Fortegn

For fortegn i noteskrift, se Fortegn (musikk).
+ −

Et fortegn viser innenfor matematikken om et tall er positivt (større enn null) eller negativt (mindre enn null). De mulige fortegnene er henholdsvis pluss (+) eller minus ().

Hvis det ikke er angitt noe fortegn for et tall, er det alltid å anse som positivt. Som fortegn foran parentetiske uttrykk representerer + og − tallene +1 og −1, hvor fortegnsreglene for oppløsning av parenteser ses å være lik med fortegnsreglene for multiplikasjon.

Når flere fortegn kommer etter hverandre, gjelder følgende regler:

+ {\displaystyle +} + {\displaystyle +} blir + {\displaystyle +}
{\displaystyle -} {\displaystyle -} blir + {\displaystyle +}
{\displaystyle -} + {\displaystyle +} eller + {\displaystyle +} {\displaystyle -} blir {\displaystyle -} .

Fortegnsfunksjonen (sign, for latin signum) er den funksjonen som for et argument x returnerer verdien +1, hvis x er positiv, og −1 hvis x er negativ, og 0 hvis x er 0. Utenfor x = 0 kan dette skrives s i g n ( x ) = x | x | {\displaystyle \mathrm {sign} (x)={\frac {x}{\left|x\right|}}} , hvor den naturlige generalisasjonen til komplekse tall fremgår.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi