Margunn Bjørnholt

Margunn Bjørnholt
Født9. okt. 1958Rediger på Wikidata (65 år)
Bø (Telemark)
BeskjeftigelseSosiolog, samfunnsøkonom, professor Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversitetet i Tromsø
Europa-colleget
Universitetet i Oslo
PartiMiljøpartiet De Grønne[1]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserÅrets tidsskriftartikkel (2021)[2]
Rettighetsprisen (2023)[3]
Arbeidssted
6 oppføringer
Universitetet i Oslo
Arbeidsforskningsinstituttet
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
Universitetet i Bergen
Universitetet i Bergen (2021–) (professor)[4]
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (2016–) (forskningsprofessor)[5]
FagfeltSosiologi, psykologi, samfunnsøkonomi
Margunn Bjørnholt på Commons

Grete Margunn Bjørnholt (født 1958) er en norsk sosiologiprofessor og samfunnsøkonom. Hun er forsker I ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og professor II ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen.[6] Hun har forsket på finansinstitusjoner, ledelse og arbeidsliv og siden på likestilling, migrasjon og vold, og hun leder forskergruppen «Kjønn og vold» ved NKVTS. Hun har tidligere også arbeidet i den statlige innovasjonsforvaltningen og som konsulent med å fremme kvinners entreprenørskap og kvinnelige ledere, hatt ulike ekspertoppdrag blant annet for Europakommisjonen og vært leder i Norsk Kvinnesaksforening.

Bakgrunn

Hun har mastergrad i europeiske økonomiske studier fra Europa-colleget i Belgia (1982), er mag.art. i økonomisk sosiologi fra Universitetet i Oslo (1995), med avhandlingen Pengene mot strømmen om mikrofinans, etiske og rentefrie finansinstitusjoner,[7] og er fil.dr. i kjønnsforskning fra Örebro universitet (2014), med avhandlingen Modern Men.[6][8][9][10]

I 1980-årene hadde hun ansvar for kvinnesatsingen i Distriktenes utbyggingsfond. Hun arbeidet deretter i Statens teknologiske institutt og som partner i et konsulentfirma med å fremme kvinners entreprenørskap og kvinnelige ledere.[11][12][13][14][15][16][17][18][19] I 1990-årene var hun engasjert i grønn økonomi,[20] og hun var i perioden 1991–92 leder for JAK Norge, et forsøk på å etablere en rentefri etisk bank etter modell av og i samarbeid med svenske JAK.[21][22]

Fra 1993 var hun tilknyttet forskningsprogrammet Alternativ Framtid (Senter for utvikling og miljø), der hun forsket på etiske finansinstitusjoner, penger og pengesystemer. Hun var siden forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet og Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO. I 2015 ble hun forsker I ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). I 2021 ble hun også professor II ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen.[6][8][23]

Hun har vært nasjonalekspert i likestilling for Europakommisjonen og har vært gjesteforsker ved Martha Finemans Feminism and Legal Theory Project ved Emory Law, GEXcel Center of Gender Excellence i Örebro og Centre for Law and Social Justice ved University of Leeds. Hun er medlem av fagrådet i Rethinking Economics Norge[23] og er tilknyttet WiSE Centre for Economic Justice ved Glasgow School for Business and Society.[24] Hun var tilknyttet forskergruppen Rettigheter, individer, kultur og samfunn.[25] Hun er fast spaltist i forskning.no.[26]

Forskning

Hovedtyngden av hennes forskningsarbeid ligger innen sosiologi, men hun har også arbeidet med samfunnsøkonomiske, statsvitenskapelige og rettsteoretiske temaer. Hun har beveget seg fra forskning på finansinstitusjoner, ledelse og arbeidsliv, til likestillingsforskning, migrasjonsforskning og voldsforskning. Hun har publisert over 50 vitenskapelige artikler, tre bøker og flere rapporter. Ifølge Google Scholar er hun sitert drøyt 1 100 ganger i vitenskapelig litteratur.[27]

Hennes forskning i 1990-årene handlet om etiske finansinstitusjoner, penger og pengesystemer. Fra slutten av 1990-årene forsket hun på ledelse og organisasjonsendringer i offentlig sektor, med fokus på organisatorisk og romlig fleksibilitet. Hennes forskning på arbeidsliv ledet henne i 2000-årene til likestillingsforskning og menn og maskuliniteter, med fokus på endring av menns arbeid–familie-praksiser og kjønnsrelasjoner.[28][29][30][31][32][33][34] Hun har også forsket på kulturelle tilpasninger og transnasjonale praksiser blant polske innvandrere, og hvordan migrasjon bidrar til sosial endring, og har vært involvert i flere prosjekter i Øst- og Sentral-Europa.

