Marit Nybakk

Marit Nybakk
Født14. feb. 1947[1]Rediger på Wikidata (77 år)
Nord-Odal, Norge
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
PartiArbeiderpartiet[1]
NasjonalitetNorge
Medlem avNorsk Kvinnesaksforening
Stortingsrepresentant for Oslo
1986–2017 (31 år)
Visepresident i Stortinget
2009–2017
President for Nordisk råd
2013
ForgjengerKimmo Sasi
EtterfølgerKarin Åström
Leder for Norsk Kvinnesaksforening
2016–2018
ForgjengerMargunn Bjørnholt
EtterfølgerKarin M. Bruzelius

Marit Nybakk på Commons

Marit Nybakk (født 14. februar 1947 i Nord-Odal) er en norsk politiker (Ap), som var stortingsrepresentant for Oslo fra 1986 til 2017, i sin siste periode som Stortingets 1. visepresident. Hun var president for Nordisk råd i 2013 og var leder for Norsk Kvinnesaksforening fra 2016 til 2018.

Som vara for Gro Harlem Brundtland ble Nybakk fast møtende stortingsrepresentant da Brundtland ble statsminister i 1986, og etter dette ble hun valgt til Stortinget som representant for Oslo i syv etterfølgende valg. Nybakk har særlig arbeidet med utenriks- og forsvarspolitikk, og har vært Arbeiderpartiets forsvarspolitiske talsperson. Nybakk var på Stortinget blant annet leder for Forsvarskomiteen 2001–2005, nestleder i Utenrikskomiteen 2005–2009, Stortingets 3. visepresident 2009–2013 og Stortingets 1. visepresident 2013–2017. Da hun gikk av som stortingsrepresentant i 2017 hadde hun sittet 31 år på Stortinget og var den lengstsittende daværende stortingsrepresentanten; hun er også den kvinnen som har sittet lengst på Stortinget noensinne.

Nybakk har også vært delegat til FNs generalforsamling og leder for den sosialdemokratiske gruppen i NATOs parlamentarikerforsamling.

Bakgrunn

Nybakk studerte engelsk, fransk og statsvitenskap i Oslo, Paris og Cambridge, og ble cand.mag. ved Universitetet i Oslo i 1972. Hun har også studert drama i Stratford-upon-Avon i 1974. Hun var lærer i engelsk ved Nadderud Gymnas i 1972 før hun ble studentpolitiker på heltid. Hun var medlem av Det akademiske kollegium (nå Universitetsstyret) ved Universitetet i Oslo 1973–1974, som første kvinne noensinne.[2] Hun var leder for Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond 1977–1981. I perioden 1980–1986 var hun forbundssekretær i Norsk Tjenestemannslag, og hun var informasjonsmedarbeider i Norsk Folkehjelp i forbindelse med TV-aksjonen i 1983, utlånt fra Norsk Tjenestemannslag.[3]

Stortingsrepresentant

Nybakk ble innvalgt som vararepresentant til Stortinget fra Oslo i 1985, og møtte fast for Gro Harlem Brundtland fra 9. mai 1986 etter at Brundtland ble statsminister. Nybakk ble fast representant 26. februar 1987 etter Knut Frydenlunds bortgang, og ble gjenvalgt som stortingsrepresentant for Oslo i 1989, 1993, 1997, 2001, 2005, 2009 og 2013.[3] Fra 2013 var hun både den sittende representanten som har sittet lengst på Stortinget og den lengstsittende kvinnelige stortingsrepresentanten noensinne.[4]

Nybakk har siden midten av 1990-tallet særlig arbeidet med utenriks- og forsvarspolitikk, og har vært Arbeiderpartiets forsvarspolitiske talskvinne. Hun var leder for Forsvarskomiteen 2001–2005 og nestleder i Utenrikskomiteen 2005–2009.

