James Paul Moody
| James Paul Moody | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. aug. 1887[1] Scarborough | ||
| Død | 15. apr. 1912[1] (24 år) Nord-Atlanteren[1] | ||
| Beskjeftigelse | Sjømann | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
James Paul Moody (født 21. august 1887 i Scarborough i North Yorkshire, død 15. april 1912 i Atlanterhavet etter RMS «Titanic»s forlis) var sjettestyrmann om bord RMS «Titanic» under jomfruturen i april 1912 og den eneste underoffiseren som omkom.
Lite er kjent om Moodys oppvekst. Han ble født i Scarborough i England og var sønnen til John Henry Moody og Evelyn Louis Lammin. Han dro til sjøs da han var 14 år og ble senere ansatt i skipsrederiet White Star Line. Han tjenestegjorde på RMS «Oceanic» og ble senere styrmann på «Titanic».
RMS «Titanic»
Moody spilte en viktig rolle under «Titanic»s forlis. Han var den første som snakket med utkikksmannen Frederick Fleet etter at han hadde ringt i nødtelefonen for å rapportere om et isfjell. Moody skulle også ha ansvaret for livbåt nr. 12, 14 og 16. Dødsårsaken er ukjent, men flere historikere tror at han, i likhet med mange andre, døde av hypotermi i Atlanterhavet.
Moody har fått et eget minnesmerke i Woodland Cemetery i Scarborough med et innskrevet sitat fra Bibelen: «Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet sitt for sine venner.» (Joh. 15:13, Bibel 2000).
Skildringer
- Michael Bryant i Titanics undergang (1958, spillefilm)
- Edward Fletcher i Titanic (1997, spillefilm)
- Jonathan Howard i Titanic (2012, miniserie)
Referanser
- ^ a b c Encyclopedia Titanica[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
- James Paul Moody hos Encyclopedia Titanica
