Liste over Norges monarker

Artikkelen inngår i serien om

Norges konge

Det kongelige våpen
Monarkiet i Norge

Norges statsråd • Hoffet • Garden • Kronregaliene • St. Olavs Orden • Fortjenstordenen • Kongens fortjenstmedalje • Nyttårstale • «Alt for Norge» • Kongesangen • Kongeflagget

Kongehuset

Harald V • Sonja • Haakon • Mette-Marit • Ingrid Alexandra

Kongerekken

Haakon VII • Maud • Olav VMärthaArvefølgenValgspråkHuset GlücksburgMausoleet

Kongens boliger

SlottetBygdøyOscarshallSkaugumKongsseterenPrinsehyttenGamlehaugenStiftsgårdenLedaalKongeskipet

Andre familiemedlemmer

Märtha LouiseSverre MagnusAstrid

Liste over Norges monarker, som hersket over et samlet Norge, regnes tradisjonelt fra Harald Hårfagre, muligens som en arv fra Snorres fremstilling i Heimskringla. Det er imidlertid usikkert hvor stabil kongemakten var i de første ca. 150 år, og historikere har argumentert for at Norges kongerekke like gjerne kunne regnes fra Olav Tryggvason[1], eller fra Harald Hardråde.[2]

Kongerekken er en innfallsvinkel til Norges historie: Den beskriver utviklingen av statsmakten og regjeringen i Norge: fra rikssamling, gjennom middelalderens kirke- og kongeroller, via Kalmarunionen og enevoldstiden, omskiftinger i kjølvannet av den franske revolusjon og Napoleonskrigene frem til dagens konstitusjonelle monarki.

Fram til slutten på borgerkrigstiden i 1240 var Norge politisk fragmentert. De norske kongene hadde liten eller ingen innflytelse over Østlandet før på 1000-tallet, før det var området trolig styrt av danske konger med norske høvdinger som vasaller.[3] Utover 1000- og 1100-tallet fortsatte danske konger å gjøre krav på Norge, og da spesielt østlandsområdene. Borgerkrigstiden var preget av ulike fraksjoner av tronpretendenter, som etter hvert ble til de to hovedfraksjonene baglerne og birkebeinerne, i tillegg til at danske konger fortsatte å blande seg inn. Det er derfor vanskelig å gjengi en korrekt kongerekke for denne tiden, ettersom det kunne være flere konger på én gang i det området som i dag er Norge. Versjonen av kongerekken på Kongehusets hjemmesider inkluderer ikke baglerkongene.[4] Det kan settes spørsmålstegn ved hvorvidt dette er riktig, da baglerkongene ble kongehyllet og regnet som konger i samtiden. Det er viktig å være klar over at det som i dag er Norge, ikke var uavbrutt forent under én konge før med Håkon Håkonsson.

I 1319 kom Norge i union med Sverige ved at Magnus Eriksson arvet den norske kronen av sin morfar Håkon V Magnusson og også ble valgt til svensk konge ettersom han var nevø av den avsatte svenske kongen Birger Magnusson. Magnus' sønn Håkon etterfulgte han som norsk konge i 1355 og giftet seg i 1363 med den danske kong Valdemar Atterdags datter Margrete. Gjennom deres sønn Olav ble Danmark og Norge forent i union i 1380, en union som skulle komme til å bestå i ulike former i over 400 år.

I 1389 fikk alle de tre nordiske landene Danmark, Norge og Sverige samme regent i Margrete og den såkalte Kalmarunionen, som ble stadfestet i 1397 skulle komme til å bestå frem til 1523 hvor Sverige trakk seg ut av den. I 1448 fikk Danmark og Sverige forskjellige konger, Christian I respektive Karl Knutsson og de kjempet en kort stund om den norske kronen. I 1450 vant Christian kampen og etter dette kom de danske kongene til å herske over Norge frem til 1814.

De lengstregjerende kongene er Christian IV (60 år), Erik av Pommern (53 år) og Haakon VII (52 år).