Hun var 3. visepresident i Stortinget i perioden 2009–2013, som den første til å ha dette vervet. I 2013 ble hun valgt til Stortingets 1. visepresident.[3]

Hun var delegat til FNs generalforsamling fra 2004, og har vært medlem av Stortingets delegasjon til NATOs parlamentarikerforsamling i flere perioder. I 2009 ble hun leder for den sosialdemokratiske gruppen i NATOs parlamentarikerforsamling.[3]

Andre verv

I 2012 ble hun valgt til president i Nordisk råd for året 2013.[5]

Nybakk var medlem av Norads råd 1978–1988, leder for Nordisk ministerråds rådgivende komité for bistandsspørsmål 1984–1989 og leder for Rådet for norsk utviklingshjelp 1987–1988.[3]

Nybakk er styremedlem i Domstoladministrasjonen fra 2019.[6]

Nybakk var nestleder i Komiteen for menneskerettigheter i Iran 1995–1997. Hun er medlem av representantskapet i Oslosenteret for fred og menneskerettigheter fra 2005 og nestleder for rådet for SOS Barnebyer fra 2010.[3]

Hun ble i mai 2016 valgt til leder for Norsk Kvinnesaksforening.[7] I november 2016 ble hun også styremedlem i Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål.[8]

Politisk ståsted

Marit Nybakk beskrives som en pragmatisk sosialdemokrat, og regnes til Arbeiderpartiets høyrefløy.[9] Hun støtter norsk medlemskap i EU[10] og NATO.[11] Hun har markert seg som forkjemper for kvinners rettigheter og for religionsfrihet.

I 2015 boikottet hun og Trine Skei Grande en framtidig reise til Iran sammen med andre medlemmer av Stortingets utenrikskomité, fordi hun mener at det er diskriminerende at hun som kvinne er tvunget til å dekke til sitt hår for å komme inn i landet.[12] Utenlandske kvinner påbys å kle seg i plagget chador.[12] Av prinsipielle grunner ville hun ikke reise til Iran: «Iran er et av de få landene som påbyr også utenlandske kvinner å bære klesplagget som på persisk heter chador. Det er et heldekkende plagg hvor du bare ser ansiktet».[12][13]

Stortingskomiteer

Referanser

  1. ^ a b www.stortinget.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Kvinnenes rolle i framtidens Forsvar Arkivert 19. september 2016 hos Wayback Machine.», foredrag i Oslo Militære Samfund, 8. mars 2004
  3. ^ a b c d e f Biografi på Stortinget.no
  4. ^ Stortingsrepresentantenes alder, fødselsår og ansiennitet, Stortinget
  5. ^ Vil utvikle en nordisk forsvarsidentitet Fra Stortinget.no
  6. ^ Domstoladministrasjonens styre
  7. ^ Marit Nybakk ny leder i Norsk Kvinnesaksforening, kvinnesak.no
  8. ^ Styret Arkivert 8. mai 2016 hos Wayback Machine., FOKUS Kvinner
  9. ^ Ulstein, Hege (15. august 2004). «Hard kamp om plassene i Oslo Ap». siste.no. Arkivert fra originalen 2. februar 2017. 
  10. ^ Håper Venstres landsmøte er enig med Sponheim, VG
  11. ^ Innledning til diskusjonsaften i Oslo Militære Samfund 24. februar 2003 ved Marit Nybakk Arkivert 19. september 2016 hos Wayback Machine., Oslo Militære Samfund
  12. ^ a b c Boikotter reise til Iran; Dagsavisen, 20.1.2015
  13. ^ Huitfeldt reiser til Iran; Dagsavisen, 21.1.2015

