Jørgen Løvland
Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket
Evje i Setesdal
(74 år)Kristiania
Kristiansand katedralskole Gimle
St. Olavs Orden
Jørgen Løvland på Commons
Jørgen Gunnarson Løvland (1848–1922) var en norsk lærer, redaktør og politiker (V). Han var en av Norges fremste politikere i nærmere 35 år, og jobbet for norsk politisk og kulturell selvstendighet. Han var særlig opptatt av norskhet og målsak. Løvland var sentral under unionsoppløsningen i 1905 som Norges siste statsminister i Stockholm og Norges første utenriksminister 1905–1908.[4] Han var statsminister 1907–1908 samt kirke- og undervisningsminister 1915–1920.
Bakgrunn
Løvland var bondesønn fra Evje i Setesdal i Aust-Agder, født og oppvokst på gården Lauvland. Han var i slekt med og venn av statsminister Gunnar Knudsen, fordi deres oldemødre var søstrene Anne og Targjerd, døtre til Knut Torgeirson Vikstøl, som døde i 1783 på gården Vikstøl i Evje.[5]
På grunn av Løvlands høye kunnskapsnivå ble presten imponert over ham da han sto til konfirmasjon, og de fikk ham inn på Kristiansand katedralskole. Av økonomiske hensyn søkte han seg over som underlærer ved allmueskolen i Kristiansand. Etter 10 år ble han ambulerende lærer i Nedenes (Aust-Agder). Han giftet seg i 1884 med lærerinnen Mathilde Torkildson fra Kristiansand, og begynte som redaktør av Kristiansands Stiftavis og Adresse-Kontors Efterretninger. Han ble valgt som førsterepresentant fra Kristiansand til Stortinget første gang i 1885.
Meritter
- 1865 avgangseksamen fra Holt seminarium (lærerskolen Christianssands Stifts Seminarium på Holt i Aust-Agder )
- Lærer og redaktør i Kristiansand fra 1866 til 1885.
- Stortingsrepresentant fra 1886 til 1888, fra 1892 til 1897 og fra 1913 til 1915.
- Odelstingspresident fra 1892 til 1897.
- Arbeidsminister, sjef for Departementet for de offentlige arbeider, fra 17. februar 1898 til 22. oktober 1903. Fra 1. mars 1899 til 15. juni 1900 i statsrådsavdelingen i Stockholm.
- Formann i Den norske Nobelkomite fra 1901 til 1922.
- Norges statsminister i Stockholm og leder for den norske statsrådsdelegasjonen i Stockholm fra 11. mars 1905 til 7. juni 1905.
- Fungerende utenriksminister i Christian Michelsens regjering fra 15. juni 1905 til 27. november 1905.
- Utenriksminister, minister for de udenrigske Anliggender, fra 27. november 1905 til 19. mars 1908.
- Statsminister fra 23. oktober 1907 til 19. mars 1908.
- Leder i Noregs Mållag fra 1909 til 1912.
- Fra 1910 til 1913 leder for en kommisjon som skulle greie ut spørsmål om revisjon av matrikkellovgivningen og en særskilt skatt for verdistigning av grunn.
- Stortingspresident fra 1913 til 1915.
- Kirke- og undervisingsminister, i Gunnar Knudsens andre regjering, fra 26. oktober 1915 til 21. juni 1920.
- 7. juni 1928 ble det avduket en byste av Løvland i «æreslunden» på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Noregs Mållag med venner satte opp dette minnet.
- En gate i Oslo er oppkalt etter ham: Jørgen Løvlands gate.