Fra 2010-årene har forskningen hennes særlig handlet om vold i ulike kontekster. Ved NKVTS fikk hun i oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet å bygge opp forskning på voldens kjønnsdimensjoner og hun har ledet flere prosjekter om partnervold, seksuell vold, vold mot flyktninger og migranter, og vold og overgrep i samiske miljøer og innvandrermiljøer.[35] Fra 2019 leder hun et EU-finansiert prosjekt om vold mot kvinnelige flyktninger og migranter, som skal finne ut hvordan politiske rammebetingelser nasjonalt og internasjonalt kan bedre jenters og kvinners situasjon, i samarbeid med Jane Freedman (CNRS).[36] Hun har blant annet utgitt bøkene Vold i nære relasjoner (Universitetsforlaget, 2019) og Men, Masculinities and Intimate Partner Violence (Routledge, 2021).

Hun har også arbeidet med rettferdighetsteori og feministisk økonomi, og har samarbeidet med den amerikanske rettsteoretikeren Martha Fineman og den feministiske økonomen Marilyn Waring i en årrekke. I 2014 utgav hun sammen med den skotske økonomiprofessoren Ailsa McKay en bok om de siste årenes fremskritt innen feministisk økonomi.[37][38] Hun har også publisert arbeider om kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode.

Samfunnsengasjement og politikk

Tidlig i 1980-årene var hun journalist i da nyetablerte radiOrakel. Hun var leder for Norsk Kvinnesaksforening (NKF) 2013–16,[39] første styreleder for paraplyorganisasjonen Norges kvinnelobby 2014–16,[40][41] styremedlem i International Alliance of Women 2013–17 og den siste redaktøren for tidsskriftet Kvinnesaksnytt 2013–2016.[10] Hun var oppnevnt av Utenriksdepartementet som medlem av den norske delegasjonen til FNs kvinnekommisjon i 2015 og 2016.[10] Hun var kandidat for MDG i kommunestyrevalget i Bærum i 2015.[42]

Utmerkelser

Hun mottok Universitetsforlagets nordiske forskningspris Årets tidsskriftartikkel for 2021, for artikkelen «I skyggen av likestillingen: Voldsutsatte mødre i Norge», publisert i Norsk sosiologisk tidsskrift.[43] Hun ble samme år tildelt den første kronikkprisen fra Forskning.no/Norges forskningsråd for en kronikk som bygget på den samme artikkelen.[44] Hun mottok Krisesentersekretariatets rettighetspris i 2023.[45]

Bibliografi (utvalg)

