Ole Bærøe
| Ole Bærøe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. jan. 1877[1] Undrumsdal | ||
| Død | 22. mars 1943[1] (66 år) Ås kommune | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, bonde, redaktør, godsforvalter | ||
| Far | Ole Karenius Bærøe | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Høyres formann | |||
| 16. mars 1937–22. mars 1943 | |||
| Forgjenger | Johan H. Andresen | ||
| Etterfølger | Arthur Nordlie | ||
| Norges kirke- og undervisningsminister | |||
| 25. desember 1927–27. januar 1928 | |||
| Regjering | Lykke | ||
| Forgjenger | Wilhelm Chr. Magelssen | ||
| Etterfølger | Olav Martinius Steinnes | ||
| Norges landbruksminister | |||
| 5. mars 1926–27. januar 1928 | |||
| Regjering | Lykke | ||
| Forgjenger | Håkon Five | ||
| Etterfølger | Johan Nygaardsvold | ||
Ole Bærøe på Commons | |||
Ole Ludvig Bærøe (født 29. januar 1877 i Undrumsdal i Vestfold, død 22. mars 1943 på Ås i Akershus) var en norsk agronom, godsforvalter og politiker (H). Han var Norges landbruksminister 1926–1928 og kirke- og undervisningsminister 1927–1928, deretter stortingsrepresentant for Hedmark 1928–1930 og for Akershus 1934–1945. Bærøe var formann i Høyre fra 1937 og frem til okkupasjonen i 1940, da partiene ble forbudt, men var i navnet valgt frem til sin død i 1943.
Familie og yrke
Han ble født på Flår i Undrumsdal som sønn av amtsagronom, gårdbruker og ordfører Ole Karenius Bærøe og hustru Hansine Kathrine Farup.[2] Han mistet faren som liten gutt. Farfaren Lars Randby Bærøe var ordfører, stortingsmann og gårdbruker på Bærøe i Hobøl. Morfaren Peder Thrane Farup drev storgården Tronstad i Hurum.[3]
Etter middelskolen gikk han Jarlsberg og Larviks amts landbruksskole (den senere Vestfold landbruksskole) på Fossnes, deretter jordbruksavdelingen ved landbrukshøyskolen på Ås. Han var stipendiat ved landbrukshøyskolen 1900–1903 og foretok en studiereise til Island.[2] Han giftet seg med Gudrun Hirsch, datter av landbrukshøyskolens direktør J.L. Hirsch og hustru Johanne Bolstad.
Bærøe var gårdsfullmektig på Skaug i Brøttum og lærer ved landbruksskolen på Rikheim i Lærdal før han i 1904 ble forvalter ved Tomb herregård, og i 1909 amtsagronom i Hedmark. Han var forvalter ved Jarlsberg hovedgård 1910–1917, bestyrer ved Jønsberg landbruksskole 1917–1926 og driftsleder ved landbrukshøyskolen på Ås fra 1929.[2]
Politisk arbeid
Bærøe var medlem av Sem herredsstyre og formannskap 1913–1916 samt medlem av Romedal herredsstyre 1919–1928 (formannskapet 1925–1928). Han var statsråd i Landbruksdepartementet i Ivar Lykkes regjering fra 5. mars 1926 til 27. januar 1928, og fungerte samtidig som statsråd i Kirke- og undervisningsdepartementet fra 25. desember 1927. Han var innvalgt på Stortinget fra Hedmark 1928–1930 og fra Akershus 1934–1945. På Stortinget var han medlem av Stortingets landbrukskomité 1928–1930 samt medlem av Stortingets finans- og tollkomité 1934–1936 og 1937–1943. Da Stortinget ble samlet igjen etter den andre verdenskrigs slutt i 1945, møtte Holger Kofoed i den avdøde Bærøes sted.[2]
Han var medlem av Høyres sentralstyre fra 1928, og var partiets nestformann 1934–1937. I mars 1937 ble han valgt til formann i Høyre og Akershus Høyre, mens Eyvind Getz ble nestformann i partiet. Bærøe ble formelt sittende inntil sin død i 1943, men ble i praksis avsatt av okkupasjonsmyndighetene i 1940, da alle partier unntatt NS ble forbudt.[2]
Referanser
- ^ a b Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 168[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Biografisk informasjon om Ole Bærøe , NSD Norsk senter for forskningsdatas politikerarkiv (nedlagt)
- ^ «Ministerialbok for Hurum prestegjeld 1861–1875 (0628P)». Digitalarkivet. Besøkt 2. april 2018.
Eksterne lenker
- (en) Ole Bærøe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
Portal: Konservatisme
