Fenomenologi

Fenomenologi er studiet av fenomener og hvordan de fremtrer fra et førstepersonsperspektiv. I moderne tid viser ordet oftest til Edmund Husserls filosofi og metode, hvor det primære studieobjektet er bevisstheten og strukturer i denne. Som sådan anses fenomenologien ofte for å være en sann «første filosofi» (prima philosophia), også av Husserl selv, siden selv metafysiske teorier har grunnlag i erfaringer som nødvendigvis må ha vært erfaringer for bevisstheten.[klargjør] Derfor[klargjør] forsøkte også Husserl å utvikle fenomenologien som en «filosofi som streng vitenskap».

Husserls fenomenologi var i utgangspunktet en videreutvikling av Franz Brentanos deskriptive psykologi og Carl Stumpfs filosofi.

Grunnlag

Mangler referanser: Dette avsnittet trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Hjelp gjerne til med å forbedre dette avsnittet, ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.

Fenomenologi er i sin mest grunnleggende form det å studere bevisstheten slik den fungerer i dagligdags prerefleksiv tilstand for å finne ut nøyaktig hvordan fenomener fremstår for bevisstheten, og hvordan bevisstheten forholder seg til dem. Et nøkkelbegrep i så måte er intensjonalitet, at bevisstheten alltid er bevissthet om noe; bevisstheten retter seg ut mot verden og mot en gjenstand. Denne gjenstanden kan intenderes[klargjør] på mange forskjellige måter, som for eksempel gjennom direkte persepsjon, hukommelse, retensjon, protensjon, fantasi eller tegnintensjonalitet. Felles for alle disse typene intensjonalitet er at de retter seg mot en gjenstand, og at denne gjenstanden kan bevares som identisk[klargjør] gjennom flere forskjellige intensjonaliteter; bevisstheten retter seg mot samme gjenstand når den først oppleves direkte i persepsjon, så «forsvinnende» i retensjon, og til slutt i hukommelsen.[klargjør]

Det finnes mange forskjellige måter å analysere intensjonalitetene og fenomenene på, men alle skal avdekke måter bevisstheten fungerer på. I mange tilfeller er det snakk om reduksjoner, som i den transcendentale reduksjon. Fenomenologien er gjennomgående antireduksjonistisk, og enhver slik reduksjon er rent instrumentell for at man skal få klarere innblikk i det man studerer.

Fenomenologiske filosofer

Realistiske fenomenologiske filosofer

  • Adolf Reinach (rettsfilosofi)
  • Max Scheler (etikk, antropologi)

Konstitutive fenomenologiske filosofer

Eksistensialistiske fenomenologiske filosofer

  • Hannah Arendt (politisk teori)
  • Simone de Beauvoir (kjønn)
  • Martin Heidegger (væren og det værende)
  • Emmanuel Levinas (etikken etter den andre)
  • Maurice Merleau-Ponty (den levde kroppen)
  • Jean-Paul Sartre (frihet og valg)

Hermeneutiske fenomenologiske filosofer

  • Hans-Georg Gadamer (subjektivitet i tolkning)
  • Paul Ricœur (bl.a. hermeneutikk og strukturalisme)

Se også

  • Fenomenalisme
  • Dekonstruksjon
  • Fenomenografi
  • Teknologisk filosofi
  • Emergi
  • Personlighetsteori
  • Idiografisk vitenskap (som beskriver eller forklarer enkeltfenomener)

