Greg LeMond

Greg LeMond
FødtGregory James LeMond
26. juni 1961[1]Rediger på Wikidata (62 år)
Lakewood
BeskjeftigelseSykkelrytter Rediger på Wikidata
Utdannet vedEarl Wooster High School
NasjonalitetUSA
UtmerkelserL'Équipe Champion of Champions (1989)
United States Bicycling Hall of Fame
DisiplinLandeveissykling
Profesjonelle lag
1981–1983
1984
1985-1986
1987
1988
1989
1990-1992
1993-1994		 Renault-Elf-Gitane
Renault
La Vie Claire
Toshiba-Look
PDM
ADR
Z
Gan
Meritter
VMGull, landeveisritt (1983, 1989)
Tour de FranceSammenlagt (1986, 1989, 1990)
Ungdomskonkurransen (1984)
5 etappeseire
Giro d’Italia1 etappeseier
AndreDauphiné Libéré (1983)
Greg LeMond på Commons
Giro d'Italia 1991, 13. etappe, Savigliano-Sestriere: LeMond med blå hjelm som nr fire fra venstre.

Gregory James «Greg» LeMond (født 26. juni 1961 i Lakewood, California) er en amerikansk tidligere syklist. Han var en av verdens mestvinnende proffsyklister i årene 1984 til 1992.

LeMond vant Tour de France i 1986, 1989 og 1990, og er den første ikke-europeer – og så langt den eneste fra USA – som har vunnet det prestisjefylte etapperittet.[2]

Etter proffkarrieren var over har LeMond hatt en karriere som bedriftseier: han produserte en periode egne sykler og har vært aktiv i restaurantbransjen, fitnessindustrien og eiendomsbransjen. Han er også en markert forkjemper for antidopingarbeidet i idretten.

Liv og karriere

LeMond ble profesjonell i 1982. Han var en av de første amerikanerne som deltok i det europeiske proffsirkuset, og en av de første syklistene som nesten utelukkende konsentrerte seg om Tour de France. De andre rittene brukte han nærmest som trening.

1984–1985 Framgang

Under Tour de France 1984 var LeMond hjelperytter for Laurent Fignon, vant den hvite ungdomstrøya og endte på tredjeplass sammenlagt. Selv om han med dette hadde vist kapasitet til å vinne hele rittet, krevde lagledelsen i La Vie Claire at han var hjelperytter for kapteinen Bernard Hinault under Tour de France året etter. Hinault tok sin femte seier det året og LeMond endte på andreplass, bare 1:42 bak Hinault.

1986–1990 TdF x 3

Under Tour de France 1986 delte Hinault og LeMond kapteinsvervet i La Vie Claire. Etter 11 etapper lå LeMond fem minutter bak lederen Hinault som imidlertid kollapset i fjellene på 12. etappe, og snart var LeMond i ledelsen. Selv om de to rytterne passerte sammen over Alpe d’Huez – LeMond dyttet Hinault over som førstemann – var det klart at Hinault gjennom hele rittet kjørte aggressivt mot lagkameraten. LeMond, som bar den gule ledertrøyen og tilslutt vant, følte seg sveket, ikke minst siden Hinault hadde uttalt offentlig at han skulle hjelpe LeMond som takk for innsatsen året før.[3]

Høsten 1986 holdt et vådeskudd på å koste LeMond livet, men i 1989 stilte han igjen til start i Tour de France med håp om å komme inn blant de 20 beste og kanskje vinne en etappe. Før den siste etappen, en tempoetappe med målgang i Paris, lå LeMond på andreplass, 50 sekunder bak franske Laurent Fignon, vinner av Tour de France i 1983 og 1984. LeMond slo Fignon med 58 sekunder på etappen, og tok med det sin andre sammenlagtseier. Marginen på fattige 8 sekunder er fortsatt den minste i rittets historie.[2]

