Europeisk integrasjon

Europeisk integrasjon er den vanlige betegnelse på den politiske, økonomiske, militære, sosiale, kulturelle og juridiske integrasjonen av europeiske nasjoner som har foregått hovedsakelig etter andre verdenskrig og frem til idag. Viktige institusjonene for europeisk integrasjon er Europarådet som de fleste europeiske stater er medlemmer av, og EU. Dagens EU er integrasjonsprosessens siste resultat. EU-samarbeidet innebærer at noen spørsmål løses på et overnasjonalt nivå, der beslutningene treffes som flertallsbeslutning.

EØS-avtalen knytter tre av de fire EFTA-landene, Norge, Liechtenstein og Island til den europeiske integrasjonen ved at EUs lovgivning også får virkning hos dem, men uten at disse landene er medlemmer av EU.

Begrepets innhold

Det politiske fellesskapet^[1] som skapes gjennom integrasjonen, er kjennetegnet ved stadig nye saksområder for samarbeidet, nye medlemsland i EU og overføring av myndighet til de europeiske institusjonene fra medlemslandene.^[2][3] Integrasjon kan også foregå ved en kulturell sammenveving av land, og da uten å overføre suverenitet.^[4]

Historie

Gjennom historien har ulike årsaker drevet fram ideer om et organisert samarbeid mellom europeiske land. Allerede på 1400-tallet fremmet den bøhmiske kongen Georg Podiebrad en union av kristne europeiske land for å forhindre fortsatt osmansk erobring.^[5] I løpet av århundrene etter har filosofer, forfattere og politikere foreslått en forening av de europeiske landene, ofte som et middel for å forhindre krig, som med jevne mellomrom har brutt ut på kontinentet, eller inspirert av den økonomiske og politiske utviklingen som har fulgt etter at USA ble grunnlagt.^{[trenger referanse]}

Ideen om Europas forente stater

Idéen om Europas forente stater ble lagt fram av George Washington, og har siden i blant blitt tatt opp, blant annet av Victor Hugo, Lev Trotskij og Winston Churchill.^[6]

Aristide Briand fremla i 1929 som fransk utenriksminister, en plan for Folkeforbundet om etableringen av et føderalt Europa. Planen ble fremlagt for de 27 landene som var medlemmer av forbundet. Planen ble diskutert i Folkeforbundet 1. mai 1930, og det ble vedtatt å nedsette en kommisjon for å utrede en europeisk union. Det var lite fremskritt i arbeidet og stoppet til slutt helt opp, da Europa ble delt i demokratiske og autoritære områder. Planen ble trukket frem etter andre verdenskrig, og bidro til utviklingen av dagens europeiske union.^[7]

Europarådet

Europarådet, en traktatfestet, mellomstatlig organisasjon som ble opprettet den 5. mai 1949 og består av alle europeiske stater (unntatt Belarus og Vatikanstaten) som først og fremst jobber innen områdene rettshåndhevelse, menneskerettigheter og demokratisk utvikling.

Utviklingen mot EU

Etter andre verdenskrig ble det mulig å implementere integrering av landene i Europa på et organisert nivå, med hovedmotivet for å forhindre gjentakelse av en lignende krig, men også fordi de vesteuropeiske nasjonene ønsket å presentere et tydelig alternativ til de kommunistiske diktaturene i Øst-Europa som ble konsekvensen ved slutten av andre verdenskrig. Spesielt blant gaullistene som styrte Frankrike etter krigen, var det bekymring for et vest-europa i skyggen av USA.

Den europeiske union (EU), som består av 27 europeiske stater som utvikler det politiske og økonomiske samarbeidet, for eksempel i form av det indre marked, valutaunion og et felles parlament med lovgivende makt i begrensede områder. Schengen-området gjør det mulig for EU/EØS-borgere å reise innen området uten pass er et annet praktisk eksempel på europeisk integrasjon som er utviklet i EU.

Integrasjonen gjennom EU har røtter tilbake til Schuman-planen og Kull- og stålunionen etablert i 1951. Forsøket på å laget et europeisk forsvar (Vestunionen) mislyktes i 1954. Samarbeidet i EU ble utvidet i 1957, ved dannelsen av Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC), opprinnelig kalt Roma-traktaten og Det europeiske atomenergifellesskap. Den europeiske landbrukspolitikken ble utvidet i 1960-årene. I 1986 kom Den europeiske enhetsakt, med bestemmelser om det indre marked.^[8][4]

Ved grunnleggelsen av Den europeiske union ved Maastricht-traktaten i 1992 ble det uttalt at denne var «en ny fase i den europeiske integrasjonsprosess». Videre ble det dannet en økonomisk og monetær union (ØMU), som dannet grunnlaget for eurosamarbeidet.^[9]

I preamblet til Traktaten om Den europeiske unions virkemåte, vedtatt i Lisboa-traktaten i 2007, er integrasjonen beskrevet som «en stadig tettere sammenslåing av de europeiske folk».^[10]

EØS

EØS-avtalen er et samarbeid mellom EU og tre av fire medlemsstatene i det europeiske frihandelsforbund (EFTA), Norge, Liechtenstein og Island. Avtalen gir deltagelse i det indre marked og samarbeid innenfor forskning, utdannelse, miljøvern, sosiale spørsmål og kultur. Forordninger og direktiver som er «EØS-relevante», innføres i disse landene, og personvernforordningen (GDPR) og postdirektivet er eksempler på dette. EFTA ble etablert av 7 europeiske land i 1960, deriblant Danmark, Norge og Sverige. Også Island ble medlem i 1970. Danmark ble i stedet for medlem av EEC i 1972. Alle de nordiske landene utenom Island og Norge har siden blitt medlemmer av EU.