Hårfagreætten og Ladejarlene

Navn Bilde Født Tiltrådte Fratrådte Død
Harald I Hårfagre Hårfagre Ca. 850
Sønn av Halvdan Svarte
og Ragnhild Haraldsdatter
ca. 872 ca. 931 eller 932[5] i Rogaland
Eirik I Blodøks Mynt Ca. 885 eller 895[6]Svanøy i Sunnfjord
Sønn av Harald Hårfagre
og Ragnhild Eiriksdotter
Ca. 933
Ved Harald Hårfagres død
Ca. 935
Avsatt
954 i Cumbria i England[7]
Håkon I den gode Håkon den gode Ca. 918
Sønn av Harald Hårfagre
og Tora Mosterstong
Ca. 935
Ved Eirik Blodøks` avsettelse
961
Falt i slaget ved Fitjar[8]
Harald II Gråfell Ca. 935?
Sønn av Eirik Blodøks
og Gunnhild Gormsdatter
961
Ved Håkon den godes død
Ca. 970 ved Limfjorden[9]
Håkon Sigurdsson, ladejarl Håkon jarl Ca. 935
Sønn av Sigurd Ladejarl
og Bergljot Toresdotter
Ca. 970 Ca. 995, Melhus i Trøndelag[10]
Olav I Tryggvason Ca. 963
Sønn av Tryggve Olavsson og Astrid datter av Eirik Bjodaskalle
995 Falt i slaget ved Svolder år 1000
Eirik og Svein Håkonsson, ladejarler
Under Svein Tjugeskjegg
Eirik Håkonsson født ca. 957
Svein Håkonsson ukjent fødselsår
Etter slaget ved Svolder i år 1000 1012 Svein Håkonsson ca. 1016, Eirik Håkonsson 1024
Håkon Eiriksson og Svein Håkonsson, ladejarler
Under Svein Tjugeskjegg
1012 1015 Svein Håkonsson ca. 1016, Håkon Eiriksson 1029
Olav II den hellige 995
Sønn av Harald Grenske og Åsta Gudbrandsdatter[11]
1015 1028 Falt i slaget på Stiklestad
29. juli 1030
Håkon Eiriksson, ladejarl
Under Knut den mektige
Ca. 998 1028 1029
Svein Alfivason og Alfiva
Under Knut den mektige
Ca. 1016
Sønn av Knut den store og Alfiva
1029 1035/1036
Magnus I den gode 1024
Sønn av Olav den hellige
og Alvhild
1035 25. oktober 1047 i Danmark[12]
Begravet i Nidarosdomen
Harald III Hardråde 1015 på Ringerike
Sønn av Sigurd Syr
og Åsta Gudbrandsdatter
1046 Falt 25. september 1066 i slaget ved Stamford Bridge[13]
Magnus II Haraldsson 1048
Sønn av Harald Hardråde
og Tora Torbergsdatter
1066 1069
Olav III Kyrre Ca. 1050
Sønn av Harald Hardråde
og Tora Torbergsdatter
1067 22. september 1093
på gården Haukbø, nå Håkeby, i Tanum (Båhuslen)
Håkon Magnusson Toresfostre Ca.1068/1069
Muligens sønn av Magnus II Haraldsson
Utropt til konge av Trøndelag og Oppland i 1093 1094/1095[14]
Magnus III Berrføtt 1073
Sønn av Olav Kyrre
og Tora Jonsdatter
1093 Falt i strid 24. august 1103
Olav Magnusson 1099
Sønn av Magnus Berrføtt
1103 22. desember 1115 i Nidaros
Øystein I Magnusson 1088
Sønn av Magnus Berrføtt
1103 29. august 1123 på Hustad i Romsdal
Sigurd I Jorsalfare 1090
Sønn av Magnus Berrføtt
1103 26. mars 1130 i Oslo
Borgerkrigstiden
(1130 - 1240) innledes
Magnus IV Blinde Sigurdsson Ca. 1115
Sønn av Sigurd Jorsalfare
og Borghild Olavsdatter
1130 1135 Falt i slaget ved Holmengrå
12. november 1139
Harald IV Gille Ca. 1103 i Irland eller på Sudrøyene
Sønn av Magnus Berrføtt.
1130 Drept 14. desember 1136 i Bergen
Sigurd Slembe gjorde krav på kongsnavn og tronen 1136-39 Født ca.1100
Sønn av Magnus Berrføtt og Tora Saksesdatter.
Falt i slaget ved Holmengrå 12. november 1139.
Sigurd II Munn 1133
Sønn av Harald Gille
og Tora Guttormsdatter
1136 Drept 10. juni 1155 i Bergen
Inge Krokrygg Ca. 1134/1135
Sønn av Harald Gille
og Ingrid Ragnvaldsdatter
1136 Falt i strid 4. februar 1161 i Bjørvika
Øystein II Haraldsson Ca. 1125 på Orknøyene eller et annet sted i Vesterhavsøyene
Sønn av Harald Gille
og Biadoc[15]
Ca. 1142 Drept 21. august? 1157
Magnus Haraldsson barnesamkonge 1142-1145, regnes ikke med i vanlige opplistninger Ca. 1135
Sønn av Harald Gille og en ikke navngitt frille
1145
Håkon II Herdebrei 1147
Sønn av Sigurd Munn og Tora, tjenestekvinne fra Viken
1159 1162 i Slaget ved Sekken, Romsdalsfjorden
Magnus V Erlingsson 1156 i Etne i Hordaland
Sønn av Erling Skakke
og
Kristin, datter av Sigurd Jorsalfare
1161 Falt i
slaget ved Fimreite
i Sognefjorden i 1184