Etter 1989-sesongen inngikk LeMond en lukrativ treårskontrakt med Z-Tomasso,[4] et mye sterkere lag enn hans tidligere lag ADR. Lagkameratene Robert Millar, Eric Boyer og Ronan Pensec var alle meritterte TdF-ryttere. Tour de France 1990 begynte likevel problematisk for LeMond som måtte holde igjen så lenge lagkameraten Pensec bar den gule ledertrøya. Etterhvert tok LeMond inn på lederen Claudio Chiappucci og endte over to minutter foran ham i 20. etappe, den siste tempoetappen. LeMond vant TdF 1990 uten å ha vunnet en eneste enkeltetappe.[5]

1991–1994: Tilbakegang

LeMond vant Tour DuPont i 1992 og dette ble hans siste seier i et stort ritt. Han brøt under Tour de France 1992,[6] dels på grunn av problemer allerede før rittet startet.[7] Selv uttalte at han brøt på grunn av alvorlige problemer med gnagsår, men innrømmet også at han ikke klatret som tidligere og ikke følte seg i like bra slag som vanlig.[8]

Vinteren etter trente LeMond intensivt uten at det førte til framgang i konkurranser. Under Giro d'Italia 1993 brøt han to dager før finaleetappen. Han lå da som tredje siste i sammenlagtkonkurransen. Senere i sesongen var han for utmattet til å starte i Tour de France.[9] Etter sesongslutt søkte LeMond psykologhjelp hos Adrie Van Diemen for å forbedre treningsmetodene og tok som resultat av det i bruk watt-måler for å overvåke formen.[10]

Tross en vinter hvor han fulgte moderne treningsmetoder, blant annet med mer styrketrening, klarte ikke LeMond å henge med de beste under Tour de France 1994. Han brøt etter første uke av rittet, før fjelletappene var begynt og annonserte i desember samme år at han han la opp. Grunnene til LeMonds problemer er ikke helt klarlagt, selv oppgav han mitokondriell myopati[N 1] som årsak.[11] I 2007 spekulerte han i om grunnen kunne være en kombinasjon av overtrening og blyforgiftning fra de 35 blyhaglene han gikk med i kroppen.[12][13]

LeMond på en karbonsykkel under Tour de France 1991

LeMond regnet med at den økende EPO-bruken i sykkelsporten bidro til manglende framgang. Han uttalte at syklingen hadde endret seg, hastighetene var økt og han var blitt sjanseløs mot syklister han tidligere slo greit.[14] Videre fortalte han at den belgiske legen Yvan Van Mol i 1994 fortalte at det ikke var noe galt med ham, men at han måtte kontakte Michele Ferrari om han ønsket å fortsette å vinne. LeMond nektet imidlertid å bloddope seg; siden han hadde det høyeste oksygenopptaket mente han at han burde kunne slå hvem som helst, men det viste seg å ikke være riktig lengre.[15] LeMond la ikke all skyld på den økende dopingbruken i sykkelsporten, men fortalte i 1999 at etter jaktulykken var han utslitt stort sett hele tiden.[16]

Etter sykkelkarrieren

Som aktiv syklist tok LeMond i bruk en rekke teknologiske nyvinninger, eksempelvis karbonfibre i sykler, aerodynamisk styre og tempohjelm. Senere produserte han sykler av merket LeMond Racing Cycles til firmaet gikk overende. Den amerikanske sykkelprodusenten Trek markedsførte i 13 år merket LeMond Bicycles, men blant annet på grunn av Treks sponsing av Lance Armstrong og LeMonds kompromissløse holdning mot doping, endte samarbeidet i søksmål og motsøksmål.[17]

Antidopingarbeid og kontroverser

LeMond taler under konferansen Play the Game 2009

LeMond har lenge vært aktiv i arbeidet mot dopingen i idretten. Den første offentlige anti-dopinguttalelsen hans kom etter seieren i Tour de France 1989, da han uttrykte bekymring fordi at lagledelsen insisterte på at han skulle bruke testosteron.[18] Større oppmerksomhet ble det i 2001 da LeMond uttrykte tvil om Lance Armstrong var ren etter at Armstrongs kontakt med Michele Ferrari var blitt kjent.[19][20][21] LeMond ble utsatt for en intens kritikk for sine uttalelser og var i en årrekke Armstrongs fremste hatobjekt.[22]