Litteratur

  • Embree, Lester, Reflective Analysis. A First Introduction into Phenomenological Investigation. (Bucharest, Zeta Books 2006). I norsk oversettelse (2013). Refleksiv analyse. Ei første innføring i fenomenologisk gransking. Trondheim, Akademika forlag.
  • Moran, Dermot, Introduction to Phenomenology (Oxford: Routledge, 2000)
  • Sokolowski, Robert, Introduction to Phenomenology (Cambridge: Cambridge University Press 2000).
  • Spiegelberg, Herbert, The Phenomenological Movement: A Historical Introduction (The Hague: Martinus Nijhoff, 1983).
  • Stewart, David og Mickunas, Algis, Exploring Phenomenology: A Guide to the Field and its Literature (Athens: Ohio University Press 1990)
  • Hammond, Michael og Howarth, Jane og Kent, Russel, Understanding Phenomenology (Oxford: Blackwell 1995)
  • Macann, Christopher Four Phenomenological Philosophers: Husserl, Heidegger, Sartre, Merleau-Ponty (New York: Routledge: 1993)
  • Patočka, Jan "Qu'est-ce que la phénoménologie?" I: Qu'est-ce que la phénoménologie?, (Grenoble: J. Millon 1988), pp. 263–302.
  • William A. Luijpen and Henry J. Koren, "A First Introduction to Existential Phenomenology" (Pittsburgh: Duquesne University Press 1969)
  • Zaner, Richard M, The Way of Phenomenology (Indianapolis: Pegasus 1970)
  • Köchler, Hans Die Subjekt-Objekt-Dialektik in der transzendentalen Phänomenologie. Das Seinsproblem zwischen Idealismus und Realismus. (Meisenheim a.G.: Anton Hain, 1974) (German)
  • Köchler, Hans, Phenomenological Realism: Selected Essays (Frankfurt a. M./Bern: Peter Lang, 1986)
  • Jarzombek,, Mark The Psychologizing of Modernity (Cambridge University Press, 2000).
  • Thévenaz, Pierre, What is Phenomenology? (Chicago: Quadrangle Books 1962)
  • Edie,James, M., "An Invitation to Phenomenology" (Chicago: Quadrangle Books 1965) – A collection of seminal phenomenological essays.
  • Elveton, R.,"The Phenomenology of Husserl: Selected Critical Readings" (Seattle: Noesis Press 2000) – Key essays about Husserl's phenomenology.
  • Zaner, richard og Ihde, Don, "Phenomenology and Existentialism" (New York: Putnam 1973) – Contains many key essays in existential phenomenology.
  • Albert Borgmann and his work in philosophy of technology.
  • Natalie Depraz, Francisco Varela, Pierre Vermersch, "On Becoming Aware: A Pragmatics of Experiencing" (Amsterdam: John Benjamins 2003) – searches for the sources and the means for a disciplined practical approach to exploring human experience.
  • Don Idhe, "Experimental Phenomenology: An Introduction" (Albany, NY: SUNY Press)
  • Sara Ahmed, "Queer Phenomenology: Orientations, Objects Others" (Durham: Duke University Press 2006)
  • Dan Zahavi, "Husserls fænomenologi" (København: Gyldendal 2001.

Eksterne lenker

  • Ariadne[død lenke]
  • What is Phenomenology?
  • About Phenomenology
  • About Edmund Husserl
  • Stanford Encyclopedia of Philosophy entry
  • Organization of Phenomenology Organizations
  • Romanian Society for Phenomenology
  • Phenomenology Online
  • Dialectical Phenomenology
  • The New Phenomenology
  • The IAP LIBRARY har gode kjelder om fenomenologi.
  • The London Philosophy Study Guide Arkivert 23. september 2009 hos Wayback Machine. offers many suggestions on what to read, depending on the student's familiarity with the subject: Phenomenology Arkivert 29. september 2020 hos Wayback Machine.