Andre organisasjoner

Ved siden av Europarådet og EU er det en rekke mer eller mindre uavhengige organisasjoner som jobber for samarbeid i Europa, som det europeiske frihandelsforbund (EFTA), den europeiske kringkastingsunion (EBU), den europeiske romfartsorganisasjon (ESA) og European Football Association (UEFA). Videre er det en rekke regionale samarbeidsorganisasjoner, for eksempel Nordisk råd og Benelux, som fremmer regional integrasjon i Europa.

Den europeiske unions historie

Signert I kraft Dokument

1948 1948 Brüssel-traktaten

1951 1952 Paris-traktaten

1954 1955 Parisavtalene

1957 1958 Roma-traktaten/ Euratom-traktaten

1965 1967 Fusjons-traktaten

1975 Rådets første møte

1986 1987 Enhetsakten

1992 1993 Maastricht-traktaten

1997 1999 Amsterdam-traktaten

2001 2003 Nice-traktaten

2007 2009 Lisboa-traktaten

Den europeiske unions tre søyler:

De europeiske fellesskap (EF):

Det europeiske atomenergifellesskap (EURATOM)

Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF)

Utløpt i 2002

Den europeiske union (EU)

Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF/EEC)

Det europeiske fellesskap

TREVI

De rettslige- og indre anliggender (RIA)

Det politi- og strafferettslige samarbeide (PSS)

Det europeiske politiske samarbeid (EPS)

Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP)

Vestunionen (WU)

Den vesteuropeiske union (WEU)

Utløpt i 2011

Europeisk integrasjon i vitenskapen

Europeisk integrasjon er i likhet med også annen form for internasjonal politisk integrasjon, gjenstand for vitenskapelige studier og teori.^[11][12] To kjernespørsmål er for det første om den europeiske integrasjon foregår i samsvar med interessene til og under kontroll av nasjonalstatene og deres regjeringer. Alternativt er spørsmålet om integrasjon utløser en egendynamikk som regjeringene ikke klarer å styre.^[13]

Europeiske lands medlemskap i ulike organisasjoner

Diagrammet til høyre oppsummerer ulike organisasjoner for økonomisk og politisk integrasjon i Europa.

Medlemskap av EU-land i andre organisasjoner

Alle medlemsland i EU er også medlem av:

• Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE)
• Europarådet (CoE)
• Den europeiske konferanse for sivil luftfart (ECAC)
• Den europeiske organisasjon for luftfartssikkerhet (Eurocontrol)
• Den europeiske standardiseringsorganisasjon (CEN)
• European Telecommunications Standards Institute (ETSI)
• European Committee for Electrotechnical Standardization (CENELEC)
• EUs tollunion (EUCU)
• Comités Olympiques Européens (COE)
• Den europeiske patentkonvensjonen (EPC)/European Patent Organisation (EPOrg)
• Det europeiske atomenergifellesskap (Euratom)
• Single Euro Payments Area (SEPA)
• European Common Aviation Area (ECAA)
• European Higher Education Area (EHEA)

Alle medlemsland i EU har organisasjoner som er medlem av:

• Den europeiske kringkastingsunion (EBU)
• Union of European Football Associations (UEFA)
• European Network of Transmission System Operators for Electricity

Alle medlemsland i EU har organisasjoner som er medlemmer, assosierte partnere eller observatører av:

• European Network of Transmission System Operators for Gas

Alle medlemsland i EU er lokalisert innen Det europeiske kringkastingsområdet

Mest integrerte land

Fjorten europeiske stater er medlem av Euroområdet og NATO. Disse er Belgia, Estland, Frankrike, Tyskland, Hellas, Italia, Latvia, Litauen, Luxemburg, Nederland, Portugal, Slovakia, Slovenia og Spania.

De er alle medlemmer av:

• Den europeiske union
• Det Europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS)
• Schengen-området
• European Defence Agency (EDA)
• Permanent Structured Cooperation (PESCO)

Se også

• Euroskeptisisme
• Archive of European Integration
• Centre Virtuel de la Connaissance sur l’Europe

Referanser

Litteratur

• Tor Egil Førland og Dag Harald Claes: Europeisk integrasjon ISBN 82-417-0932-3
• Ole Gunnar Austvik: Europeisk integrasjon. Økonomi og politikk. ISBN 978-82-15-02829-3