LeMond har flere ganger stilt spørmål ved kontakten mellom ryttere og uetiske idrettsleger som Ferrari,[23] og har påpekt at sykkelproffer som bruker dopingpreparater er ofre på lik linje med laboratorierotter.[24]

LeMond har kritisert UCI og presidenten Pat McQuaid for unnfallenhet. I desember 2012 krevde LeMond en utskifting av UCIs ledelse og hevdet at det var nå eller aldri om en ville få sykkelsporten opp av dopingsumpen. Han tilbød seg å gå inn i ledelsen for å være med å gjøre organisasjonen mer demokratisk og gjennomsiktig, og lete etter den beste langsiktige kandidaten.[25]

Litteratur

  • Abt, Samuel "LeMond: The Incredible Comeback" (1990) Random House, New York, NY, ISBN 9780394584768
  • LeMond, Greg and Gordis, Kent "Greg LeMond's Complete Book of Bicycling" (1987) Putnam Publishing Group, New York, NY ISBN 0399132295
  • McGann, Bill and McGann, Carol "The Story of the Tour de France, Vol 2" (2008) Dog Ear Publishing, Indianapolis, IN ISBN 1598586084

Referanser og noter

Noter
  1. ^ Mitokondriell myopati er en tilstand der mitokondriene brytes ned slik at musklene ikke får tilstrekkelig energi.
Referanser
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Greg-LeMond, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b E.M. Swift (25. desember 1989). «Le Grand LeMond». Sports Illustrated. Arkivert fra originalen 3. desember 2013. Besøkt 18. januar 2013. 
  3. ^ «An American Takes Paris: Pushed to the limit by Bernard Hinault, Greg LeMond (in yellow) rode to a historic win in the Tour de France». SportsIllustrated.CNN.com. 4. august 1986. Arkivert fra originalen 19. september 2013. Besøkt 18. januar 2013. 
  4. ^ «LeMond Is Honored as Sportsman of Year». Los Angeles Times. 24. desember 1989. Besøkt 18. januar 2013. «He parlayed his success into the richest contract in his sport's history, a three-year, $5.5 million deal with France's "Z" cycling team.» 
  5. ^ «Bike Race Info, 1990 Tour De France». 
  6. ^ «1992 Tour de France – Results, stage details, photos and history». 1992 Tour de France. Bike Race Info. Besøkt 18. januar 2013. «Greg LeMond, tortured with saddle sores, could take no more and abandoned.» 
  7. ^ LeMond, Greg (2. juli 2010). «The art of peaking for the Tour de France». Greg LeMond Blog. Cyclingnews.com. Besøkt 18. januar 2013. «Imagine suffering from the worst jet lag the day before the Tour began. That's basically how I felt. I started the 1992 Tour de France more tired than I felt at any the end of any of the other Tours that I completed. I am not sure what was worse, the loss of a night's sleep or the worry over the lost sleep. Not the way to begin a Tour.» 
  8. ^ «My climbing is not like usual. I've climbed much better in the past Tours. This year I'm just not feeling my usual self.»: Brunner, Steven (18. juli 1992). «CYCLING TOUR DE FRANCE : LeMond Doesn't Have the Zip». Los Angeles Times. Besøkt 18. januar 2013. 
  9. ^ Abt, Sam (19. november 1993). «LeMond Begins Uphill Grind Toward '94». New York Times. Besøkt 18. januar 2013. «A suffering LeMond withdrew from the Giro d'Italia and went home to Minnesota to mend. Then, in July, he fell while riding across a railroad track and broke the scaphoid bone in his right wrist, ending his season.» 
  10. ^ Friebe, Daniel (7. januar 2008). «Procycling talks to Greg LeMond». ProCycling. Arkivert fra originalen 4. april 2013. Besøkt 18. januar 2013. «I look at the number of watts I'm producing more than anything else. I'm really into quality over quantity. Adrie Van Diemen was my guide on that.» 
  11. ^ "Greg LeMond Ending Career," Samuel Abt, International Herald Tribune, December 3, 1994
  12. ^ Procycling, January 2008, appeared December 2007
  13. ^ Ian O'Riordon (6. juni 2009). «Even Relentless Fighter Now Sees Cycling as a Lost Cause». The Irish Times. Arkivert fra originalen 22. oktober 2012. 