Sverreætten

Navn Bilde Født Tiltrådte Fratrådte Død
Sverre Sigurdsson Sverre av PN Arbo Ca. 1151 i Bergen
Hevdet selv at han var sønn av Sigurd Munn[16]
1177 8. eller 9. mars 1202 i Bjørgvin.
Begravet i Store Kristkirken[16]
Jon Kuvlung var kuvlungenes kandidat som norsk konge 1185–1188 Ca. 1160
Påstått sønn av
Inge Krokrygg
Drept i Bergen i 1188 i kamp mot Sverre Sigurdsson
Håkon III Sverresson Ca. 1182 i Nidaros
Sønn av
Sverre Sigurdsson
og Astrid Roesdatter
8. eller 9. mars 1202 etter farens død 1. januar 1204 i Bjørgvin
Guttorm Sigurdsson 1199
Sønn av
Sigurd Lavard, sønn av Sverre Sigurdsson
1204 Sommeren 1204
Han ble gravlagt i Nidarosdomen
Erling Steinvegg var baglernes kandidat som norsk konge 1204–1207 Ukjent fødselsår
Påstått sønn av
Magnus Erlingsson
1207 i Tønsberg
Inge II Bårdsson 1185
Sønn av
Bård Guttormsson
og
Cecilia Sigurdsdatter
1204 1217
Gravlagt i Nidarosdomen.
Filippus Simonsson var baglernes kandidat som norsk konge 1207–1217 Ca. 1185
Sønn av Simon Kåresson
og
Margret Arnesdatter
1217 i Tønsberg
Håkon IV Håkonsson 1204
Sønn av
Håkon Sverresson
og
Inga fra Varteig
1217 17. desember 1263Orknøyene.

Han ble gravlagt i St. Magnuskatedralen i Kirkwall.
Året etter ble han ført tilbake til Norge og gravlagt i
Kristkirken på Holmen i Bjørgvin.

Borgerkrigstiden
(1130 - 1240) avsluttes
Magnus VI (Håkonsson) Lagabøte 1. mai 1238 i Tønsberg
Sønn av
Håkon Håkonsson
og
Margrete Skulesdatter
1263 etter farens død 9. mai 1280 i Bergen.
Begravet i fransiskanernes Olavskirke.[17]
Eirik II Magnusson 1268
Sønn av
Magnus Lagabøte
og
Ingeborg Eriksdatter
1280 etter farens død 15. juli 1299
Håkon V Magnusson 1270
Sønn av
Magnus Lagabøte
og
Ingeborg Eriksdatter
1. november 1299 8. mai 1319 på Tunsberghus
Magnus VII Eriksson April eller mai 1316
Sønn av
Ingebjørg Håkonsdatter
og
hertug Erik Magnusson av Södermanland
1319 1355 1. desember 1374
Håkon VI Magnusson 1340
Sønn av
Magnus VII
og
Blanka av Namur
1355 1380 i Oslo
Begravet i Mariakirken i Oslo[18]
Olav IV Håkonsson Julen 1370
Sønn av
Håkon VI Magnusson
og
Margrete I
1380 3. august 1387
Falsterbohus
Begravet i Sorø klosterkirke[19]

