Philippe Gilbert

Philippe Gilbert
Født5. juli 1982 (41 år)
Belgias flagg Belgia
BeskjeftigelseSykkelrytter Rediger på Wikidata
SøskenJérôme Gilbert
NasjonalitetBelgia
UtmerkelserVélo d'Or (2011)
Belgian National Sports Merit Award (2009)
Belgian Sportsman of the year (2009)
Belgian Sportsman of the year (2010)
Belgian Sportsman of the year (2011)
Rytterinformasjon
DisiplinLandeveissykling
RolleKaptein
RyttertypeKlassikerspesialist
Høyde1.79 m
Profesjonelle lag
2003–2008
2009–2011
2012–2016
2017–2019
2020–2022
Française des Jeux
Silence-Lotto
BMC Racing Team
Quick-Step Floors
Lotto Soudal
Meritter
VMRegnbuetrøyeGull, landeveissykling (2012)
Tour de France1 etappeseier
Giro d’Italia3 etappeseire
Vuelta a España7 etappeseire
Nasjonal mester Landevei (2011, 2016)
Tempo (2011)
AndreParis–Roubaix (2019)
Flandern rundt (2017)
Liège–Bastogne–Liège (2011)
Lombardia rundt (2009, 2010)
Amstel Gold Race (2010, 2011, 2014, 2017)
Flèche Wallonne (2011)
Paris–Tours (2008, 2009)
Omloop Het Volk (2006, 2008)
Clásica de San Sebastián (2011)
UCI WorldTour (2011)

Philippe Gilbert på Commons

Philippe Gilbert (født 5. juli 1982 i Verviers) er en belgisk syklist, som ble profesjonell i Française des Jeux i 2003. Han er kjent som klassiker-spesialist, og hans største meritter er VM-gullet i 2012, seier i fire av de fem klassikermonumentene (Paris–Roubaix i 2019, Flandern rundt i 2017, Liège–Bastogne–Liège i 2011 og Giro di Lombardia i 2009 og 2010), Amstel Gold Race i 2010, 2011, 2014 og 2017, i tillegg til etappeseire i alle tre Grand Tours.

Han la opp etter 2022-sesongen.[1]

Karriere

Gilbert ble profesjonell for Française des Jeux i 2003. Han tok sin første seier da han vant en etappe i Tour de l'Avenir. 2004 startet med etappeseier og seier i ungdomskonkurransen i Tour Down Under. Han deltok i landeveisrittet i OL, og ble nr. 49. Han vant også Paris–Corrèze. I 2005 vant han flere ritt i Frankrike, som Trophée des Grimpeurs, Tour du Haut-Var og Polynormande og dermed også den franske cupen. Han vant også etapper i Firedagers i Dunkerque og Tour Méditerranéen.

I 2006 vant han Omloop Het Volk. I løpet av sesongen vant han også GP de Fourmies og GP de Wallonie i tillegg til etappeseire i Dauphiné Libéré og ENECO Tour.

I 2007 tok han kun én seier, etappeseier i Tour de Limousin, men han var nære på flere ganger og ble innhentet like før mål både i Milano–Sanremo og Paris–Tours.

Gilbert startet 2008-sesongen med å vinne klatrekonkurransen i Tour Down Under, samt to etapper og sammenlagt i Vuelta a Mallorca. Han vant også Omloop Het Volk for andre gang, etter et solobrudd fem mil før mål. Fire dager senere vant han GP Samyn. Han avsluttet året med å vinne Paris–Tours, i et spurtoppgjør med sine tre bruddkamerater, fire sekunder før hovedfeltet.

I 2009 gikk han til Silence-Lotto for å lede det belgiske laget i klassikerne. Han ble nummer tre i Flandern rundt og fire i både Amstel Gold Race og Liège–Bastogne–Liège. Han tok også sin første etappeseier i en Grand Tour da han vant 20. etappe i Giro d’Italia. I Ster Elektrotoer vant han en etappe og sammenlagt. Senere forsvarte han seieren i Paris–Tours. En uke senere vant han Lombardia rundt. Det var fjerde seier på rad i løpet av ti dager etter å ha vunnet Coppa Sabatini, Paris-Tours og Giro del Piemonte. Ved sesongslutt ble han utnevnt til Flandrien of the Year og belgisk Sportman van het jaar.

I april 2010 vant han Amstel Gold Race. Han vant første etappe i Belgia rundt. Gilbert avsluttet 2010-sesongen sterkt. Han vant to etapper i Vuelta a España, og avsluttet, som i 2009, med seier i Giro del Piemonte og Lombardia rundt. Som i 2009 ble han Flandrien of the Year[2] og belgisk Sportman van het jaar.