Eksterne lenker

Forgjenger:
 Erik Berg 
Leder i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond
(1977–1981)
Etterfølger:
 Vidar Bjørnstad 
  • v
  • d
  • r
Visepresidenter
1. visepresidenter
2. visepresidenter
3. visepresidenter
4. visepresidenter
5. visepresidenter
  • v
  • d
  • r
Hans Hedtoft · Einar Gerhardsen · Nils Herlitz · Erik Eriksen · Lennart Heljas · Nils Hønsvald · Bertil Ohlin · Gísli Jónsson · Erik Eriksen · Karl-August Fagerholm  · Nils Hønsvald · Bertil Ohlin · Sigurður Bjarnason · Harald Nielsen · Eino Sirén · Svenn Stray · Leif Cassel · Matthías Á. Mathiesen · Jens Otto Krag · V. J. Sukselainen · Kåre Willoch · Johannes Antonsson · Ragnhildur Helgadóttir · Knud Enggaard · V. J. Sukselainen · Trygve Bratteli · Olof Palme · Matthías Á. Mathiesen · Knud Enggaard · Elsi Hetemäki-Olander · Jo Benkow · Karin Söder · Páll Pétursson · Anker Jørgensen · Elsi Hetemäki-Olander · Jan P. Syse · Karin Söder · Páll Pétursson · Anker Jørgensen · Ilkka Suominen · Jan P. Syse · Sten Andersson · Per Olof Håkansson · Geir Haarde · Knud Enggaard · Olof Salmén · Berit Brørby Larsen · Gun Hellsvik  · Sigríður Anna Þórðardóttir · Svend Erik Hovmand · Outi Ojala · Inge Lønning · Gabriel Romanus · Rannveig Guðmundsdóttir · Ole Stavad · Dagfinn Høybråten · Erkki Tuomioja · Sinikka Bohlin · Helgi Hjörvar · Henrik Dam Kristensen · Kimmo Sasi · Marit Nybakk · Karin Åström · Hans Wallmark · Höskuldur Þórhallsson · Henrik Dam Kristensen · Britt Lundberg · Michael Tetzschner · Jessica Polfjärd · Hans Wallmark
  • v
  • d
  • r
Akershus
Norges flagg
Aust-Agder
Buskerud
Finnmark
Hedmark
Hordaland
Møre og Romsdal
Nord-Trøndelag
Nordland
Oppland
Oslo
Rogaland
Sogn og Fjordane
Sør-Trøndelag
Telemark
Troms
Vest-Agder
Vestfold
Østfold
  • v
  • d
  • r
Akershus
Norges flagg
Aust-Agder
Buskerud
Finnmark
Hedmark
Hordaland
Møre og Romsdal
Nord-Trøndelag
Nordland
Oppland
Oslo
Rogaland
Sogn og Fjordane
Sør-Trøndelag
Telemark
Troms
Vest-Agder
Vestfold
Østfold
  • v
  • d
  • r
Akershus
Norges flagg
Aust-Agder
Buskerud
Finnmark
Hedmark
Hordaland
Møre og Romsdal
Nord-Trøndelag
Nordland
Oppland
Oslo
Rogaland
Sogn og Fjordane
Sør-Trøndelag
Telemark
Troms
Vest-Agder
Vestfold
Østfold
  • v
  • d
  • r
Aust-Agder
Norges flagg
Vest-Agder
Akershus
Buskerud
Finnmark
Hedmark
Hordaland
Møre og Romsdal
Nordland
Oppland
Oslo
Rogaland
Sogn og Fjordane
Telemark
Troms
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Vestfold
Østfold
  • v
  • d
  • r
Aust-Agder
Norges flagg
Vest-Agder
Akershus
Buskerud
Finnmark
Hedmark
Hordaland
Møre og Romsdal
Nordland
Oppland
Oslo
Rogaland
Sogn og Fjordane
Telemark
Troms
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Vestfold
Østfold
  • v
  • d
  • r
Akershus
Norges flagg
Aust-Agder
Buskerud
Finnmark
Hedmark
Hordaland
Møre og Romsdal
Nord-Trøndelag
Nordland
Oppland
Oslo
Rogaland
Sogn og Fjordane
Sør-Trøndelag
Telemark
Troms
Vest-Agder
Vestfold
Østfold
  • v
  • d
  • r
Akershus
Norges flagg
Aust-Agder
Buskerud
Finnmark
Hedmark
Hordaland
Møre og Romsdal
Nord-Trøndelag
Nordland
Oppland
Oslo
Rogaland
Sogn og Fjordane
Sør-Trøndelag
Telemark
Troms
Vest-Agder
Vestfold
Østfold
  • v
  • d
  • r
Akershus
Norges flagg
Aust-Agder
Buskerud
Finnmark
Hedmark
Hordaland
Møre og Romsdal
Nord-Trøndelag
Nordland
Oppland
Oslo
Rogaland
Sogn og Fjordane
Sør-Trøndelag
Telemark
Troms
Vest-Agder
Vestfold
Østfold
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Prabook · Stortinget · VIAF