Bøker
  • Gottzén, L.; Bjørnholt, M.; Boonzaier, F. (red.) (2021). Men, Masculinities and Intimate Partner Violence. London/New York: Routledge.
  • Skjørten, K., Bakketeig, E., Bjørnholt, M., Mossige, S. (red.) (2019). Vold i nære relasjoner: Forståelser, konsekvenser og tiltak. Oslo: Universitetsforlaget
  • Bjørnholt, M. (2014). Modern Men: A Norwegian 30-Year Longitudinal Study of Intergenerational Transmission and Social Change. Örebro Studies in Gender Research, 3. ISBN 978-91-7529-027-0.
  • Bjørnholt, M.; McKay, A. (red.) (2014). Counting on Marilyn Waring: New Advances in Feminist Economics. Bradford: Demeter Press. ISBN 9781927335277.
  • Bjørnholt, M. (1995). Pengene mot strømmen: alternative finansieringsorganisasjoner. Magistergradsavhandling i sosiologi. Oslo: Universitetet i Oslo. ISBN 82-570-0438-3.
Vitenskapelige artikler
  • Ludt, C.; Bjørnholt, M.; Niklasson, B. (2022). «Speaking the unspeakable: Disclosures of sexual and gender-based violence in asylum credibility assessments». Nordic Journal of Human Rights. 40 (3): 441–460. doi:10.1080/18918131.2022.2151222. 
  • Muri, K.; Augusti, E.M.; Bjørnholt, M.; Hafstad, G.S (2022). «Childhood experiences of companion animal abuse and its co-occurrence with domestic abuse: Evidence from a national youth survey in Norway». Journal of Interpersonal Violence. 37 (23–24): NP22627–NP22646. doi:10.1177/08862605211072176. 
  • Bredal, A.; Bjørnholt, M; Stefansen, K. (2022). «Why do people participate in research interviews? Participant orientations and ethical contracts in interviews with victims of interpersonal violence». Qualitative Research. doi:10.1177/14687941221138409. 
  • Eslen-Ziya, H.; Bjørnholt, M. (2022). «Men’s rights activism and anti-feminist resistance in Turkey and Norway». Social Politics. 30 (1): 213–238. doi:10.1093/sp/jxac011. 
  • Bang-Olsen, I.; Bjørnholt, M.; Hauge, M.I.; Kiamenesh, P. (2022). «Voldsutsatte kvinners oppbruddsprosesser». Fokus på familien. 50 (3): 234–252. doi:10.18261/fokus.50.3.5. 
  • Bjørnholt, M.; Reilly, N.; Tastsoglou, E. (2022). «Vulnerability, precarity and intersectionality: A critical review of three key concepts for understanding gender-based violence in migration contexts». I J. Freedman, N. Sahraoui og E. Tastsoglou (red.), Gender-Based Violence in Migration: Interdisciplinary, Feminist and Intersectional Approaches. Palgrave Macmillan. ISBN 9783031079283.
  • Grøvdal, Y.; Bjørnholt, M. (2022). «Between the law and a hard place: A victim of trafficking meets the Norwegian migration regime». I J. Freedman, N. Sahraoui og E. Tastsoglou (red.), Gender-Based Violence in Migration: Interdisciplinary, Feminist and Intersectional Approaches. Palgrave Macmillan. ISBN 9783031079283.
  • Bjørnholt, M. (2021). «I skyggen av likestillingen: Voldsutsatte mødre i Norge». Norsk sosiologisk tidsskrift. 5 (6): 1–18. doi:10.18261/issn.2535-2512-2021-06-04. 
  • Bergman, S.; Bjørnholt, M.; Helseth, H. (2021). «Krisesentre i Norge og Covid-19». Tidsskrift for velferdsforskning. 24 (2): 1–14. doi:10.18261/issn.2464-3076-2021-02-04. 
  • Bergman, S.; Bjørnholt, M.; Helseth, H. (2021). «Norwegian shelters for victims of domestic violence in the Covid-19 pandemic: Navigating the new normal». Journal of Family Violence. 37 (6): 927–937. doi:10.1007/s10896-021-00273-6. 
  • Hansen, L.L.; Bjørnholt, M.; Horn, L. (2021), «Fraser’s care crisis theory meets the Nordic welfare societies». I L.L. Hansen, H.M. Dahl og L. Horn (red.), A Care Crisis in the Nordic Welfare States? Care Work, Gender Equality and Welfare State Sustainability. Policy Press. ISBN 978-1447361343.
  • Bjørnholt, M. (2021). «Domestic violence through a feminist lens». In J. Devaney, C. Bradbury-Jones, S. Holt, R. Macy og C. Överlien (red.), The Routledge Handbook on Domestic Violence and Abuse. London/New York: Routledge.
  • Aslaksen I.; Bjørnholt, M.; Koren, C. (2021). «Feministisk økonomi». I T. Smith, E. Boye & B.A. Sæther (red.), Økonomisk tenkning: bidrag til mangfold i økonomifaget (s. 59-81). Solum. ISBN 9788256026333.