Tidsskrifter

  • Bulletin d'analyse phénoménologique Arkivert 14. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  • Janus Head: Journal of Interdisciplinary Studies in Literature, Continental Philosophy, Phenomenological Psychology, and the Arts
  • Journal of the British Society for Phenomenology Arkivert 22. mai 2019 hos Wayback Machine.
  • Research in Phenomenology
  • Studia Phaenomenologica Arkivert 4. juni 2009 hos Wayback Machine.
  • Newsletter of Phenomenology
  • Indo-Pacific Journal of Phenomenology Arkivert 15. april 2021 hos Wayback Machine.
  • The Roman Ingarden Philosophical Research Centre Arkivert 22. juli 2007 hos Wayback Machine.
  • Phenomenology and the Cognitive Sciences[død lenke]
  • v
  • d
  • r
Allmänt
Filosofi
Vestlig · Islamsk filosofi · Østlig
Filosofiens historie
Försokratisk · Antiken · Middelalderen · Renessansens Filosofi · Filosofi på 1600-tallet · Opplysningsfilosofene · Samtidsfilosofi
Filosofer
Sortering efter: epok · nasjonalitet · religion · tradisjon · disiplin
Grener
Traditionella
Axiologi (Estetikk · Etik)  · Erkjennelsesteori · Logikk · Metafysikk (Ontologi)
Filosofi om…
Philosophy of artificial intelligence · Bioethics · Feministisk filosofi · Action theory (philosophy) · Philosophy of history · Philosophy of war · Matematik[[:nn:Matematisk filosofi|[[[nn]]]] · Philosophy of medicine · Sinnsfilosofi · Metaphilosophy · Naturfilosofi · Pedagogisk filosofi · Rettsfilosofi · Sosialfilosofi · Språkfilosofi · Politisk filosofi · Religionsfilosofi · Vitenskapsteori
Skolor
Antiken
Chinese philosophy
Konfusianisme · Legalisme · Mohismen · Navneskolen · Taoisme · School of Naturalists
Grekisk-romersk
Aristotelisme · Atomisme · Eleatene · Epikurisme · Førsokratikerne · De joniska naturfilosoferna (Efesiska skolan) · Kynisme · Kyreneikere · Mithras-kulten · Peripatos · Platonisme (Ny· Pytagoreer (Neopythagoreanism) · Sofistene · Stoisisme
Indian philosophy
Ājīvika · Madhyamaka · Samkhya · Sautrāntika · Vaisheshika · Yogacara · Yogasutra
Middelalderens filosofi
Vestlig filosofi
Christian philosophy · Skolastikk · Thomisme · Renessansehumanisme
Islamic philosophy og Østlig filosofi
Advaita vedanta · Dvaita Vedanta · Kalam · Neokonfucianisme · Sufisme · Vedanta
Moderne tid
Allmänt
Anarkisme · Cartesianisme · Determinisme · Empirisme · Eksistensialisme · Fenomenologi · Foundationalisme · Historisisme · Holisme · Humanisme (Antihumanisme) · Idealisme · Individualisme · Kollektivisme · Konservatisme · Kontraktualisme · Liberalisme · Marxisme · Materialisme · Modernisme · Monisme · Naturalisme · Nihilisme · Neo-Kantianisme · Neo-scholasticism · Positivisme · Pragmatisme · Rasjonalisme · Sosialisme · Transcendentalisme · Utilitarisme
Contemporary philosophy
Analytisk filosofi
Analytical Marxism · Experimental philosophy · Quietism (philosophy) · Internalisme og eksternalisme · Coherentism · Kommunitarisme · Teleologisk etikk · Logisk positivisme · Metaethics · Normativ etikk · Legal positivism · Scientisme · Applied ethics · Ordinary language philosophy · Vitenskapelig skeptisisme · Moral realism · Wienerkretsen
Kontinental filosofi
Dekonstruksjon · Eksistensialisme · Feministisk filosofi · Fenomenologi · Frankfurtskolen · Kritisk teori · Hermeneutikk · Marxisme (Ny · Western Marxism) · Sosialkonstruksjonisme · Strukturalisme (Poststrukturalisme)
Diverse
Dialektikk · Formalisme · Nythomisme · Objektivisme · Relativisme · Philosophical skepticism
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Stanford Encyclopedia of Philosophy · Nationalencyklopedin · GND · LCCN · BNF · BNF (data) · NDL · NKC · BBC Things