  14. ^ «Something had changed in cycling. The speeds were faster and riders that I had easily out performed were now dropping me. At the time, the team I was on, Team Z, became more and more demanding, more and more concerned ...»: LeMond, Greg (22. juli 2010). «The art of peaking for the Tour de France». Greg LeMond Blog. Cyclingnews.com. Besøkt 18. januar 2013. «From all outside appearances, one might believe there was some reason for concern. The reality was that my ability and desire had not changed.» 
  15. ^ Gifford, Bill (30. juni 2008). «Greg LeMond vs. The World». Men's Journal. Arkivert fra originalen 13. januar 2013. Besøkt 18. januar 2013. «At the time, he blamed himself ... LeMond trained harder than he ever had in his life and changed his diet, but nothing worked ... Finally he went to see a Belgian doctor named Yvan Van Mol. " 'There's nothing wrong with you, Greg,' " LeMond says the doctor told him. " 'If you're going to compete today, you've got to go see Ferrari.' " ... But LeMond refused: Greg LeMond didn't need anything the Italian doctor could provide. He had the highest VO2 max, and he could still beat everyone. Except he couldn't. In 1994 he struggled to keep up on the flat stages ...»  «Arkivert kopi». Archived from the original on 13. januar 2013. Besøkt 18. januar 2013. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
  16. ^ Abt, Sam (19. juli 1999). «LeMond Glances Backward From the Top of Alpe d'Huez». New York Times. Besøkt 18. januar 2013. «LeMond always did like to have a good time, to enjoy the food and wine along the way to winning the Tour de France three times, in 1986, '89 and '90. He might have won a few more but — in a similarity to Lance Armstrong's diagnosis of cancer in 1996 — lost more than a season after he was shot and nearly killed in a hunting accident in 1987.» 
  17. ^ Vinton, Nathaniel (7. september 2009). «Greg LeMond's lawsuit against Trek is about more than broken promises – it's about Lance, too». New York Daily News. Arkivert fra originalen 15. august 2011. Besøkt 18. januar 2013. «Seven years later, Burke was forced to give up on peacemaking; a month after LeMond's lawsuit landed on Trek's doorstep, the company countersued LeMond on April 14, 2008. It was the official end of a lucrative deal – the partnership reportedly earned Trek more than $100 million since it began in 1995 ($5 million of that, reportedly, going to LeMond himself).» 
  18. ^ Harvey, Randy (25. juli 1989). «Drug Use Said to Concern LeMond : Attorney Claims Dutch Team Wanted Cyclist to Try Testosterone». Los Angeles Times. Besøkt 18. januar 2013. «LeMond was particularly bothered by the team's insistence that he use testosterone, a naturally produced male hormone that some cyclists believe will replenish their strength when injected into their systems. Cyclists are penalized if an excessive amount of testosterone is discovered in their urine samples during drug tests.» 
  19. ^ Slater, Matt (29. november 2012). «Greg LeMond joins Change Cycling Now to clean up the sport». BBC. Besøkt 18. januar 2013. 
  20. ^ Fotheringham, William (29. juli 2001). «Drugs issue refuses to go away due to winner's Ferrari links». The Guardian. Besøkt 18. januar 2013. 
  21. ^ «Two champions – Armstrong surprised, upset by LeMond's comments». Sports Illustrated. 2. august 2001. Arkivert fra originalen 25. oktober 2012. Besøkt 18. januar 2013. 
  22. ^ Jeg så ingen tegn til at Lance Armstrong virkelig angrer, sier Greg LeMond. Arkivert 26. januar 2013 hos Wayback Machine., Aftenposten.no 18. januar 2013, besøkt 19. januar 2013
  23. ^ «USADA issues lifetime bans to del Moral, Ferrari and Marti». Cycling Weekly. 
  24. ^ Greg LeMond - 'Cycling is dying through Drugs' at Play the Game Conference, 27:00 and 44:00 Play the Game Conference, Coventry University, 2009 Jun 12, besøkt 18. januar 2013
  25. ^ «It is now or never to act. After the earthquake caused by the Armstrong case, another chance will not arise. I am willing to invest to make this institution more democratic, transparent and look for the best candidate in the longer term.»: Seaton, Matt. «Is Greg LeMond the right choice to challenge for the UCI presidency?». The Guardian. Besøkt 18. januar 2013. 

