Jack Nitzsche

Jack Nitzsche

Født		Bernard Alfred Nitzsche 22. apr. 1937^[1]^[2]^[3]^[4] Chicago^[5]
Død		25. aug. 2000^[1]^[2]^[6]^[3] (63 år) Hollywood^[7]
Beskjeftigelse		Komponist, pianist, jazzmusiker, saksofonist, plateprodusent, filmmusikkomponist, arrangør, låtskriver
Ektefelle		Buffy Sainte-Marie (1982–2000)
Partner(e)		Carrie Snodgress
Nasjonalitet		USA
Gravlagt		Hollywood Forever Cemetery
Medlem av		The Stray Gators
Musikalsk karriere
Pseudonym		Jack Nitzsche
Sjanger		Rock
Instrument		Piano, saksofon
Aktive år		1955–
IMDb		IMDb
Tidligere band
Sonny Bono Phil Spector The Wrecking Crew Neil Young og Crazy Horse The Rolling Stones Willy DeVille
Jack Nitzsche på Commons

Bernard Alfred «Jack» Nitzsche (født 22. april 1937 i Chicago, død 25. august 2000 i Hollywood) var en amerikansk komponist og musikkprodusent, kjent for sitt samarbeid med blant andre Phil Spector, Neil Young og Rolling Stones. Han ble også nominert til Oscar som sin filmmusikk til filmen Gjøkeredet (One Flew Over the Cuckoo's Nest) i 1975 og for En offiser og en gentleman (An Officer and a Gentleman) fra 1982. Fra den siste filmen vant han Oscar for beste sang sammen med sin daværende hustru Buffy Sainte-Marie og Will Jennings for sangen «Up Where We Belong». Han døde av hjertestans som følge av en lungebetennelse.

Liv og virke

Bakgrunn

Nitzsche ble født i Chicago i Illinois, men flyttet i 1955 som 18-åring til Los Angeles for å prøve å etablere seg som jazz saksofonist.

Musiker

Han startet med å kopiere partiturer da han møtte Sonny Bono, og sammen skrev de sangen «Needles and Pins» for Jackie DeShannon, en sang som senere ble spilt inn av Cher, The Searchers, The Ramones og Crack the Sky. (Jackie DeShannon hevder selv i et radiointervju med Terry Gross på Fresh Air (2010) at sangen ble skrevet ved pianoet, og at hun, Nitzsche and Bono skapte sangen i fellesskap, men uten at hun ble kreditert formelt.)^{[trenger referanse]}

Han ble etter hvert arrangør og dirigent for produsenten Phil Spector og sto for instrumentering av sangen «River Deep – Mountain High» med Ike & Tina Turner.^{[trenger referanse]}

Foruten arbeidet med Spector, arbeidet han også nært med vestkystartister som Leon Russell, Glen Campbell, Carol Kaye og Hal Blaine gruppa The Wrecking Crew som fungerte som støtteband for mange popinnspillinger på 1960-tallet, blant annet for The Beach Boys og The Monkees.^{[trenger referanse]}

Da han organiserte musikk for fjernsynsprogrammet The T.A.M.I. Show i 1964, møtte han The Rolling Stones og medvriket med piano på albumene The Rolling Stones, Now! (eller The Rolling Stones No. 2 i Europa), Out of Our Heads, Aftermath og Between the Buttons samt hitsinglene «Paint It Black» og «Let's Spend the Night Together», og korarrangement for «You Can't Always Get What You Want». I 1968 introduserte Nitzsche bandet for slidegitaristen Ry Cooder noe som fikk stor innvirkning på stilen til bandet i perioden 1969-1973.^{[trenger referanse]}

Nitzsche jobbet deretter lenge med Neil Young, først som produsent og arrangør på Buffalo Springfields sang «Expecting To Fly», som av mange kritikere blir regnet som en milepæl i den psykedeliske perioden. I 1968 produserte han Youngs selvtitulerte debutalbum sammen med David Briggs. Til tross for at Young hadde store variasjoner i sin musikalske stil, fortsatte han samarbeidet med Nitzsche på en rekke album, blant annet på de store kommersielle suksessene som Harvest og After the Gold Rush. Nitzsche spilte elektrisk piano med Crazy Horse i 1970 og produserte deres debutalbum (uten Young) et år senere.^{[trenger referanse]}

Til tross for sin store suksess, slet Nitzsche med depresjoner og problemer knyttet til narkotikabruk. Etter han kom med skarp kritikk av Young i et intervju i 1974, hvor han møtte ruset, ble forholdet dem imellom dårligere og de samarbeidet bare sporadisk etter dette. I 1979 ble han arrestert for vold mot kjæresten Carrie Snodgress, som tidlgere hadde vært gift med Young.^{[trenger referanse]}

På samme tid produserte han album for Graham Parker og Willy DeVille, og konsenterte seg mer om filmmusikk enn popmusikk. han nøt stadig større anerkjennelse som filmmusikkomponist i Hollywood og mottok en Oscar sammen med Buffy Sainte-Marie for «Up Where We Belong» fra filmen En offiser og en gentleman i 1982.^{[trenger referanse]}