I 2011 fortsatte han der han der han slapp i 2010. Han vant etapper i Volta ao Algarve, Tirreno–Adriatico i tillegg til Montepaschi Strade Bianche og etappeseier og sammenlagtseieren i Belgia rundt og Ster ZLM Toer. I april tok han fire seire på rad: først Brabantse Pijl, deretter forsvarte han fjorårsseieren på Amstel Gold Race. Tre dager senere vant han La Flèche Wallonne før han vant Liège–Bastogne–Liège og ble den andre rytteren etter Davide Rebellin til å vinne de tre Ardenner-klassikerne i samme år.[3] Sent i juni ble han belgisk mester i landeveisritt. I Tour de France tok han sin første etappeseier da han vant den første etappen. Han mistet den gule trøya til Thor Hushovd etter lagtempoetappen neste dag. En uke etter Touren vant han Clásica de San Sebastián. En drøy uke senere deltok han i Eneco Tour der han tok en etappeseier og andreplass i sammendraget. Dagen etter at Eneco Tour var avsluttet ble han belgisk mester på tempo. Han tok ytterligere to seire (Grand Prix de Wallonie, Grand Prix Cycliste de Québec) før sesongen var slutt, og endte opp på 18 seire totalt. Han tok også sammenlagtseieren i UCI WorldTour 2011.

Neste sesong gikk tyngre, og han tok ikke sin første seier i 2012 før 26. august da han vant 9. etappe i Vuelta a España. Han gjentok bedriften på den 19. etappen. Gilbert ble verdensmester i landeveissykling under VM i landeveissykling, etter at han rykket fra hovedfeltet i den siste bakken, og kunne passere målstreken alene.

Meritter

2003
Etappeseier Tour de l'Avenir
2004
Etappeseier Tour Down Under
Sammenlagt Paris–Corrèze
2005
Etappeseier Tour Méditerranéen
Tour du Haut-Var
Trophée des Grimpeurs
Sammenlagt (15 ritt) – Coupe de France de cyclisme sur route
Etappeseier Firedagers i Dunkerque
Polynormand
2006
Omloop Het Volk
Etappeseier Dauphiné Libéré
Etappeseier Benelux Tour
GP de Fourmies
GP de Wallonie
2007
Etappeseier Tour du Limousin
2008
Klatrekonkurransen Tour Down Under
Trofeo Mallorca
Trofeo Soler
Sammenlagt Challenge Mallorca
Omloop Het Volk
Paris-Tours
2009
20. etappe Giro d'Italia
Sammenlagt og etappeseier Ster Elektrotoer
Coppa Sabatini
Paris-Tours
Giro del Piemonte
Lombardia rundt
2010
Amstel Gold Race
Etappeseier Belgia rundt
3. og 19. etappe Vuelta a España
Giro del Piemonte
Lombardia rundt
2011
Etappeseier Volta ao Algarve
Montepaschi Strade Bianche
Etappeseier Tirreno–Adriatico
Brabantse Pijl
Amstel Gold Race
La Flèche Wallonne
Liège–Bastogne–Liège
Sammenlagt og etappeseier Belgia rundt
Sammenlagt og etappeseier Ster ZLM Toer
Belgias flagg Belgisk mester i landeveisritt
Etappeseier Tour de France
Clásica de San Sebastián
Etappeseier Eneco Tour
Belgias flagg Belgisk mester på tempo
Grand Prix Cycliste de Québec
Grand Prix de Wallonie
2012
To etappeseiere Vuelta a España
Regnbuetrøye Gull, landeveissykling (2012)
2013
Etappeseier, Vuelta a España
2014
Brabantse Pijl
Amstel Gold Race
Sammenlagt og 2 etappeseire, Ster ZLM Toer
Sammenlagt og etappeseier, Tour of Beijing
2015
2 etappeseire, Giro d'Italia
Grand Prix Cerami
Etappeseer, Tour de Wallonie
2016
Vuelta Ciclista a Murcia
2. og 4. etappe, Luxembourg rundt
Belgias flagg Belgisk mester i landeveisritt
2017
Sammenlagt og 1. etappe, Tredagers i De Panne
Flandern rundt
Amstel Gold Race
Etappeseier, Sveits rundt
2018
GP d'Isbergues
2019
3. etappe, Tour de la Provence
Paris–Roubaix
12. og 17. etappe, Vuelta a España
2022
Sammenlagt + 3. etappe, Firedagers i Dunkerque

Referanser

  1. ^ «Philippe Gilbert announces retirement at end of 2022 season». cyclingnews.com (engelsk). 19. april 2021. Besøkt 27. desember 2022. 
  2. ^ «Gilbert takes triple-double with Flandrien 2010 award». 
  3. ^ «En historisk trippel». procycling.no. 