Kalmarunionen

Navn Bilde Født Tiltrådte Fratrådte Død
Dronning Margrete Valdemarsdotter Margrete I, fra Niels Bache's Nordens Historie, 1884 Våren 1353 i Søborg.
Datter av
Valdemar Atterdag
og
Helvig av Slesvig
1388 28. oktober 1412
på skipet sitt
i havnen i Flensburg
Gravlagt i Roskilde domkirke
Erik av Pommern
Bogislav Vratislavsson
Portrett av kong Erik, 1424 1382
Sønn av
Vartislav VII av Pommern
og
Maria av Mecklenburg
1389[20] 1442 3. mai 1459
i Pommern
Gravlagt i Mariakirken i Darlowo
Kristoffer av Bayern
Christoph von Pfalz-Neumarkt
26. februar 1416 eller 1418[21]
Sønn av
hertug Johan av Pfalz
og Erik av Pommerns
søster Katharina av Pommern
1442 6. januar 1448
Helsingborg slott i Skåne
Gravlagt i Roskilde domkirke
Karl I Knutsson Bonde
Karl Knútsson Bonde
1408 eller 1409
Sønn av
Knut Bonde (Tordsson)
og
Margareta Karlsdotter (Sparre av Tofta)
Valgt til konge 25. oktober 1449 etter Kristoffer av Bayerns død. Kronet 20. november 1449 Abdiserte til fordel for Christian I 13. mai 1450 15. mai 1470
Gravlagt i Riddarholmskyrkan

DansketidenHuset Oldenburg 1450–1814

Navn Bilde Født Tiltrådte Fratrådte Død
Christian I
Christiern I af Oldenburg
1426
Sønn av greve Didrik av Oldenburg
og Hedvig av Holstein
Konge 13. mai 1450 21. mai 1481
Københavns slott
Gravlagt i Helligtrekongers Kapel
i Roskilde domkirke
Interregnum 1481–1483
Hans Statue av kong Hans 2. februar 1455Aalborghus
Sønn av Christian I
og Dorothea av Brandenburg
Konge 1483 20. februar 1513
på Aalborghus i Ålborg
Gravlagt i Odense domkirke
Christian II
Christiern II af Oldenburg
1. juli 1481
Nyborg slott i Nyborg
Sønn av kong Hans
og Christine av Sachsen
Konge 20. februar 1513
ved kong Hans død
13. april 1523
avsatt og forvist
25. januar 1559
i fengsel på
Kalundborg slottSjælland
Gravlagt i Odense domkirke
Frederik I 7. oktober 1471
Haderslevhus
Sønn av Christian I
og Dorothea av Brandenburg
Konge 13. april 1523
ved Christian IIs avsettelse
10. april 1533
Gottorp slott
Gravlagt i Schleswig domkirke
Interregnum 1533–1537
Christian III
Christiern III af Oldenburg
12. august 1503
i Gottorp
Sønn av Fredrik I
og Anna av Brandenburg
Konge 1537 1. januar 1559
på slottet Koldinghus
i Kolding
Gravlagt i Helligtrekongers Kapel
i Roskilde domkirke
Frederik II 1. juli 1534
på slottet Haderslevhus
Sønn av Christian III
og Dorothea av
Sachsen-Lauenburg
Konge 1. januar 1559
ved Christian IIIs død
4. april 1588
i klostret i Antvorskov
Gravlagt i Helligtrekongers Kapel i Roskilde domkirke
Christian IV 12. april 1577
Frederiksborg slott
Sønn av Fredrik II
og Sophie av Mecklenburg
Konge 4. april 1588
ved Fredrik IIs død
28. februar 1648
Rosenborg slott
Gravlagt i Christian IVs kapell i Roskilde domkirke
Frederik III 18. mars 1609
på slottet Haderslevhus
Sønn av Christian IV
og Anna Kathrine
Konge 6. juli 1648
ved hyldning
9. februar 1670
Christiansborg slott i København
Gravlagt i Christian IVs kapell i Roskilde domkirke
Christian V 15. april 1646
Duborg slott i Flensburg
Sønn av Fredrik III
og Sophie Amalie
Konge 9. februar 1670
ved Fredrik IIIs død
25. august 1699
i København som følge
av en jaktulykke året før
Gravlagt i Roskilde domkirke
Frederik IV 21. oktober 1671
på Christiansborg slott
Sønn av Christian V
og Charlotte Amalie
Konge 25. august 1699
ved Christian Vs død
12. oktober 1730
Odense slott
Gravlagt i Roskilde domkirke
Christian VI 10. desember 1699
på Christiansborg slott
Sønn av Fredrik IV
og Louise av
Mecklenburg-Güstrow
Konge 12. oktober 1730
ved Fredrik IVs død
6. august 1746
Hirschholm slott
Gravlagt i Roskilde domkirke
Frederik V 31. mars 1723
på Christiansborg slott
Sønn av Christian VI
og Sophie Magdalene
Konge 6. august 1746
ved Christian VIs død
14. januar 1766
på Christiansborg slott
Gravlagt i Roskilde domkirke
Christian VII 29. januar 1749
på Christiansborgs slott
Sønn av Fredrik V
og Louise av England
Konge 14. januar 1766
ved Fredrik Vs død
13. mars 1808
i Rendsburg
Gravlagt i Roskilde domkirke
Frederik VI 28. januar 1768
på Christiansborg slott
Sønn av Christian VII
og Caroline Mathilde
Regent 14. april 1784
ved Christian VIIs sykdom
Konge 13. mars 1808
ved dennes død
1814 3. desember 1839
Amalienborg slott
i København
Gravlagt i Roskilde domkirke