  • Bjørnholt, M. (2020). «Vold, kjærlighet og makt i likestillingslandet». I A. Bredal, H. Eggebø og A. Eriksen (red.), Vold i nære relasjoner i et mangfoldig Norge. Cappelen Akademisk.
  • Gottzén, L.; Bjørnholt, M. & Boonzaier, F. (2021). «What has masculinity to do with intimate partner violence?» I L. Gottzén, M. Bjørnholt og F. Boonzaier (red.), Men, Masculinities and Intimate Partner Violence. London/New York: Routledge.
  • Bjørnholt, M.; Rosten, M. (2021). «Male victims of violence and men’s rights struggles: a perfect match?». I L. Gottzén, M. Bjørnholt og F. Boonzaier (red.), Men, Masculinities and Intimate Partner Violence. London/New York: Routledge.
  • Bjørnholt, M. (2019). «The social dynamics of revictimization and intimate partner violence: an embodied, gendered, institutional and life course perspective». Nordic Journal of Criminology. doi:10.1080/14043858.2019.1568103. 
  • Bjørnholt, M. (2019). «Theorising sexual violence in intimate relations in Scandinavia». I M.B. Heinskou, M.L. Skilbrei og K. Stefansen (red.), Rape in the Nordic Countries: Continuity and Change (s. 18–32). London/New York: Routledge.
  • Skjørten, K.; Bakketeig, E.; Bjørnholt, M.; Mossige, S. (2019). «Vold i nære relasjoner – et felt i bevegelse». I K. Skjørten, E. Bakketeig, M. Bjørnholt og S. Mossige (red.), Vold i nære relasjoner: Forståelser, konsekvenser og tiltak. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Bjørnholt, M.; Helseth, H. (2019). «'Jeg ville jo si nei' – seksuell vold i parforhold». I K. Skjørten, E. Bakketeig, M. Bjørnholt og S. Mossige (red.), Vold i nære relasjoner: Forståelser, konsekvenser og tiltak. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Bjørnholt, M. (2019). «Vold i parforhold – fortsatt et likestillingsproblem». I K. Skjørten, E. Bakketeig, M. Bjørnholt og S. Mossige (red.), Vold i nære relasjoner: Forståelser, konsekvenser og tiltak. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Bjørnholt, M.; Hjemdal, O.K. (2018). «Measuring violence, mainstreaming gender; does adding harm make a difference? ». Journal of Gender-Based Violence. 2 (3): 465–479. doi:10.1332/239868018X15366982109807. 
  • Bjørnholt, M.; Stefansen, K. (2018). « Same but different: Polish and Norwegian parents’ work–family adaptations in Norway ». Journal of European Social Policy. doi:10.1177/0958928718758824. 
  • Bjørnholt, M. (2018). «How to make what really matters count in economic decision-making: Care, domestic violence, gender responsive budgeting, macro-economic policies and human rights». I V. Giorgino og Z.D. Walsh (red.), Co-Designing Economies in Transition: Radical Approaches in Dialogue with Contemplative Social Sciences (s. 135–159). London: Palgrave Macmillan. ISBN 978-3-319-66591-7.
  • Bjørnholt, M.; Stefansen, K. (2018). «On the move: Transnational family practices among Polish parents working and caring for children in Norway». I K. Slany, E. Guribye, P. Pustułka og M. Ślusarczyk (red.), Transnational Polish Families in Norway: Social Capital, Integration, Institutions and Care (s. 155–171). Berlin: P. Lang. ISBN 978-3-631-67448-2.
  • Bjørnholt, M.; Stefansen, K.; Wężyk, A.; Merecz-Kot, D. (2017). «The role of family policy regimes in work–family adaptations: Polish parents in Norway and Poland». Central and Eastern European Migration Review. 6 (2): 31–50. doi:10.17467/ceemr.2017.12. 
  • Bjørnholt, M.; Stefansen, K.; Gashi, L.; Seeberg, M.L. (2017). «Balancing acts: Policy frameworks and family care strategies in Norway». I T. Sirovátka og J. Válková (red.), Understanding Care Policies in Changing Times: Experiences and Lessons from the Czech Republic and Norway (s. 161–184). Masaryk University Press/Centre for Studies of Democracy and Culture. ISBN 978-80-7325-424-7.
  • Bjørnholt, M. (2014). «Changing men, changing times: fathers and sons from an experimental gender equality study» (PDF). The Sociological Review. 62 (2): 295–315. doi:10.1111/1467-954X.12156. 
  • Bjørnholt, M. (2014). «Room for Thinking: The Spatial Dimension of Waldorf Education» (PDF). Research on Steiner Education. 5 (1): 115–130. 
