Norsk utdanningshistorie

Norsk utdanningshistorie fulgte etter europeisk utdanningshistorie, og da spesielt dansk utdanningshistorie.

Fra middelalderen til tidlig moderne tid

De første skoler i Norge ble opprettet under kardinal Nikolas Brekespears rundreise i Norge 1152–1153. Det ble da etablert katedralskoler for prester i Trondheim, Oslo, Bergen og Hamar.

Etter en kirkeordinans i 1539 ble katedralskolene omdannet til latinskoler. Skolegang var fortsatt kun for de utvalgte, dvs. bare gutter av overklassen, ikke for almuen. De som hadde mulighet, sendte gjerne barna til skoler i utlandet, ofte til skoler drevet av jesuittene. Etter at reformasjonen var innført i Norge, var ikke dette populært blant myndighetene, fordi mange av de unge mennene som ble utdannet ved slike skoler, ble katolikker og arbeidet for motreformasjon i Norge og Norden, for eksempel Christoffer Hjort og Laurids Nielsen. På begynnelsen av 1600-tallet ble det utstedt forbud mot at menn med jesuittisk utdannelse fikk embeter i kirken eller skolen. I 1607 kom en ny norsk kirkeordinans, som slo fast at skolen skulle lære opp barna i den rette tro, og gjør dem til flittige og rettskafne mennesker. På denne måten skulle skolen disiplinere allmuen.[1]

Den første loven om skoler på landet kom i 1827 og viste til prinsippet om pliktig skolegang fra 1739. I tillegg til kristendomskunnskap, skriving og regning var geografi og historie på vei inn blant skolefagene. En undersøkelse 1830-tallet kartla at 80-90 % av barna fikk skolegang, men under halvparten lærte å lese skikkelig, mens enda færre lærte å skrive og regne. Byskoleloven fra 1848 reiste krav om to undervisningsdager på seks timer i uken. Øvre grense for elevtallet i en skoleklasse ble satt til 60. Kvinnelige lærere var tillatt. I byene ble offentlige skoler, allmueskoler, kalt «fattigskoler», fordi skoler og fattigvesen ble finansiert av samme kassen. Folk med bedre råd sørget for å sende barna sine på privatskole.[2]

1700-tallet

Norsk utdanningshistorie frem til 1814 var parallell med den danske. Selv om det på denne tiden knapt fantes utdanningssystemer, så ble utdanning fra det 18. århundre mer vanlig i Norge. Skolemesteren reiste fra gård til gård i omgangsskoler, og presten fungerte også som lærer.

1814 - 1889

Utover på 1800-tallet vokste det i Norge frem en demokratisk og folkelig ånd. Herder var en dominerende skikkelse i europeisk ideliv som preget kulturen også i Norge langt utover 1800-tallet. Likevel fant kulturlivet sin egen retning i Norge.

1889 - 1936

I Norge var kirke, skole og målsaken viktige politiske spørsmål der venstre- og høyresiden sto steilt mot hverandre. Ved innføring av statskirke ble skolen sekularisert. Mål om folkedannelse skulle nås ved nye skolelover og skoler på bygdene.

1936 - 1994

Statlige bevilgninger til skolene gjorde ord til handling, slik at elevtallet og antall undervisningstimer økte og lærerne ble godt skolerte. Dette innledet gullalderen i skolehistorien bare avbrutt av annen verdenskrig. Behov for kunnskap og teknologi i samfunnet og motkultur i forhold til den dansk/norske bytradisjon gav inspirasjon til å ta utdanning.

  • 1936 – Folkeskolelovene av 1936. Enhetsskole.
  • 1939 – Normalplanene av 1939 med fokus på arbeidsskole-prinsippet.
  • 19401945 – Krigen var et tilbakeslag for skoleutviklingen.
  • 1949 – Lov om folkehøgskoler[10]. Frilynte folkehøgskoler, fylkesskoler (amtsskoler) og kristelige ungdomsskoler samlet under ett lovverk.
  • 1959 – Folkeskolelovene av 1959. Obligatorisk 7-årig skolegang.
  • 1960 – Læreplan for forsøk med 9-årig skole.
  • 1969 – Lov om grunnskolen. Pliktig skolegang utvidet til 9 år.
  • 1973 – Undervisningen reduseres til fem dager i uka, lørdagsskole opphører.
  • 1974Mønsterplanen av 1974 (M74).
  • 1987Mønsterplanen av 1987 (M87). Her ble det lagt stor vekt på skolens verdiforankring.