Produksjon (utdrag)

Foruten produksjoner for artister som Tim Buckley, Bobby Darin, Doris Day, Marianne Faithfull, Frankie Laine, The Monkees og Willy DeVille, har han følgende produksjon:

Skrevet med Sonny Bono

«Needles And Pins» – Jackie DeShannon, The Searchers, Smokie, Tom Petty and the Heartbreakers

Produsert med Phil Spector

«He is a Rebel» – The Crystals
«Be My Baby» – The Ronettes
«River Deep – Mountain High» – Ike and Tina Turner

Produksjoner for Rolling Stones

«Play With Fire» 1964
«Paint It, Black» 1966
«You Can't Always Get What You Want» 1969
«Ruby Tuesday» 1967

Produksjoner med Neil Young

«Expecting to Fly», – Buffalo Springfield 1967
Neil Young – album 1969
After the Gold Rush – album 1971
Harvest – album 1972
Times Fade Away – album
Tonight's the Night – album 1973, utgitt 1975
Life – album 1987
Harvest Moon – album 1992

Filmmusikk

The T.A.M.I Show, 1965
Village of the Giants 1965
Performance, med Mick Jagger 1970
The Exorcist (Eksorsisten) 1973
One Flew Over the Cuckoo's Nest (Gjøkeredet) 1975
An Officer and a Gentleman 1982
The Crossing Guard 1995

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Discogs, Discogs artist-ID 256156, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ filmportal.de, Filmportal-ID 5bf2cf041b544e14b5ef251861624858, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Musicalics, oppført som "Jack", Bernard Alfred Nitzsche, Musicalics komponist-ID 84391^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

Eksterne lenker

(en) Jack Nitzsche – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jack Nitzsche på Internet Movie Database
(sv) Jack Nitzsche i Svensk Filmdatabas
(da) Jack Nitzsche på Filmdatabasen
(da) Jack Nitzsche på Filmdatabasen
(da) Jack Nitzsche på Scope
(fr) Jack Nitzsche på Allociné
(en) Jack Nitzsche på AllMovie
(en) Jack Nitzsche hos The Movie Database
(en) Jack Nitzsche på Discogs
(en) Jack Nitzsche på MusicBrainz
(en) Jack Nitzsche på AllMusic
(en) Jack Nitzsche hos AllMusic

