Sinnsfilosofi

Sinnsfilosofi eller bevissthetsfilosofi, som er det vanlige navnet på denne grenen innenfor analytisk filosofi, er grenen av filosofi som studerer sinnets natur, mental hendelse, mental funksjon, mental egenskap, bevissthet og deres relasjon til den fysiske kroppen. Sinn-kropproblemet, i.e. relasjonen mellom sinn og kropp, er hovedproblemet i sinnets filosofi, selv om det også er andre problemstillinger omkring sinnets natur som ikke involverer dets relasjon til den fysiske kroppen.^[1]

Dualisme og monisme er de to hovedskolene for tenkning som forsøker å løse sinn-kropproblemet. Dualisme er posisjonen at sinn og kropp er kategorisk adskilte fra hverandre. Dualisme kan kan spores tilbake til Platon,^[2] Aristoteles^[3][4][5] og Sankhya og Yoga skolene i Hindu filosofi,^[6], men ble mer presist formulert av René Descartes på 1600-tallet.^[7] Substansdualister hevder at sinnet er en uavhengig eksisterende substans, mens Eiendomsdualister hevder at sinnet er en gruppe uavhengige egenskaper som har sin kilde fra noe som ikke kan reduseres til hjernen, men at det ikke er en distinkt substans.^[8]

Monisme er posisjonen at sinn og kropp ikke er ontologisk distinkte typeenheter. Dette synet ble først fremsatt i Vestens filosofi av Parmenides i det 5. århundre f. Kr. og ble senere utgreiet av det 17. århundrets rasjonalisten Baruch Spinoza.^[9]

Fysikalister hevder at bare kunnskap postulert ved fysisk teori eksisterer, og at sinnet eventuelt vil bli forklart i fysiske termer ettersom fysisk teori utvikles.

Idealister hevder at sinnet er alt som eksisterer og at den ytre verden enten er mental i seg selv eller en illusjon skapt av sinnet. Nøytralmonister fester seg til posisjonen at det finnes en annen form for nøytral substans og at både materie og sinn er egenskaper ved denne ukjente substansen. De vanligste monismer i det 20. og 21. århundre har alle vært varianter av fysikalisme; disse posisjonene omfatter behaviorisme, typeidentitetsteori, anomalmonisme og funksjonalisme.^[10]

Mange moderne bevissthetsfilosofer adopterer enten en reduktiv eller non-reduktiv fysikalistisk posisjon, som hevder på ulike måter at sinnet ikke er adskilt fra kropp.^[10] Disse tilnærmingene har vært spesielt innflytelsesrike i vitenskapene, spesielt i feltene sosiobiologi, datateknologi, utviklingspsykologi og de ulike neurovitenskapene.^{[11][12][13][14]} Andre filosofer inntar derimot en ikke-medisinsk stilling som utfordrer utsagnet at sinnet kun har fysikalsk natur. Reduktive medisinere hevder at alle mentale tilstander snart kan forklares ved vitenskapelig dokumenterte fysiologiske prosesser og tilstander.^[15][16][17]

Non-reduktive fysikalister hevder at selv om hjernen er alt som er i sinnet, er predikat og vokabular brukt i mental beskrivelse og forklaring uerstattelige, og kan ikke reduseres til språk og forklaringer på lavere nivå av fysisk vitenskap.^[18][19] Fortsatt neurovitenskapelig fremskritt har hjulpet til å klargjøre noe, men moderne bevissthetsfilosofer fortsetter å spørre hvordan de subjektive kvalitetene og de intensjonelle (aboutness) av mentale tilstander og egenskaper kan forklares i naturalistiske termer.^[20][21]

Kropp-sjel-problemet

Kropp-sjel-problemet omhandler forklaringen av forholdet mellom bevisstheten, eller mentale prosesser, og kroppslige tilstander eller prosesser.^[1] Ett av filosofenes mål er å forklare hvordan en påstått ikke-materiell bevissthet kan påvirke en materiell kropp og vice versa.

Våre bevissthetserfaringer beror på stimuli som "treffer" våre ulike sinnsorgan fra den ytre verden og disse stimuli forårsaker forandringer i vår mentale tilstand, hvilket får oss til å oppleve en såkalt "sensasjon" eller sanseerfaring, som kan være behagelig eller ubehagelig. En persons vilje til å spise pizza tenderer eksempelvis til å få den personen til å røre sin kropp på et spesielt vis og i en spesiell retning for å få tilgang til det ønskede objektet. Spørsmålet er da hvordan det kan være mulig for bevisste erfaringer å oppstå fra en klump grå materie bestående kun av elektrokjemiske egenskaper.^[10] Et lignende problem er hvordan man skal forklare hvordan noens "proposisjonelle attityder" kan få den personens nevroner til å sette igang og muskler til å tekke seg sammen på eksakt riktig måte. Disse er en del av spørsmålene som kunnskapsteoretikere og bevissthetsfilosofer har syslet med siden René Descartes og kanskje før ham.^[7]

Noter og referanser

Litteratur

• Wikibooks: Consciousness Studies
• London Philosophy Study Guide Arkivert 23. september 2009 hos Wayback Machine. offers many suggestions on what to read, depending on the student's familiarity with the subject: Philosophy of Mind Arkivert 15. juni 2020 hos Wayback Machine.
• Richard Rorty, Philosophy and the Mirror of Nature (Princeton, 1980), p. 120, 125.
• Alfred North Whitehead Science and the Modern World (1925; reprinted London, 1985), pp. 68–70.
• Edwin Burtt The Metaphysical Foundations of Modern Physical Science, 2nd ed. (London, 1932), pp. 318-19.
• Felix Deutsch (ed.) On the Mysterious Leap from the Mind to the Body (New York, 1959).
• Herbert Feigl The "Mental" and the "Physical": The Essay and a Postscript (1967), in H. Feigl et al., (eds.), Minnesota Studies in the Philosophy of Science (Minneapolis, 1958), Vol. 2, pp. 370–497, at p. 373.
• Celia Green The Lost Cause: Causation and the Mind-Body Problem. (Oxford: Oxford Forum, 2003). Applies a sceptical view on causality to the problems of interactionism.

Se også

• Immanuel Kant
• Franz Brentano

Eksterne lenker

• Guide to Philosophy of Mind, compiled by David Chalmers.
• Contemporary Philosophy of Mind: An Annotated Bibliography, compiled by David Chalmers.
• Dictionary of Philosophy of Mind, edited by Chris Eliasmith.
• An Introduction to the Philosophy of Mind Arkivert 7. mars 2010 hos Wayback Machine., by Paul Newall, aimed at beginners.
• A list of online papers on consciousness and philosophy of mind, compiled by David Chalmers
• Field guide to the Philosophy of Mind Arkivert 17. august 2020 hos Wayback Machine.