Fallos

Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-05}} etter påstanden. 2019

Fallos (engelsk og latin phallus, gresk phallos) betyr penis, altså det mannlige kjønnsorgan. Mer sjelden kan ordet også referere til klitoris hos kvinner når den er seksuelt stimulert. Begrepet benyttes om et hvilket som helst objekt som kan minne om en ereksjon (stiv penis), eller mannlig seksualitet. Dette kan for eksempel være et tårn eller et kneisende fjell. William Shakespeare benyttet ofte falliske symboler i sine teaterstykker, som for eksempel sverd og kniver, som henvisninger på maskulinitet.

I historien

Man har funnet falliske symboler i fornminner, eksempelvis den hvite stein på Dønna i Nordland, som visuelt er en avbildning av en penis og indirekte er et symbol på en fruktbarhetskult. Også i utlandet er funnet mange tilsvarende gjenstander, særlig i det antikke Hellas og i Roma. I India er en fallos et symbol på guden Shiva.

Den eldste representasjon på mannlig seksualitet som er funnet er en skulpturert og polert steinfallos funnet i Tyskland, i nærheten av Ulm. Den ble funnet i den berømte grotten Hohler Fels. Objektet er 20 cm langt og 3 cm i vidde, og er blitt datert til å være 28 000 år gammelt. Forskerne kan ikke se bort fra at gjenstanden også har vært benyttet som en dildo, det vil si et seksuelt hjelpemiddel.

Romersk bronseamulett, tintinnabulum, med fuglevinger, hale som en skorpion, hode og kropp som en fallos og to insekter på ryggen (sikader?). Funnet i Pompeii, utstilt i det nasjonale arkeologiske museet i Napoli.
Inskripsjon fra Karnak tempelet, Luxor, Egypt
Lokk som viser tre vulvaer og en bevinget fallos. Opprinnelse ukjent, ca. 460–425 f.Kr. Tilhører det nasjonale arkeologiske museet i Athen.
Skulptur fra India, Uttar Pradesh, fra Mathura eller Ahichchhatra, 3. århundre
Turkoman-gravsteiner på Khaled Nabi kirkegård i Golestan, Nord-Iran. Det er to typer steiner, en rund søylestil og en høyere slankere stein.