Eksterne lenker

  • Offisielt nettsted Rediger på Wikidata
  • (en) Greg LeMond – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (de) Greg LeMond – Munzinger Sportsarchiv Rediger på Wikidata
  • (en) Greg LeMond – ProCyclingStats Rediger på Wikidata
  • (en) Greg LeMond – Cycling Archives Rediger på Wikidata
  • (en) Greg LeMond – CycleBase Rediger på Wikidata
  • (en) Greg LeMond – TheSports.org Rediger på Wikidata
  • Fullstendig merittliste
  • v
  • d
  • r
1927 Binda · 1928 Ronsse · 1929 Ronsse · 1930 Binda · 1931 Guerra · 1932 Binda · 1933 Speicher · 1934 Kaers · 1935 Aerts · 1936 Magne · 1937 Meulenberg · 1938 Kint · 1946 Knecht · 1947 Middelkamp · 1948 Schotte · 1949 Van Steenbergen · 1950 Schotte · 1951 Kübler · 1952 Müller · 1953 Coppi · 1954 Bobet · 1955 Ockers · 1956 Van Steenbergen · 1957 Van Steenbergen · 1958 Baldini · 1959 Darrigade · 1960 Van Looy · 1961 Van Looy · 1962 Stablinski · 1963 Beheyt · 1964 Janssen · 1965 Simpson · 1966 Altig · 1967 Merckx · 1968 Adorni · 1969 Ottenbros · 1970 Monseré · 1971 Merckx · 1972 Basso · 1973 Gimondi · 1974 Merckx · 1975 Kuiper · 1976 Maertens · 1977 Moser · 1978 Knetemann · 1979 Raas · 1980 Hinault · 1981 Maertens · 1982 Saronni · 1983 LeMond · 1984 Criquielion · 1985 Zoetemelk · 1986 Argentin · 1987 Roche · 1988 Fondriest · 1989 LeMond · 1990 Dhaenens · 1991 Bugno · 1992 Bugno · 1993 Armstrong · 1994 Leblanc · 1995 Olano · 1996 Museeuw · 1997 Brochard · 1998 Camenzind · 1999 Freire · 2000 Vainšteins · 2001 Freire · 2002 Cipollini · 2003 Astarloa · 2004 Freire · 2005 Boonen · 2006 Bettini · 2007 Bettini · 2008 Ballan · 2009 Evans · 2010 Hushovd · 2011 Cavendish · 2012 Gilbert · 2013 Costa · 2014 Kwiatkowski · 2015 Sagan · 2016 Sagan · 2017 Sagan · 2018 Valverde · 2019 Pedersen · 2020 Alaphilippe · 2021 Alaphilippe · 2022 Evenepoel · 2023  van der Poel
  • v
  • d
  • r
Gul trøye Vinnere av Tour de France
1903 Garin · 1904 Cornet · 1905 Trousselier · 1906 Pottier · 1907 Petit-Breton · 1908 Petit-Breton · 1909 Faber · 1910 Lapize · 1911 Garrigou · 1912 Defraye · 1913 Thys · 1914 Thys · 1919 Lambot · 1920 Thys · 1921 Scieur · 1922 Lambot · 1923 Pélissier · 1924 Bottecchia · 1925 Bottecchia · 1926 Buysse · 1927 Frantz · 1928 Frantz · 1929 De Waele · 1930 Leducq · 1931 Magne · 1932 Leducq · 1933 Speicher · 1934 Magne · 1935 R. Maes · 1936 S. Maes · 