1814

Navn Bilde Født Tiltrådte Fratrådte Død
Christian Frederik Christian Frederik 18. september 1786
på Christiansborg slott
Sønn av arveprins Fredrik
og Sophie Frederikke
17. mai 1814 10. oktober 1814 20. januar 1848 på Amalienborg.
Gravlagt i Roskilde domkirke.

Personalunion med Sverige

Navn Bilde Født Tiltrådte Fratrådte Død
Karl II Karl II 7. oktober 1748
Sønn av
Adolf Fredrik
og
Louise Ulrike av Preussen
4. november 1814 5. februar 1818
Gravlagt i Riddarholmskyrkan
Karl III Johan 26. januar 1763
Sønn av
Henri Bernadotte og
Jeanne St. Jean[22]
5. februar 1818 8. mars 1844
Gravlagt i Riddarholmskyrkan
Oscar I 4. juli 1799
Sønn av
Karl III Johan
og
Desideria
8. mars 1844 8. juli 1859
Gravlagt i Riddarholmskyrkan
Karl IV 3. mai 1826 på Stockholms slott
Sønn av Oscar I
og
Josefine
8. juli 1859 18. september 1872 i Malmö
Gravlagt i Riddarholmskyrkan
Oscar II 21. januar 1829
Sønn av Oscar I
og
Josefine
18. september 1872 7. juni 1905 8. desember 1907
Gravlagt i Riddarholmskyrkan

Et selvstendig Norge, 1905–

Navn Bilde Født Tiltrådte Fratrådte Død
Haakon VII Haakon VII 3. august 1872
Sønn av
Frederik VIII av Danmark
og
Lovisa av Sverige
18. november 1905 21. september 1957
Gravlagt i det kongelige mausoleumAkershus slott
Olav V Olav V 2. juli 1903
Sønn av
Haakon VII
og
Maud
Ved Haakon VIIs død 21. september 1957 17. januar 1991
Gravlagt i det kongelige mausoleumAkershus slott
Harald V Harald V 21. februar 1937
Sønn av
Olav V
og
Märtha
Ved Olav Vs død 17. januar 1991

Billedgalleri

  • Den unge Haakon VII var sjenert, og kanskje ingen ferdig statsmann ...
    Den unge Haakon VII var sjenert, og kanskje ingen ferdig statsmann ...
  • ...da han ankom Norge 25. november 1905 for å etablere et nytt kongehus.
    ...da han ankom Norge 25. november 1905 for å etablere et nytt kongehus.
  • Kongefamilien vant manges respekt for sin holdning under andre verdenskrig.
    Kongefamilien vant manges respekt for sin holdning under andre verdenskrig.
  • Olav V var enebarn, og ble øvet i typisk norske idretter som seiling og ski.
    Olav V var enebarn, og ble øvet i typisk norske idretter som seiling og ski.
  • Harald V ble i 1937 den første norskfødte prins på 567 år.
    Harald V ble i 1937 den første norskfødte prins på 567 år.

