Antonio Segni

Antonio Segni
FødtAntonio Segni
2. feb. 1891[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Sassari[5]
Død1. des. 1972[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (81 år)
Roma[6][5]
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat Rediger på Wikidata
Akademisk gradMastergrad
Utdannet vedUniversità degli Studi di Sassari (studieretning: juss)
EktefelleLaura Carta Caprino (1921–)
BarnMariotto Segni
PartiDemocrazia Cristiana
NasjonalitetItalia (19461972)
Kongedømmet Italia (18911946)
Medlem avConsulta nazionale del Regno d'Italia
Utmerkelser
10 oppføringer
Karlsprisen (1964)[7]
Storkorsridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Arbeidets fortjenstorden
Den gylne spores orden
Sikatuna-ordenen
Eikekroneordenen
Elefantordenen
Løveordenen
Kristusordenen
4. president i Italia
11. mai 1962 - 6. desember 1964
ForgjengerGiovanni Gronchi
EtterfølgerGiuseppe Saragat
Signatur
Antonio Segnis signatur

Antonio Segni på Commons

Antonio Segni (født 2. februar 1891 i SassariSardinia, død 1. desember 1972 i Roma) var en italiensk politiker for partiet Democrazia Cristiana. Han var to ganger statsminister og var republikkens president fra 1962 til 1964.

Liv og virke

Bakgrunn

Segni stammet fra en velstående sardinsk godseierfamilie.[8] Som student var han medgrunnlegger av en seksjon av Azione Cattolica i Sassari.

Jurist

Segni studerte rettsvitenskap i Roma og begynte etter avlagt doktorgrad i 1920 på en universitetskarriere, først ved Universitetet i Perugia, deretter ved universitetene i Cagliari, Pavia og Sassari, før han ble professor i Roma.[9]

Politiker

Han var blant stifterne av det kristeligdemokratiske partiet Democrazia Cristiana og ble etter andre verdenskrig medlem av Italias grunnlovsgivende forsamling.[9] Han ble medlem av nasjonalforsamlingen og fikk ministerposter.

Antonio Segni (til høyre) ved undertegnelse av avtaler om toll og Euratom i Roma 25. mars 1957.
Foto: Bundesarchiv

Segni var landbruksminister (1946–1951) og utdanningsminister (1953–1954), før han i juli 1955 fikk sin første periode som statsminister.[9] Etter at han gikk av som statsminister i mai 1957 var han 1958–1959 forsvarsminister, før han i februar 1959 igjen ble statsminister, denne gang til mars 1960. Han var samtidig innenriksminister. Fra 1960 til 1962 var Segni Italias utenriksminister.[9]

I hans tid som statsminister undertegnet Italia i 1957 Roma-traktaten og gikk med i Det europeiske økonomiske fellesskap. Segni regnes som en forkjemper for europeisk integrasjon.

President

Han ble i 1962 valgt til Italias president og satt i presidentembetet til 1964,[9] da han gikk av som følge av hjerneslag.

Segni ble i 1964 tildelt Karlsprisen.[10]

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000003802, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id segni-antonio[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w68093zh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Сеньи Антонио, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Der Karlspreisträger 1964 Antonio Segni», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Paul Ginsborg: A History of Contemporary Italy. Society and Politics, 1943-1988. Palgrave Macmillan, New York/Basingstoke (Hampshire) 2003, s. 122.
  9. ^ a b c d e Antonio Segni Arkivert 7. oktober 2015 hos Wayback Machine., Italias presidentembete.
  10. ^ Der Karlspreisträger 1964, Der Internationale Karlspreis zu Aachen.


  • v
  • d
  • r
Kongedømmet Italia
Republikken Italia
  • De Gasperi (1946–53)
  • Pella (1953–54)
  • Fanfani (1954)
  • Scelba (1954–55)
  • Segni (1955–57)
  • Zoli (1957–58)
  • Fanfani (2) (1958–59)
  • Segni (2) (1959–60)
  • Tambroni (1960)
  • Fanfani (3) (1960–63)
  • Leone (1963)
  • Moro (1963–68)
  • Leone (2) (1968)
  • Rumor (1968–70)
  • Colombo (1970–72)
  • Andreotti (1972–73)
  • Rumor (2) (1973–74)
  • Moro (2) (1974–76)
  • Andreotti (2) (1976–79)
  • Cossiga (1979–80)
  • Forlani (1980–81)
  • Spadolini (1981–82)
  • Fanfani (4) (1982–83)
  • Craxi (1983–87)
  • Fanfani (5) (1987)
  • Goria (1987–88)
  • De Mita (1988–89)
  • Andreotti (3) (1989–92)
  • Amato (1992–93)
  • Ciampi (1993–94)
  • Berlusconi (1994–95)
  • Dini (1995–96)
  • Prodi (1996–98)
  • D’Alema (1998–2000)
  • Amato (2) (2000–2001)
  • Berlusconi (2) (2001–2006)
  • Prodi (2) (2006–2008)
  • Berlusconi (3) (2008–2011)
  • Monti (2011–2013)
  • Letta (2013–2014)
  • Renzi (2014–2016)
  • Gentiloni (2016–2018)
  • Conte (2018–2021)
  • Draghi (2021–2022)
  • Meloni (2022–)
  • Forrige mottaker:
    Edward Heath
    Mottager av Karlsprisen
    Neste mottaker:
    Jens Otto Krag
    Oppslagsverk/autoritetsdata
    Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Brockhaus Enzyklopädie · Deutsche Biographie · Nationalencyklopedin · Geni · VIAF · GND · LCCN · ISNI · SUDOC · ICCU · CiNii · Munzinger (iba) · Discogs