1937 Lapébie · 1938 Bartali · 1939 S. Maes · 1947 Robic · 1948 Bartali · 1949 Coppi · 1950 Kübler · 1951 Koblet · 1952 Coppi · 1953 Bobet · 1954 Bobet · 1955 Bobet · 1956 Walkowiak · 1957 Anquetil · 1958 Gaul · 1959 Bahamontes · 1960 Nencini · 1961 Anquetil · 1962 Anquetil · 1963 Anquetil · 1964 Anquetil · 1965 Gimondi · 1966 Aimar · 1967 Pingeon · 1968 Janssen · 1969 Merckx · 1970 Merckx · 1971 Merckx · 1972 Merckx · 1973 Ocaña · 1974 Merckx · 1975 Thévenet · 1976 Van Impe · 1977 Thévenet · 1978 Hinault · 1979 Hinault · 1980 Zoetemelk · 1981 Hinault · 1982 Hinault · 1983 Fignon · 1984 Fignon · 1985 Hinault · 1986 LeMond · 1987 Roche · 1988 Delgado · 1989 LeMond · 1990 LeMond · 1991 Indurain · 1992 Indurain · 1993 Indurain · 1994 Indurain · 1995 Indurain · 1996 Riis · 1997 Ullrich · 1998 Pantani · 1999 Armstrong · 2000 Armstrong · 2001 Armstrong · 2002 Armstrong · 2003 Armstrong · 2004 Armstrong · 2005 Armstrong · 2006 Pereiro · 2007 Contador · 2008 Sastre · 2009 Contador · 2010 A.Schleck · 2011 Evans · 2012 Wiggins · 2013 Froome · 2014 Nibali · 2015 Froome · 2016 Froome · 2017 Froome · 2018 Thomas · 2019 Bernal · 2020 Pogačar · 2021 Pogačar · 2022 Vingegaard · 2023 Vingegaard
  • v
  • d
  • r
Hvit trøye Vinnere av ungdomskonkurransen i Tour de France
1975 Moser · 1976 Martínez Heredia · 1977 Thurau  · 1978 Lubberding · 1979 Bernaudeau  · 1980 Van der Velde  · 1981 Winnen  · 1982 Anderson  · 1983 Fignon · 1984 LeMond  · 1985 Parra  · 1986 Hampsten · 1987 Alcalá  · 1988 Breukink  · 1989 Philipot  · 1990 Delion  · 1991 Mejía  · 1992 Bouwmans  · 1993 Martín  · 1994 Pantani  · 1995 Pantani  · 1996 Ullrich  · 1997 Ullrich  · 1998 Ullrich  · 1999 Salmon  · 2000 Mancebo  · 2001 Sevilla  · 2002 Basso  · 2003 Mensjov  · 2004 Karpets  · 2005 Popovytsj  · 2006 Cunego · 2007 Contador · 2008 Schleck · 2009 Schleck · 2010 Schleck · 2011 Rolland · 2012 van Garderen · 2013 Quintana · 2014 Pinot · 2015 Quintana · 2016 A.Yates · 2017 S.Yates · 2018 Latour · 2019 Bernal · 2020 Pogačar · 2021 Pogačar · 2022 Pogačar · 2023 Pogačar
  • v
  • d
  • r
Sports Illustrated Sportsperson of the Year
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Prabook · Deutsche Biographie · Encyclopædia Universalis · Nationalencyklopedin · BIBSYS · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · SUDOC · NDL · BNE · Munzinger (sport)