v d r Oscar for beste sang
1934–1940	«The Continental» (Con Conrad og Herb Magidson, 1934) «Lullaby of Broadway» (Harry Warren og Al Dubin, 1935) «The Way You Look Tonight» (Jerome Kern og Dorothy Fields, 1936) «Sweet Leilani» (Harry Owens, 1937) «Thanks for the Memory» (Ralph Rainger og Leo Robin, 1938) «Over the Rainbow» (Harold Arlen og E. Y. Harburg, 1939) «When You Wish upon a Star» (Leigh Harline og Ned Washington, 1940)
1941–1950	«The Last Time I Saw Paris» (Jerome Kern og Oscar Hammerstein II, 1941) «White Christmas» (Irving Berlin, 1942) «You'll Never Know» (Harry Warren og Mack Gordon, 1943) «Swinging on a Star» (Jimmy Van Heusen og Johnny Burke, 1944) «It Might as Well Be Spring» (Richard Rodgers og Oscar Hammerstein II, 1945) «On the Atchison, Topeka og the Santa Fe» (Harry Warren og Johnny Mercer, 1946) «Zip-a-Dee-Doo-Dah» (Allie Wrubel og Ray Gilbert, 1947) «Buttons og Bows» (Jay Livingston og Ray Evans, 1948) «Baby, It’s Cold Outside» (Frank Loesser, 1949) «Mona Lisa» (Ray Evans og Jay Livingston, 1950)
1951–1960	«In the Cool, Cool, Cool of the Evening» (Hoagy Carmichael og Johnny Mercer, 1951) «High Noon (Do Not Forsake Me, Oh My Darlin')» (Dimitri Tiomkin og Ned Washington, 1952) «Secret Love» (Sammy Fain og Paul Francis Webster, 1953) «Three Coins in the Fountain» (Jule Styne og Sammy Cahn, 1954) «Love Is a Many-Splendored Thing» (Sammy Fain og Paul Francis Webster, 1955) «Que Sera, Sera (Whatever Will Be, Will Be)» (Jay Livingston og Ray Evans, 1956) «All the Way» (Jimmy Van Heusen og Sammy Cahn, 1957) «Gigi» (Frederick Loewe og Alan Jay Lerner, 1958) «High Hopes» (Jimmy Van Heusen og Sammy Cahn, 1959) «Never on Sunday» (Manos Hadjidakis, 1960)
1961–1970	«Moon River» (Henry Mancini og Johnny Mercer, 1961) «Days of Wine og Roses» (Henry Mancini og Johnny Mercer, 1962) «Call Me Irresponsible» (Jimmy Van Heusen og Sammy Cahn, 1963) «Chim Chim Cher-ee» (Richard M. og Robert B. Sherman, 1964) «The Shadow of Your Smile» (Johnny Mandel og Paul Francis Webster, 1965) «Born Free» (John Barry og Don Black, 1966) «Talk to the Animals» (Leslie Bricusse, 1967) «The Windmills of Your Mind» (Michel Legrand, Alan Bergman og Marilyn Bergman, 1968) «Raindrops Keep Fallin’ on My Head» (Burt Bacharach og Hal David, 1969) «For All We Know» (Fred Karlin og Robb Royer og Jimmy Griffin, 1970)
1971–1980	«Theme from Shaft» (Isaac Hayes, 1971) «The Morning After» (Al Kasha og Joel Hirschhorn, 1972) «The Way We Were» (Marvin Hamlisch, Alan Bergman og Marilyn Bergman, 1973) «We May Never Love Like This Again» (Al Kasha og Joel Hirschhorn, 1974) «I'm Easy» (Keith Carradine, 1975) «Evergreen (Love Theme from A Star Is Born)» (Barbra Streisand og Paul Williams, 1976) «You Light Up My Life» (Joseph Brooks, 1977) «Last Dance» (Paul Jabara, 1978) «It Goes Like It Goes» (David Shire og Norman Gimbel, 1979) «Fame» (Michael Gore og Dean Pitchford, 1980)
1981–1990	«Arthur's Theme (Best That You Can Do)» (Burt Bacharach, Carole Bayer Sager, Christopher Cross og Peter Allen, 1981) «Up Where We Belong» (Jack Nitzsche og Buffy Sainte-Marie og Will Jennings, 1982) «Flashdance… What a Feeling» (Giorgio Moroder og Keith Forsey og Irene Cara, 1983) «I Just Called to Say I Love You» (Stevie Wonder, 1984) «Say You, Say Me» (Lionel Richie, 1985) «Take My Breath Away» (Giorgio Moroder og Tom Whitlock, 1986) «(I’ve Had) The Time of My Life» (Franke Previte, John DeNicola, Donald Markowitz og Franke Previte, 1987) «Let the River Run» (Carly Simon, 1988) «Under the Sea» (Alan Menken og Howard Ashman, 1989) «Sooner or Later (I Always Get My Man)» (Stephen Sondheim, 1990)
1991–2000	«Beauty and the Beast» (Alan Menken og Howard Ashman, 1991) «A Whole New World» (Alan Menken og Tim Rice, 1992) «Streets of Philadelphia» (Bruce Springsteen, 1993) «Can You Feel the Love Tonight» (Elton John og Tim Rice, 1994) «Colors of the Wind» (Alan Menken og Stephen Schwartz, 1995) «You Must Love Me» (Andrew Lloyd Webber og Tim Rice, 1996) «My Heart Will Go On» (James Horner og Will Jennings, 1997) «When You Believe» (Stephen Schwartz, 1998) «You’ll Be in My Heart» (Phil Collins, 1999) «Things Have Changed» (Bob Dylan, 2000)
2001–2010	«If I Didn't Have You» (Randy Newman, 2001) «Lose Yourself» (Eminem, Jeff Bass og Luis Resto, 2002) «Into the West» (Fran Walsh, Howard Shore og Annie Lennox, 2003) «Al otro lado del río» (Jorge Drexler, 2004) «It's Hard out Here for a Pimp» (Juicy J, Frayser Boy og DJ Paul, 2005) «I Need to Wake Up» (Melissa Etheridge, 2006) «Falling Slowly» (Glen Hansard og Markéta Irglová, 2007) «Jai Ho» (A. R. Rahman og Gulzar, 2008) «The Weary Kind» (Ryan Bingham og T Bone Burnett, 2009) «We Belong Together» (Randy Newman, 2010)
2011–2020	«Man or Muppet» (Bret McKenzie, 2011) «Skyfall» (Adele Adkins og Paul Epworth, 2012) «Let It Go» (Kristen Anderson-Lopez og Robert Lopez, 2013) «Glory» (John Stephens og Lonnie Lynn, 2014) «Writing's on the Wall» (Jimmy Napes og Sam Smith, 2015) «City of Stars» (Justin Hurwitz, Benj Pasek og Justin Paul, 2016) «Remember Me» (Kristen Anderson-Lopez og Robert Lopez, 2017) «Shallow» (Lady Gaga, Mark Ronson, Anthony Rossomando og Andrew Wyatt, 2018) «(I'm Gonna) Love Me Again» (Elton John og Bernie Taupin, 2019) «Fight for You» (D'Mile, H.E.R. og Tiara Thomas, 2020)
2021–	«No Time to Die» (Billie Eilish og Finneas O'Connell, 2021)

Oppslagsverk/autoritetsdata	Deutsche Biographie · Encyclopædia Universalis · BIBSYS · WikiTree · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · SUDOC · NDL · NKC · BNE · CiNii · BBC Things · MusicBrainz · Discogs · AllMusic