  • Bjørnholt, M. (2014). «Theorising love, work and family in early Norwegian family research and today.» I A.G. Jónasdóttir og A. Ferguson (red.), Love—A Question for Feminism in the Twenty-First Century. London/New York: Routledge (Routledge Advances in Feminist Studies and Intersectionality). ISBN 0415704294.
  • Bjørnholt, M. (2013). «The vulnerability approach: A way of bridging the equality–difference dilemma?» (PDF). Retfærd: Nordic Journal of Law and Justice. 36 (3): 25–44. 
  • Bjørnholt, M.; Farstad, G.R. (2012). «‘Am I rambling?’ On the advantages of interviewing couples together» (PDF). Qualitative Research. 14 (1): 3–19. doi:10.1177/1468794112459671. 
  • Bjørnholt, M. (2012). «From Work-Sharing Couples to Equal Parents. Changing Perspectives of Men and Gender Equality». I Krekula, C.; Åberg, M.; Samuelsson, M.J. Gender and Change. Power, Politics and Everyday Practices. Karlstad: Karlstad University Press. ISBN 978-91-86637-05-7. 
  • Bjørnholt, M. (2011). «How Men Became the Local Agents of Change towards Gender Equality» (PDF). Journal of Gender Studies. 20 (1): 3–18. doi:10.1080/09589236.2010.514210. 
  • Bjørnholt, M. (2011). «Kilder til begjær, inderlighet til besvær? Om tradisjon, fornyelse og faglig refleksjon i folkedansen». Musikk og tradisjon: Tidsskrift for forskning i folkemusikk og folkedans. 25: 101–119. 
  • Bjørnholt, M. (2010). «Like Father, Like Son? The Transmission of Values, Family Practices and Work-Family Adaptations to Sons of Work-Sharing Men» (PDF). Fathering: A Journal of Theory, Research and Practice about Men as Fathers. 8 (3): 276–299. doi:10.3149/fth.0803.276. 
  • Bjørnholt, M. (2010). «Part-Time Work and the Career and Life Choices of the Men from the Work-Sharing Couples Study» (PDF). Equality, Diversity and Inclusion. 29 (6): 573–592. doi:10.1108/02610151011067513. 
  • Bjørnholt, M. (2010). «Den norske likedelingsmodellen. Fra samfunnskritikk til hegemonisk styringsmodell» (PDF). Sosiologi i dag. 40 (1–2): 35–56. 
  • Bjørnholt, M. (2009). «Fathers and sons. Gender socialization and intergenerational transmission revisited» (PDF). Nordic Journal for Masculinity Studies. 4 (1): 83–102. 
  • Bjørnholt, M. (2009). «Norwegian Work-Sharing Couples Project 30 years later. Revisiting an experimental research project for gender equality in the family» (PDF). Equal Opportunities International. 28 (4): 304–323. doi:10.1108/02610150910954773. 
  • Heen, H.; Bjørnholt, M.; Knudsen, W. (2008). «Distance work: in the intersection between technology, politics and organization». Journal of E-Working. 2 (1): 1–11. 
  • Bjørnholt, M. (2006). Bruk av tradisjonskunnskap hos bunadprodusenter i Telemark i dag. I Ragnhild Hutchison (red.), Lokale tråder – tråkling gjennom tekstil- og lokalhistorie. Oslo: Norsk lokalhistorisk institutt. ISBN 82-8186-002-2.
  • Bjørnholt, M. (2005). «Hvorfor er folkedrakt så viktig i Norge og marginalt i nabolandene?». Nordic Journal of Cultural Policy. 8 (2): 34–50. 
  • Bjørnholt, M; Knudsen, W; Lissner, T (2005). Gender and distant work relations. I Miriam Cunningham og Paul Cunningham (red), Innovation and the knowledge economy. Amsterdam, Berlin, Oxford, Tokyo, Washington DC: IOS Press. ISBN 978-1-58603-563-1.
  • Knudsen, W; Bjørnholt, M; Lissner, T (2004). New public management and distant work. I Miriam Cunningham og Paul Cunningham (red), eAdoption and the knowledge economy. Amsterdam, Berlin, Oxford, Tokyo, Washington DC: IOS Press. ISBN 1-58603-470-7.
Rapporter
  • Bjørnholt, M.; Bredal, A.; Ruud, N.S. (2022). Seksuelle krenkelser og hjelpsøking blant utsatte med innvandrerbakgrunn: En undersøkelse av erfaringer i hjelpeapparatet og politiet (PDF). NOVA-rapport. 
  • Bjørnholt, M.; Bergman, S.; Grøvdal, Y. (2021). Vold og seksuelle overgrep blant urfolk – utvalgte internasjonale perspektiver. NKVTS-rapport 2/2021. ISBN 978-82-8122-162-8. 
  • Bjørnholt, M.; Helseth, H. (2019). Vold i parforhold – kjønn, likestilling og makt. NKVTS-rapport 2/2019. ISBN 978-82-8122-146-8. 