1994 -

Satsing på utdanning med økende bevilgninger og vilje til reform av skolen slik som i Danmark, der Haarder hadde vært utdanningsminister. Større krav til studiekompetanse.[12][13]

  • 1994 – Reform i videregående opplæring – Reform 94: Lovfestet rett til tre års videregående opplæring. Målstyring. Gudmund Hernes tiltrådte som utdanningsminister.
  • 1997Reform 97 og ny læreplan. Grunnskolen ble nå 10-årig.
  • 1998 – Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa opplæringslova er en lov som omhandler rettigheter og plikter forbundet med opplæring og skolegang i Norge.
  • 2006Kunnskapsløftet blir innført med nye læreplaner for grunnskolen og den videregående skole. Styrking av basisfagene norsk, matematikk, engelsk.[trenger referanse]
  • 2020 - Kunnskapsløftet á 2020 (LK20)

Se også

Referanser

  1. ^ Norgeshistorie.no, Erling Sandmo: «Skolen i det lutherske Norge». Hentet 6. des. 2016.
  2. ^ Emblem, Libæk, Stenersen: Norge 1 (s. 195), forlaget Cappelen, ISBN 82-02-14174-5
  3. ^ Forordning om skolene på landet i Norge 1739
  4. ^ Kirkehistorisk arkiv ved Norsk Lærerakademi
  5. ^ a b Kort skolehistorie i Norge fram til ca 1900
  6. ^ Dokka, Hans-Jørgen (1967) Fra allmueskole til folkeskole. Studier i den norske folkeskolens historie i det 19. hundreåret. – Universitetsforlaget, Bergen.
  7. ^ Dokka, Hans-Jørgen (1988) En skole gjennom 250 år. Den norske allmueskole – folkeskole – grunnskole 1739-1989. – NKS-Forlaget, Oslo
  8. ^ J. J. Helgheim: Allmugeskolen paa bygdene. Oslo. 1980.
  9. ^ Kvindelige studenters jubilæumsskrift. Kristiania: Brydes bogtrykkeri. 1907. 
  10. ^ a b Klepp, Olbjørn (28. juni 2018). «Folkehøyskole». Store norske leksikon. Besøkt 31. oktober 2020. 
  11. ^ Gudleiv Forr og Helge Vold (red.): Landsgymnaset. Samlaget 2007. ISBN 978 82 521 7138 9
  12. ^ Tønnesen, Liv Kari B. (2004) Norsk utdanningshistorie: en innføring med fokus på grunnskolens utvikling. – Fagbokforlaget, Oslo.
  13. ^ Bjørndal, Ivar: Videregående opplæring i 800 år – med hovedvekt på tiden etter 1950. Forum bok. 2005.


Eksterne lenker

  • Stiftelsen «SKOLEN – årbok for norsk utdanningshistorie»
  • Artikkel i Store norske leksikon
  • Skolen i det lutherske Norge, artikkel hos Norgeshistorie.no
  • Å danne en allmue, artikkel hos Norgeshistorie.no
  • Læreren som hyrde, artikkel hos Norgeshistorie.no
  • Hva slags skole skulle landet ha?, artikkel hos Norgeshistorie.no
  • Utdanningseksplosjonen, artikkel hos Norgeshistorie.no
  • v
  • d
  • r
Norges flagg Emner om Norge (navn)
Historie
Generell
Unioner
Geografi
Geologi
Rettsvesen
Politikk
Statsoverhode
Politikere
Forvaltning
Økonomi
Forsvar
Symboler
Demografi
Kultur
Samferdsel
  • Portal
  • Kategori
Autoritetsdata