Fridtjof Frank Gundersen

Foto: Per Magne Grue
Født29. okt. 1934[1]Rediger på Wikidata
TynsetDød11. nov. 2011[2]Rediger på Wikidata (77 år)
SandvikaBeskjeftigelsePolitiker, professor Rediger på WikidataUtdannet vedUniversitetet i OsloEktefelleMosse Piene (1965–)[1]PartiHøyre ()
partiløs (19811990)
Fremskrittspartiet (19902001)
Fylkeslistene ved stortingsvalet i 2001 (20012001)NasjonalitetNorgeStortingsrepresentant1981-1985
1989-2001ValgkretsAkershus
Fridtjof Frank Gundersen på Commons

Fridtjof Frank Gundersen (1934–2011) var en norsk jurist, professor ved Norges handelshøyskole og stortingsrepresentant for FrP.[3] Han satt på Stortinget for partiet i 16 år (fra 1981 til 1985 og igjen fra 1989 til 2001).[4]

Bakgrunn

Han var født på Tynset, hvor faren Ragnar Gundersen drev advokatforretning. Senior var første vara til Stortinget for Hedmark Høyre i perioden 1937–45.[5]

Gundersen gjennomførte Forsvarets russiskkurs og ble cand. jur. fra Universitetet i Oslo (1961). Deretter gikk han på Utenriksdepartementets aspirantkurs. Fra sommeren 1965 var han tilknyttet Det juridiske fakultet ved UiO som universitetslektor. I 1973 ble han tildelt graden dr. juris med avhandlingen Statlige handelsmonopoler og EF. Ved Norges handelshøyskole i Bergen underviste han i norsk og internasjonal markedsrett. Der tiltrådte han også 1. januar 1975 stillingen som professor i rettsvitenskap og forble fra da av tilknyttet NHH, fra 1. januar 2002 som professor II.

Gundersens viktigste forskningsarbeider var innenfor EU-rett.

Politisk karriere

Fram til midten av 70-tallet var Gundersen aktivt medlem i Høyre. Han var blant annet formann i Høyres «Tenkegruppe 99» fra 1966 til 1971 og medlem av Høyres politiske råd fram til 1975.[6]

Gundersen satt på Stortinget i fire perioder fra 1981 til 1985 og igjen fra 1989 til 2001. Han ble valgt inn på Fremskrittspartiets program som «uavhengig» og partiløs kandidat i 1981, han meldte seg inn i partiet i 1990, og ut igjen det siste halvåret på Tinget i 2001.[7] I den første perioden var han en av fire FrP-representanter. I 1985 kom han med boka «Fri og frank på Tinget», som handlet om hvordan han opplevde å bli valgt inn i nasjonalforsamlingen.

Vinteren 2001 ble han vraket som Fremskrittspartiets førstekandidat i Akershus[8] og havnet i konflikt med Carl I. Hagen. Like etter meldte han seg ut av partiet med begrunnelsen at han ikke lenger følte seg vel i stortingsgruppa.[9] Bakgrunnen skal ha vært striden som oppstod i partiet høsten 2000, der partileder Hagen hadde beskyldt Gundersen og flere andre for illojalitet.

Gundersen markerte seg med hyppige innspill i norsk samfunnsdebatt både som politiker og som jussprofessor. Han var sterkt engasjert både i forsvarspolitikk og eldrepolitikk.[10]

Agent for etterretningstjenesten

I desember 2006 innrømmet Gundersen at han hadde rapportert til den militære etterretningen etter å ha deltatt på kommunistkongresser i Sovjetunionen1950- og 1960-tallet. Dette kom frem etter press fra Dag Seierstad (SV) som over lengre tid hadde anklaget Gundersen for dette forholdet.[11] Til Klassekampen uttalte Gundersen: «Jeg var bedt av et lovlig organ om på vegne av NATO-staten Norge å rapportere om det jeg så. Jeg mente faktisk at det var min plikt.»[12]