Eksterne lenker

  • (nl) Offisielt nettsted Rediger på Wikidata
  • (en) Philippe Gilbert – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (de) Philippe Gilbert – Munzinger Sportsarchiv Rediger på Wikidata
  • (en) Philippe Gilbert – Olympics.com Rediger på Wikidata
  • (en) Philippe Gilbert – Olympic.org Rediger på Wikidata
  • (en) Philippe Gilbert – Olympedia Rediger på Wikidata
  • (en) Philippe Gilbert – UCI Rediger på Wikidata
  • (en) Philippe Gilbert – ProCyclingStats Rediger på Wikidata
  • (en) Philippe Gilbert – Cycling Archives Rediger på Wikidata
  • (en) Philippe Gilbert – Cycling Quotient Rediger på Wikidata
  • (en) Philippe Gilbert – CycleBase Rediger på Wikidata
  • v
  • d
  • r
1927 Binda · 1928 Ronsse · 1929 Ronsse · 1930 Binda · 1931 Guerra · 1932 Binda · 1933 Speicher · 1934 Kaers · 1935 Aerts · 1936 Magne · 1937 Meulenberg · 1938 Kint · 1946 Knecht · 1947 Middelkamp · 1948 Schotte · 1949 Van Steenbergen · 1950 Schotte · 1951 Kübler · 1952 Müller · 1953 Coppi · 1954 Bobet · 1955 Ockers · 1956 Van Steenbergen · 1957 Van Steenbergen · 1958 Baldini · 1959 Darrigade · 1960 Van Looy · 1961 Van Looy · 1962 Stablinski · 1963 Beheyt · 1964 Janssen · 1965 Simpson · 1966 Altig · 1967 Merckx · 1968 Adorni · 1969 Ottenbros · 1970 Monseré · 1971 Merckx · 1972 Basso · 1973 Gimondi · 1974 Merckx · 1975 Kuiper · 1976 Maertens · 1977 Moser · 1978 Knetemann · 1979 Raas · 1980 Hinault · 1981 Maertens · 1982 Saronni · 1983 LeMond · 1984 Criquielion · 1985 Zoetemelk · 1986 Argentin · 1987 Roche · 1988 Fondriest · 1989 LeMond · 1990 Dhaenens · 1991 Bugno · 1992 Bugno · 1993 Armstrong · 1994 Leblanc · 1995 Olano · 1996 Museeuw · 1997 Brochard · 1998 Camenzind · 1999 Freire · 2000 Vainšteins · 2001 Freire · 2002 Cipollini · 2003 Astarloa · 2004 Freire · 2005 Boonen · 2006 Bettini · 2007 Bettini · 2008 Ballan · 2009 Evans · 2010 Hushovd · 2011 Cavendish · 2012 Gilbert · 2013 Costa · 2014 Kwiatkowski · 2015 Sagan · 2016 Sagan · 2017 Sagan · 2018 Valverde · 2019 Pedersen · 2020 Alaphilippe · 2021 Alaphilippe · 2022 Evenepoel · 2023  van der Poel
  • v
  • d
  • r
Vinnere av Belgia rundt
1908Lucien Petit-Breton · 1909: Paul Duboc · 1910: Jules Masselis · 1911: René Vandenberghe · 1912: Odile Defraye · 1913: Dieudonné Gauthy · 1914: Louis Mottiat · 1919: Emile Masson · 1920: Louis Mottiat · 1921: René Vermandel · 1922: René Vermandel · 1923: Emile Masson · 1924: Félix Sellier · 1925: Denis Verschueren · 1926: Jean Debusschere · 1927: Paul Matton · 1928: Jules Van Hevel · 1929: Armand Van Brueane · 1930: Emile Joly · 1931: Maurice De Waele · 1932: Léon Louyet · 1933: Jean Aerts · 1934: François Gardier · 1935: Jef Moerenhout · 1936: Emile Decroix · 1937: Adolf Braeckeveldt · 1938: François Neuville · 1939: Joseph Somers · 1945: Norbert Callens · 1946: Albert Ramon · 1947: Maurice Van Herzele · 1948: Stan Ockers · 1949: Ernest Sterckx · 1950: Albert Dubiusson · 1951: Lucien Matthijs · 1952: Henri Van Kerckhove · 1953: Florent Rondele · 1954: Henri Van Kerckhove · 1955: Alex Close · 1956: André Vlaeyen · 1957: Pino Cerami · 1958: Noël Foré · 1959: Armand Desmet · 1960: Alfons Sweeck · 1961: Rik Van Looy · 1962: Noël Foré · 1963: Peter Post · 1964: Benoni Beheyt · 1965: Jean Stablinski · 1966: Vittorio Adorni · 1967: Carmine Preziosi · 1968: Wilfried David · 1969: Eric De Vlaeminck · 1970: Eddy Merckx · 1971: Eddy Merckx · 1972: Roger Swerts · 1973: Leif Mortensen · 1974: Roger Swerts · 1975: Freddy Maertens · 1976: Michel Pollentier · 1977: Walter Planckaert · 1978: André Dierickx · 1979: Daniel Willems · 1980: Gerrie Knetemann · 1981: Ad Wijnands · 1984: Eddy Planckaert · 1985: Ludo Peeters · 1986: Nico Emonds · 1988: Frans Maassen · 1989: Sean Yates · 1990: Frans Maassen · 2002: Bart Voskamp · 2003: Michael Rogers · 2004: Sylvain Chavanel · 2005: Tom Boonen · 2006: Maarten Tjallingii · 2007: Vladimir Gusev · 2008: Stijn Devolder · 2009: Lars Boom · 2010: Stijn Devolder · 2011: Philippe Gilbert · 2012:  Tony Martin · 2013: Tony Martin · 2014: Tony Martin · 2015: Greg Van Avermaet · 2016 : Dries Devenyns · 2017: Jens Keukeleire · 2018: Jens Keukeleire · 2019: Remco Evenepoel · 2021: Remco Evenepoel · 2022: Mauro Schmid
  • v
  • d
  • r
Vinnere av Paris–Roubaix
1896: Fischer · 1897: Garin · 1898: Garin · 1899: Champion · 1900: Bouhours · 1901: Lesna · 1902: Lesna · 1903: Aucouturier · 1904: Aucouturier · 1905: Trousselier · 1906: Cornet · 1907: Passerieu · 1908: van Hauwaert · 1909Lapize · 1910: Lapize · 1911: Lapize · 1912: Crupelandt · 1913: Faber · 1914: Crupelandt · 1919: Pélissier · 1920: Deman · 1921: Pélissier · 1922: Dejonghe · 1923: Suter · 1924: Vanhevel · 1925: Sellier · 1926: Delbecque · 1927: Ronsse · 1928: Leducq · 1929: Meunier · 1930: Vervaecke · 1931: Rebry · 1932: Gijssels · 1933: Maes · 1934: Rebry · 1935: Rebry · 1936: Speicher · 1937: Rossi · 1938: Storme · 1939: Masson Jr. · 1943: Kint · 1944: Desimpelaere · 1945: Maye · 1946: Claes · 1947: Claes · 1948: Van Steenbergen · 1949: Mahé & S.Coppi · 1950: F.Coppi · 1951: Bevilacqua · 1952: Van Steenbergen · 1953: Derycke · 1954: Impanis · 1955: Forestier · 1956: Bobet · 1957: De Bruyne · 1958: Vandaele · 1959: Foré · 1960: Cerami · 1961: Van Looy · 1962: Van Looy · 1963: Daems · 1964: Post · 1965: Van Looy · 1966: Gimondi · 1967: Janssen · 1968: Merckx · 1969: Godefroot · 1970: Merckx · 1971: Rosiers · 1972: De Vlaeminck · 1973: Merckx · 1974: De Vlaeminck · 1975: De Vlaeminck · 1976: Demeyer · 1977: De Vlaeminck · 1978: Moser · 1979: Moser · 1980: Moser · 1981: Hinault · 1982: Raas · 1983: Kuiper · 1984: Kelly · 1985: Madiot · 1986: Kelly · 1987: Vanderaerden · 1988: Demol · 1989: Wampers · 1990: Planckaert · 1991: Madiot · 1992: Duclos-Lassalle · 1993: Duclos-Lassalle · 1994: Tchmil · 1995: Ballerini · 1996: Museeuw · 1997Guesdon · 1998Ballerini · 1999Tafi · 2000Museeuw · 2001Knaven · 2002Museeuw · 2003Van Petegem · 2004Bäckstedt · 2005Boonen · 2006Cancellara · 2007O'Grady · 2008Boonen · 2009Boonen · 2010Cancellara · 2011Vansummeren · 2012Boonen · 2013Cancellara · 2014Terpstra · 2015Degenkolb · 2016Hayman · 2017Van Avermaet · 2018Sagan · 2019: Gilbert · 2020: Avlyst · 2021Colbrelli · 2022van Baarle · 2023van der Poel
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Munzinger (sport)