RMS «Titanic»s vrak
| RMS «Titanic»s vrak | |||
|---|---|---|---|
 RMS «Titanic»s baug, fotografert i juni 2004. | |||
| Hendelse | RMS «Titanic»s skipsvrak | ||
| Årsak | Kolliderte med et isfjell og sank under sin jomfrutur fra Southampton til New York | ||
| Plassering | 370 mil sørøst for Newfoundland, Nord-Atlanterhavet | ||
| Operatør | White Star Line | ||
RMS «Titanic»s vrak ligger omtrent 370 miles (600 km) sørøst for kysten til Newfoundland i en dybde på cirka 12 500 fot (3 800 m). Vraket havnet der etter at RMS «Titanic» kolliderte med et isfjell og sank under sin jomfrutur fra Southampton til New York i april 1912. Siden den gang har det kommet utallige forslag om å få vraket opp til overflaten igjen, men det har blitt nedstemt av folk som mente at det var en forstyrrelse av et «hvilested».[trenger referanse]
1. september 1985 ble vraket lokalisert og fotografert på 3797 meters dyp av et fransk-amerikansk team under ledelse av Robert D. Ballard.[1] Oppdagelsen skapte store overskrifter verden rundt,[2] og førte til en større interesse for skipet.[3][4] Et knapt år senere returnerte Ballard til vraket med en ny ekspedisjon. Han landet med ubåten DSV «Alvin» på «Titanic»s dekk, og utforsket og fotograferte hele vraket og vrakrestene i området omkring i detalj.[1] I etterkant av dette har tallrike ekspedisjoner vært gjennomført for å fotografere og ta opptak av skibet, og, kontroversielt, for å hente ut dyrebare gjenstander.[5]
I 2023 omkom fem personer da ubåten «Titan» imploderte under et dykk ned til vraket av «Titanic».[6]
Selv om mange gjenstander har blitt hentet opp i fra skipet og er blitt bevart, faller vraket gradvis mer og mer sammen, ettersom støpejernet i skipet blir spist av metallspisende mikrober kalt Halomonas titanicae.[7][8] Det forvandles til oksid i en hastighet på 0, 5 – 1 tonn per dag (forutsatt en titusendels tomme per dag på alle overflater).[9] Etter hvert vil «Titanic» kollapse i en haug med jern- og stålfragmenter. Omsider vil det ikke være igjen noe mer enn en rustflekk på havbunnen,[8] med de resterende delene av skipets skrog sammen med hennes holdbare beslag, som for eksempel propellene, gangspillene og telemotorene.[10]
Referanser
- ^ a b Ballard 1998, s. 231.
- ^ Ballard 1998, s. 100.
- ^ Bartlett 2011, s. 332.
- ^ Bakke, Arne (30. mars 2012). «100 år siden Titanic gikk ned». NRK. Besøkt 17. oktober 2014.
- ^ Eaton & Haas 1994, s. 310.
- ^ «Bekrefter at Titan er funnet og alle fem ombord er døde». www.aftenposten.no. 22. juni 2023. Besøkt 26. juni 2023.
- ^ Chrisp 2011, s. 40.
- ^ a b «Spiser opp Titanic». ABC Nyheter. 10. desember 2012. Arkivert fra originalen 21. oktober 2014. Besøkt 17. oktober 2014.
- ^ McCarty & Foecke 2012, s. 196–199.
- ^ Butler 1998, s. 235.
Litteratur
- Ballard, Robert D. (1998). Jakten på Titanic (norsk). Oslo: Arneberg forlag. ISBN 8291614040.
- Bartlett, W.B. (2011). Titanic: 9 Hours to Hell, the Survivors' Story (engelsk). Stroud, Gloucestershire: Amberley Publishing. ISBN 978-1-4456-0482-4.
- Butler, Daniel Allen (1998). Unsinkable: The Full Story of RMS Titanic (engelsk). Mechanicsburg, PA: Stackpole Books. ISBN 978-0-8117-1814-1.
- Chrisp, Peter (2011). Utforsk Titanic (norsk). Buster Nordic. ISBN 978-8-2818-5082-8.
- Eaton, John P.; Haas, Charles A. (1994). Titanic: Triumph and Tragedy (engelsk). Wellingborough, UK: Patrick Stephens. ISBN 978-1-85260-493-6.
- McCarty, Jennifer Hooper; Foecke, Tim (2012) [2008]. What Really Sank The Titanic – New Forensic Evidence (engelsk). New York: Citadel. ISBN 978-0-8065-2895-3.