Bibliografi

  • EU – etter Lisboa-traktaten: institusjoner, rettssystem og rettsregler Gyldendal 2010 ISBN 978-82-05-40145-7
  • Lov og rett for næringslivet redigert og skrevet av Fridtjof Frank Gundersen, Sverre Faafeng Langfeldt og Tore Bråthen 18. utg. 2011, 1. utgave 1988
  • Hovedlinjer i forvaltningsretten 6. utgave 2008 ISBN 978-82-90961-24-9
  • Jus for økonomer sammen med Arthur J. Brudvik 10. utgave 2006 ISBN 978-82-90961-23-2
  • Praktisk jus, spørsmål og svar: 436 kommenterte eksempler 8. utgave 2004, 1. utgave 1981
  • Introduksjon til EU 2002 ISBN 82-90961-19-7
  • Hovedlinjer i avtaleretten 3. utgave 1998, 1. utgave 1977 ISBN 82-90961-13-8
  • Innføring i EØS- og EF-rett med traktattekster] sammen med Ulf Bernitz 1993 ISBN 82-90961-04-9
  • Bedrifts- og personalrett sammen med Yngve Svendsen 4. utgave 1991 ISBN 82-90961-02-2
  • EF-boken 1989 ISBN 82-518-2707-8
  • Helse og politiske styringsmekanismer 1989 ISBN 82-518-2640-3
  • Fri og frank på tinget : liberalisme med norsk vri. F.F. Gundersen. 1985. 
  • Om å bruke andres penger: en innføring i norsk parasittøkonomi Samling av avis- og tidsskriftartikler 1981 ISBN 82-990763-0-7
  • Statlige handelsmonopoler og EF : konkurransebegrensninger i næringer underlagt statlige handelsmonopoler, og deres tilpasning til internasjonale traktater. Universitetsforlaget. 1973. ISBN 8200089223. 

Referanser

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.adressa.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Fridtjof Frank Gundersen død». Budstikka. 14. november 2011. Besøkt 14. november 2011. 
  4. ^ «Fridtjof Frank Gundersen». Stortinget.no. 
  5. ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet  : 1915-1945. B. 1 : Biografier. no: [Aschehoug]. s. 273. 
  6. ^ Nrk.no: «Fridtjof Frank Gundersen er død»
  7. ^ «(no) Fridtjof Frank Gundersen». Norsk biografisk leksikon.
  8. ^ Dagbladet - Hagen pompøs og autoritær Frp fri for Frank (4.2.2001)
  9. ^ Dagbladet - Fri og Frank (6.2.2001)
  10. ^ Nrk.no: «Fridtjof Frank Gundersen er død»
  11. ^ Dagbladet.no: «- Fridtjof Frank Gundersen var agent i e-tjenesten»
  12. ^ «Klassekampen.no: «Agent Gundersen»». Arkivert fra originalen 7. januar 2007. Besøkt 21. desember 2006. 

Eksterne lenker

Wikiquote: Fridtjof Frank Gundersen – sitater


  • v
  • d
  • r
Aust-Agder
Norges flagg
Vest-Agder
Akershus
Buskerud
Finnmark
Hedmark
Hordaland
Møre og Romsdal
Nordland
Oppland
Oslo
Rogaland
Sogn og Fjordane
Telemark
Troms
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Vestfold
Østfold
  • v
  • d
  • r
Akershus
Norges flagg
Aust-Agder
Buskerud
Finnmark
Hedmark
Hordaland
Møre og Romsdal
Nord-Trøndelag
Nordland
Oppland
Oslo
Rogaland
Sogn og Fjordane
Sør-Trøndelag
Telemark
Troms
Vest-Agder
Vestfold
Østfold
  • v
  • d
  • r
Akershus
Norges flagg
Aust-Agder
Buskerud
Finnmark
Hedmark
Hordaland
Møre og Romsdal
Nord-Trøndelag
Nordland
Oppland
Oslo
Rogaland
Sogn og Fjordane
Sør-Trøndelag
Telemark
Troms
Vest-Agder
Vestfold
Østfold
  • v
  • d
  • r
Akershus
Norges flagg
Aust-Agder
Buskerud
Finnmark
Hedmark
Hordaland
Møre og Romsdal
Nord-Trøndelag
Nordland
Oppland
Oslo
Rogaland
Sogn og Fjordane
Sør-Trøndelag
Telemark
Troms
Vest-Agder
Vestfold
Østfold
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Norsk biografisk leksikon · Lokalhistoriewiki · Historisk befolkningsregister · BIBSYS · Stortinget · Geni · VIAF · GND · LCCN · ISNI