Referanser

  1. ^ regjeringen.no, «Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015», arkiveringsdato 12. oktober 2016, arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Universitetsforlaget, «En voldelig relasjon som aldri tar slutt»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Rettighetsprisen til Margunn Bjørnholt», publisert i På Høyden, utgitt 28. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ ORCID Public Data File 2023, filename in archive 0000-0003-1801-5465.xml, pub.orcid.org, sist oppdatert 12. september 2021, besøkt 10. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ ORCID Public Data File 2023, filename in archive 0000-0003-1801-5465.xml, pub.orcid.org, sist oppdatert 12. september 2021, besøkt 10. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c «Professor Margunn Bjørnholt». Universitetet i Bergen. Arkivert fra originalen 11. august 2021. Besøkt 11. august 2021. 
  7. ^ «Pengene mot strømmen : alternative finansieringsorganisasjoner / Margunn Bjørnholt» (norsk). Bibsys Ask. Besøkt 1. oktober 2014. «Søkekilde: Bibliotekbasen objektid: 951551116: Magistergradsavhandling i sosiologi - Universitetet i Oslo, 1995» 
  8. ^ a b «Margunn Bjørnholt». NKVTS. Arkivert fra originalen 29. juni 2019. Besøkt 23. mai 2016. 
  9. ^ «Biography». 
  10. ^ a b c «Margunn Bjørnholt». Norsk Kvinnesaksforening. 
  11. ^ Kjell Evensen (19. september 1987). «Kvinner har de beste idéene». Dagens Næringsliv. s. 20. 
  12. ^ «Nationen». 8. mars 2021. 
  13. ^ «Gulrot for nye idéer». Hamar Arbeiderblad. 16. mars 1985. s. 8. 
  14. ^ «Underskudd av kvinner». Adresseavisen. 19. juni 1984. s. 21. 
  15. ^ «Kvinner som vil starte egne bedrifter i distriktene». Nationen. 6. juli 1985. 
  16. ^ «Fare for at unge kvinner flytter fra distriktene». Nationen. 8. juni 1984. s. 9. 
  17. ^ «– Kvinnene må inn i havbruksnæringen». Lofotposten. 23. mai 1986. s. 28–29. 
  18. ^ «Kvinnenes inntogsmarsj på årets teknologidager». Harstad Tidende. 13. mars 1987. s. 18. 
  19. ^ «Først i landet». Namdal Arbeiderblad. 31. oktober 1986. s. 6. 
  20. ^ «‘Grønn økonomi tvinger seg fram’». Romsdals Budstikke. 8. april 1992. s. 8. «Er det stadig nødvendig med mer økonomisk vekst for å få et bedre samfunn? Nei, mener Naturvernforbundet i Møre og Romsdal. Nylig avholdt organisasjonen et seminar om ‘grønn økonomi’ der de hadde fått med seg tre anerkjente eksperter» 
  21. ^ «Banken som ikke tenker i renter». Vårt Land. 21. oktober 1991. s. 4–5. «‘Bankdirektørene’ Per Almgren, daglig leder for JAK-Sverige, og koordinator Margunn Bjørnholt i JAK-Norge» 
  22. ^ «Grønt lys for rentefri ‘bank’». Vårt Land. 16. mars 1992. s. 10. «Prosjektleder Margunn Bjørnholt i JAK-Norge» 
  23. ^ a b «Margunn Bjørnholt». Rethinking Economics Norge. 
  24. ^ «Associates». Glasgow School for Business and Society. Arkivert fra originalen 16. april 2017. 