Referanser

  1. ^ Vera Henriksen: «[Olav Tryggvason] var den første som virkelig samlet Norge, innland såvel som kystområder, fra Göta älv til Nordlandene i nord; som sin forlengede arm satte han lendmenn i alle landsdeler.» I: Norges konger. Grøndahl Dreyer, 1995. s 39
  2. ^ Claus Krag: «Særlig må Haralds rolle som dynastigrunnlegger fremheves. De senere norske kongene, frem til 1387, var alle hans ætlinger. Ættelinjen fra Harald Hardråde tilbake til Harald Hårfagre virker derimot oppkonstruert og mer usannsynlig. Derfor burde den norske kongeslekten i middelalderen heller kalles «Hardrådeætten» enn «Hårfagreætten». Harald Hardråde bidro helt vesentlig til konsolideringen av et eget norsk rike.» I: Norsk biografisk leksikon, 2. utg., bd 4. 2001
  3. ^ Krag, Aschehougs Norgeshistorie (2005): 115, 136-137
  4. ^ Den norske kongerekken; Kongehuset.no
  5. ^ Ólafía Einarsdóttir: Dateringen av Harald Hårfagres død - Om påliteligheten i sagaenes tidsangivelse, Historisk Tidsskrift nr 1, 1968.
  6. ^ Norsk biografisk leksikon skriver 895 som fødselsår
  7. ^ Norsk biografisk leksikon: Eirik 1 Haraldsson Blodøks
  8. ^ Norsk biografisk leksikon: Håkon 1 Adalsteinsfostre
  9. ^ Norsk biografisk leksikon: Harald 2 Eiriksson Gråfell
  10. ^ Norsk biografisk leksikon: Håkon Sigurdsson
  11. ^ Katolsk.no: Olavs barndom
  12. ^ Norsk biografisk leksikon: Magnus 1 Olavsson Den Gode
  13. ^ Norsk biografisk leksikon: Harald 3 Hardråde
  14. ^ Håkon Magnusson Toresfostre – Norsk biografisk leksikon
  15. ^ Når det gjelder Biadoc eller Bjaðok er kildene uenige. I gælisk tradisjon er hun er stormannsdatter fra Sudrøyene, noe som sannsynliggjør Haralds påstander om egen høye byrd. I norsk tradisjon blir hun oppfattet som en frille. Ref.: Knut Peter Lyche Arstad. «Harald 4 Gille». I: Norsk biografisk leksikon; 2. utg. Bd 4. 2002
  16. ^ a b «(no) Sverre Sigurdsson». Norsk biografisk leksikon.
  17. ^ Norsk biografisk leksikon: Magnus 6 Håkonsson Lagabøte
  18. ^ Norsk biografisk leksikon: Håkon 6 Magnusson
  19. ^ Norsk biografisk leksikon: Olav 4 Håkonsson
  20. ^ Norsk biografisk leksikon: Erik Av Pommern
  21. ^ Christoffer 3. af Bayern - Gravsted.dk
  22. ^ Karl II adopterte Jean-Baptiste Bernadotte, som etterfulgte ham som Karl III Johan

Eksterne lenker

  • (en) Monarchs of Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • Kilde: Kongehusets hjemmeside
  • Norges konger : fra Harald Hårfagre til Harald V ISBN 82-478-0061-6
  • Roskilde DomkirkeDomkirkens historie med omtale av de som er begravet i domkirken
  • Norges kongerekke, NRK
  • v
  • d
  • r
Norges flagg Emner om Norge (navn)
Historie
Generell
Unioner
Geografi
Geologi
Rettsvesen
Politikk
Statsoverhode
Politikere
Forvaltning
Økonomi
Forsvar
Symboler
Demografi
Kultur
Samferdsel
  • Portal
  • Kategori
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi