2010. Besøkt 17. juli 2010. 
  19. ^ «Contador wins Tour; Lance walks away». ESPN.com. ESPN. 25. juli 2010. Besøkt 25. juli 2010. 
  20. ^ «Lance Armstrong confirms retirement from cycling». BBC News website. 16. februar 2011. Besøkt 16. februar 2011. 
  21. ^ Macur, Juliet (16. februar 2011). «Armstrong Retires From Cycling». New York Times. Besøkt 16. februar 2011. 
  22. ^ «Armstrong invests with SRAM». Bikeradar. 26. september 2008. Arkivert fra originalen 4. juli 2010. Besøkt 9. august 2010. 
  23. ^ http://www.vg.no/sport/sykkel/artikkel.php?artid=10007473
  24. ^ http://www.vg.no/sport/sykkel/artikkel.php?artid=10006864
  25. ^ Anders K. Christiansen (21.05.2011). «Hincapie anklager Armstrong for dopingbruk - Sykkelkongens aller mest trofaste vender seg mot ham» (norsk). VG. Besøkt 21.05.2011. 
  26. ^ Lance innrømmet doping hos Oprah – NRK 18. januar 2013
  27. ^ Statement on Lance Armstrong – Olympic.org 17. januar 2013
  28. ^ «U.S. Mulls Joining Cycling Lawsuit». The Wall Street Journal. 4. september 2010. 
  29. ^ Landis kan bli en vinner
  30. ^ Hva skjer nå, Lance? – NRK 18. januar 2013

Eksterne lenker

  • (en) Offisielt nettsted Rediger på Wikidata
  • (en) Lance Armstrong – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Lance Armstrong – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Lance Armstrong på Internet Movie Database Rediger på Wikidata
  • (en) Lance Armstrong hos The Movie Database Rediger på Wikidata
  • (en) Lance Armstrong på Genius — sangtekster Rediger på Wikidata
  • (de) Lance Armstrong – Munzinger Sportsarchiv Rediger på Wikidata
  • (en) Lance Armstrong – Olympics.com Rediger på Wikidata
  • (en) Lance Armstrong – Olympedia Rediger på Wikidata
  • (en) Lance Armstrong – ProCyclingStats Rediger på Wikidata
  • (en) Lance Armstrong – Cycling Archives Rediger på Wikidata
  • (en) Lance Armstrong – Cycling Quotient Rediger på Wikidata
  • (en) Lance Armstrong – CycleBase Rediger på Wikidata
  • (en) Lance Armstrong på Twitter Rediger på Wikidata
  • (en) Lance Armstrong på Facebook Rediger på Wikidata
  • (en) Lance Armstrong Foundation Offisiell side
  • (no) Her er Armstrongs norske aner


  • v
  • d
  • r
1927 Binda · 1928 Ronsse · 1929 Ronsse · 1930 Binda · 1931 Guerra · 1932 Binda · 1933 Speicher · 1934 Kaers · 1935 Aerts · 1936 Magne · 1937 Meulenberg · 1938 Kint · 1946 Knecht · 1947 Middelkamp · 1948 Schotte · 1949 Van Steenbergen · 1950 Schotte · 1951 Kübler · 1952 Müller · 1953 Coppi · 1954 Bobet · 1955 Ockers · 1956 Van Steenbergen · 1957 Van Steenbergen · 1958 Baldini · 1959 Darrigade · 1960 Van Looy · 1961 Van Looy · 1962 Stablinski · 1963 Beheyt · 1964 Janssen · 1965 Simpson · 1966 Altig · 1967 Merckx · 1968 Adorni · 1969 Ottenbros · 1970 Monseré · 1971 Merckx · 1972 Basso · 1973 Gimondi · 1974 Merckx · 1975 Kuiper · 1976 Maertens · 1977 Moser · 1978 Knetemann · 1979 Raas · 1980 Hinault · 1981 Maertens · 1982 Saronni · 1983 LeMond · 1984 Criquielion · 1985 Zoetemelk · 1986 Argentin · 1987 Roche · 1988 Fondriest · 1989 LeMond · 1990 Dhaenens · 1991 Bugno · 1992 Bugno · 1993 Armstrong · 1994 Leblanc · 1995 Olano · 1996 Museeuw · 1997 Brochard · 1998 Camenzind · 1999 Freire · 2000 Vainšteins · 2001 Freire · 2002 Cipollini · 2003 Astarloa · 2004 Freire · 2005 Boonen · 2006 Bettini · 2007 Bettini · 2008 Ballan · 2009 Evans · 2010 Hushovd · 2011 Cavendish · 2012 Gilbert · 2013 Costa · 2014 Kwiatkowski · 2015 Sagan · 2016 Sagan · 2017 Sagan · 2018 Valverde · 2019 Pedersen · 2020 Alaphilippe · 2021 Alaphilippe · 2022 Evenepoel · 2023  van der Poel
  • v
  • d
  • r
Associated Press Male Athlete of the Year
  • v
  • d
  • r
Sports Illustrated Sportsperson of the Year
  • v
  • d
  • r
Vinnere av Best Comeback Athlete ESPY Award
  • 1993: Winfield
  • 1994: Lemieux
  • 1995: Marino
  • 1996: Jordan
  • 1997: Holyfield
  • 1998: Clemens
  • 1999: Davis
  • 2000: Armstrong
  • 2001: Galarraga
  • 2002: Capriati
  • 2003: Maddox
  • 2004: B. Hamilton
  • 2005: Fields
  • 2006: Bruschi
  • 2007: Ikke utdelt
  • 2008: J. Hamilton
  • 2009: Torres
  • 2010: Clijsters
  • 2011: Herzlich
  • 2012: Stafford
  • 2013: Peterson
  • 2014: Westbrook
  • 2015: Gronkowski
  • 2016: Berry
  • 2017: Nelson
  • 2018: Ikke utdelt
  • 2019: St. Louis Blues
  • 2020: Ikke utdelt
  • 2021: Ikke utdelt
  • 2022: Thompson
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Prabook · Brockhaus Enzyklopädie · Deutsche Biographie · Encyclopædia Universalis · Nationalencyklopedin · BIBSYS · Geni · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · LIBRIS · SUDOC · NDL · NKC · BNE · CiNii · BBC Things · Munzinger (sport)