  25. ^ Deltakere i Rettigheter, individer, kultur og samfunn Arkivert 4. oktober 2014 hos Wayback Machine., Universitetet i Oslo
  26. ^ «Fordeling av makt påvirker hvem som blir syke av virus». Forskning.no. Besøkt 17. november 2022. «Hver tirsdag kan du lese tekster fra forskning.nos faste spaltister: Mariel Aguilar-Støen, Mari O. Mamre, Bjørn Hoffmann, Jo Jakobsen, Margunn Bjørnholt og Bente Træen» 
  27. ^ «Margunn Bjørnholt». Google Scholar. Besøkt 22. mars 2023. 
  28. ^ Belinda Luscombe (18. oktober 2010). «Week-On, Week-Off Parenting». TIME Magazine. 
  29. ^ Anita Haslie (14. september 2010). «A Successful Work-Life Balance». Norges forskningsråd. Arkivert fra originalen 27. september 2015. Besøkt 15. april 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. september 2015. Besøkt 20. september 2015. 
  30. ^ Johnny Gimmestad (3. oktober 2010). «Vekker oppsikt internasjonalt». Aftenposten. Besøkt 15. april 2012. 
  31. ^ Bosse Parbring (2011). «Delat föräldraskap, delad arbetstid» (PDF). NIKK magasin (1): 18–21. Besøkt 15. april 2012. 
  32. ^ Linn Hanssen (4. juni 2006). «Likestilling er bra for kjærligheten». Dagbladet. Besøkt 15. april 2012. 
  33. ^ Beret Bråten (29. november 2005). «Delte arbeid ute og hjemme». Norges forskningsråd. Arkivert fra originalen 6. oktober 2014. Besøkt 15. april 2012. 
  34. ^ Modern men: A Norwegian 30-year longitudinal study of intergenerational transmission and social change, Oria.no
  35. ^ «Vold i parforhold – kjønn, likestilling og makt». NKVTS. 
  36. ^ «Vold mot kvinnelige flyktninger og migranter». NKVTS. 
  37. ^ – Klart vi kan jobbe mindre, forskning.no
  38. ^ Women Unaccounted for in Global Economy Proves Waring Influence Arkivert 6. oktober 2014 hos Wayback Machine., Bloomberg 18. jun 2013
  39. ^ «Mannsforsker ny leder i Norsk Kvinnesaksforening». Aftenposten. 11. mai 2014. 
  40. ^ «Margunn Bjørnholt». Norges kvinnelobby. 
  41. ^ «Norsk kvinnebevegelse slår seg sammen i ny lobby». Kureren. 29. januar 2014. 
  42. ^ «Han topper Bærums grønne». Budstikka. 26. november 2014. Arkivert fra originalen 24. juni 2015. 
  43. ^ «En voldelig relasjon som aldri tar slutt». Universitetsforlaget. 9. juni 2022. 
  44. ^ «Pris til Ola Henmo for artikkel om legen som selv ble kreftpasient». Forskning.no. Besøkt 17. november 2022. 
  45. ^ «Rettighetsprisen til Margunn Bjørnholt». På Høyden. Universitetet i Bergen. 28. april 2023. 

Eksterne lenker

  • Margunn Bjørnholt
  • (no) Publikasjoner av Margunn Bjørnholt i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin Rediger på Wikidata
  • (no) Publikasjoner av Margunn Bjørnholt i BIBSYS Rediger på Wikidata
  • (en) Margunn Bjørnholt – profil hos Google Scholar Rediger på Wikidata
Oppslagsverk/autoritetsdata
BIBSYS · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · ORCID · SUDOC · ResearcherID · CRIStin · Google Scholar