Geotermisk energi

Fornybar energi
Vindmølle

Vindkraft

Vannkraft

Solkraft

Geotermisk energi

Bioenergi

Havenergi

  • v
  • d
  • r

Geotermisk energi er en fornybar energikilde basert på varmeenergi fra jordens indre. Inne i jordas sentrum ligger temperaturen på rundt 5500 grader.

Energimengde

99 % av jorden er varmere enn 1000°C [1] Anslag viser at 2,5 ganger menneskehetens energibehov slippes ut til verdensrommet.[trenger referanse]

Men alle former for utvinning medfører at energimengden som er tatt opp fra undergrunnen vanligvis overstiger den lokale varmeproduksjon. Det betyr at temperaturen etter noen tid (for eksempel 20 år) vil gå ned slik at utvinning må stoppes. Temperaturen vil da vanligvis stige igjen.[trenger referanse]

Muligheter for utnyttelse

Geotermisk kraftproduksjon

Skisse av et geotermisk kraftverk. 1:Reservoar, 2:Pumpehus, 3:Varmeveksler, 4:Turbinhall, 5:Produksjonsbrønn, 6:Injeksjonsbrønn, 7:Varmtvann for fjernvarme, 8:Porøst fjell, 9:Brønn og 10:Fast berggrunn.

De mest høyverdige geotermiske ressursen er de som kan produsere tørr damp som kan drive en dampturbin for kraftproduksjon. Kommersielle kraftverk av denne typen er bygget, første gang i Larederello i Italia i 1904. Det er to hovedtyper av slike kraftverk, der den ene typen kan utnytte naturlige varme kilder og den andre typen går ut på å lage kunstige vannstrømmer i undergrunnen. I en injeksjonsbrønn (boret kanal) pumpes vann ned mot det geotermiske reservoaret, damp stiger opp i en produksjonsbrønn i nærheten og denne utnyttes videre i en dampturbin direkte, eller det anvendes varmevekslere. Produksjonsmønsteret for denne typen kraftproduksjon vil være stabilt, slik at det engner seg for grunnlast. Virkningsgraden er lav, men om restvarmen kan benyttes til fjernvarme kan den termiske virkningsgraden bli høy, opptil 97 %.[2][3]

For å utnytte den geotermiske energien i et lovende område, er permeabiliteten, altså hvor porøs berggrunnen er, en viktig faktor. Mange steder er ikke berggrunnen særlig porøs, men en har forsøkt forskjellige metoder for å få små åpninger i berggrunnen. En metode går ut på å lage en borebrønn for deretter å pumpe ned vann med svært høyt trykk. Hensikten er å få fjellet til å sprekke opp slik at det kunstig etableres sprekker som vann og damp kan trenge gjennom. Testene som har vært gjort har ikke vært lovende, men der berggrunnen var mer porøs fra før har utfallet vært mer heldig.[4] Noe av utfordringen består i å skape sprekker dypt nede i berggrunnen mellom injeksjons- og produksjonsbrønn. Disse må skapes uten at det oppstår ustabiliteter i undergrunnen, men må være store nok til at en tilstrekkelig vannstrøm kan oppstå for ønsket kraftproduksjon.[5]

En utfordring med utnyttelse av termiske reservoarer, er at det må gjøres omfattende forundersøkelser. Det må foretas prøveboringer og brønntester som kan utgjøre en betydelig del av investeringskostnaden.[2] Avhengig av lokale forhold kan det være nødvendig å bore ned til 3000–5000 m.[6]

Geotermisk varmepumpe

En geotermisk varmepumpe i et bolighus i Tyskland. Varmepumpen henter varme fra berggrunnen under huset og energien kan brukes til radiatorer og varmtvannsbereder.

Grunnvarme er et begrep for utnyttelse av termisk energi i grunnen med lav temperatur. Denne energien hentes ut fra fjell, grunnvann, løsmasser eller jordsmonn, der kilden kan være både solenergi og geotermisk energi lagret i grunnen. En benytter varmepumper for dette formålet.[7]

Grunnvarme kan utnyttes for oppvarming av bygninger ved at det bores en energibrønn 80–150 m ned i bakken. En rørsløyfe med væske sirkulerer i en lukket krets mellom energibrønnen og varmepumpen. Motsatt kan varme fra bygninger transporteres ned i energibrønnen når det er ønskelig. For slike prosesser må rundt 33 % av energien tilføres som elektrisitet for å drive varmepumpen. Anleggene kan skaleres opp til å forsyne mange bygninger og industri, og desto større anlegg, desto bedre lønnsomhet.[8]

Se også

Referanser

  1. ^ Den tyske geotermiske forening [1] Arkivert 10. februar 2010 hos Wayback Machine.
  2. ^ a b Fossdal 2007, s. 132–133. sfn error: no target: CITEREFFossdal2007 (help)
  3. ^ Arvizu 2012, s. 73–75. sfn error: no target: CITEREFArvizu2012 (help)
  4. ^ Goswami, D. Yogi og Kreith, Frank, m.fl. (2016). Energy efficiency and renewable energy – Handbook (2. utg.). Taylor & Francis Group, LLC. s. 1620. ISBN 978-1-4665-8509-6. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
  5. ^ Arvizu 2012, s. 77. sfn error: no target: CITEREFArvizu2012 (help)
  6. ^ Fossdal 2007, s. 135. sfn error: no target: CITEREFFossdal2007 (help)
  7. ^ Fossdal 2007, s. 129–131. sfn error: no target: CITEREFFossdal2007 (help)
  8. ^ Fossdal 2007, s. 133–135. sfn error: no target: CITEREFFossdal2007 (help)

Litteratur

  • Fossdal, Marit L. m.fl. (2007). Fornybar energi 2007. Norges vassdrags- og energidirektorat. ISBN 9788241006326. 
  • Arvizu, Dan m.fl. (2012). Renewable Energy Sources and Climate Change Mitigation – Special Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change – Technical Summary. Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA: Cambridge University Press. ISBN 978-1-107-02340-6. 

Kilder

  • NRK.no:Vil varme Bergen med Løvstakken

http://ungenergi.no/fornybar-energi/geotermisk-energi/

Eksterne lenker

  • Geoleksi, geologisk leksikon
  • Geoenergi - artikkel og video fra forskning.no
  • v
  • d
  • r
Norges flagg Emner om Norge (navn)
Historie
Generell
Unioner
Geografi
Geologi
Rettsvesen
Politikk
Statsoverhode
Politikere
Forvaltning
Økonomi
Forsvar
Symboler
Demografi
Kultur
Samferdsel
  • Portal
  • Kategori
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Canadian Encyclopedia · Encyclopædia Universalis · GND · LCCN · NDL · NKC · BBC Things