Bilder
-
Første møte i Den norske Nobelkomite 1897: (fra venstre) Bjørnstjerne Bjørnson, John Lund, Hans Horst, Jørgen Løvland, Christian Lange og Carl Berner. -
Sveriges og Norges delegater i Karlstad 23. september 1905 under Karlstadkonvensjonen om unionsoppløsningen. Stående fra venstre: (1) sekretær Johannes Hellner, (2) Hjalmar Hammarskjöld, (3) Karl Staaff, (4) sekretær Carl Berg, (5) Benjamin Vogt og (6) Andreas Urbye. Sittende fra venstre: (1) Fredrik Wachtmeister, (2) Christian Lundeberg, (3) Christian Michelsen, (4) Carl Berner og (5) Jørgen Løvland.Foto: Nordiska museet -
Christian Michelsens regjering i 1905. Foran fra venstre: Wilhelm Olssøn (H), Sofus Arctander (V), Michelsen (Saml.), Jørgen Løvland (V), Gunnar Knudsen (V), Aasmund Halvorsen Vinje (MV). Bak fra venstre: Harald Bothner (V), Edvard Hagerup Bull (H), Kristofer Lehmkuhl (Saml.), Christopher Knudsen (H). -
Løvlands regjering 1907–1908. Fra venstre: 1. Sven Aarrestad (V), 2. Sofus Arctander (V), 3. Karl Friederich Griffin Dawes (V), 4. Statsminister Løvland (V), 5. Johan Magnus Halvorsen (MV), 6. Abraham Berge (V), 7. Johan Olaf Bredal (liberal) og 8. Jørgen Brunchorst (uavh.) -
Løvlands begravelse på Vår Frelsers gravlund, Oslo.Foto: Narve Skarpmoen
Utmerkelser
Løvland ble tildelt en rekke ordener for sitt virke:[6]
- St. Olavs Orden – ridder av 1. klasse (7. november 1898)
- St. Olavs Orden – kommandør med stjerne (20. januar 1900)
- St. Olavs Orden – storkors «for fortjenstfuld embedsvirksomhet» (31. oktober 1907)
- Kroningsmedaljen 1906
- 7. juni-medaljen (1906)
- Dannebrogordenen – storkors (Danmark)
- Æreslegionen – storkors (Frankrike)
- Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden – storkors (Italia)
- Den røde ørns orden – storkors (Preussen)
- Nordstjerneordenen – kommandør (Sverige)
- Kroneordenen – ridder 1. klasse (Preussen)
- Sankta Annas orden – ridder (Russland)
- Den dobbelte drageorden (Kina)
- Thailands krones orden 1.klasse (Thailand)
Utstilling
Det ble holdt en Løvland-utstilling i Rådhuset i Kristiansand fra 27. mai til 16. desember i 2005, i forbindelse med 100-årsjubileet for unionsoppløsningen. Utstillingen ble deretter flyttet til Evje Forsvarsmuseum på Evje.
Arkivet
Arkivmateriale etter Jørgen Løvland er oppbevart ved KUBEN i Arendal. Arkivet inneholder bl.a. korrespondanse, telegrammer, fotografier, album og avisutklipp.[7]
Referanser
- ^ a b Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 465[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 577[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Jorgen Gunnarsson Lovland, Find a Grave-ID 14815404, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Jørgen Løvland – bondesønnen fra Evje som ble Norges første utenriksminister, Avtrykk.no, 09.06.2020
- ^ Artikkel av Olav Fennefoss, Fedrelandsvænnen, 12. oktober 1929, gjengitt i "Våre besteforeldre Guro og Christen Knudsen", Oslo 1929, side 200, med foto av Jørgen og Gunnar sammen i 1914
- ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 18.
- ^ På seilas med konge, regjering og storting, Avtrykk.no, 22.04.2016
Litteratur
- A. Dybing: Jørgen Løvland og unionsoppløsningen i 1905. Valle, 2000.
- P. E. Hem: Jørgen Løvland. 2006.
- J.C. Mollestad: Jørgen Løvland – brobyggeren. Ungdom og første stortingsperiode (1886–1888). Hovedoppgave. Universitetet i Oslo, 1967.
- J. Høgetveit: Norges frigjøring. Jørgen Løvland og 1905. Evje og Hornnes, 2005. ISBN 9788292623015
Eksterne lenker
- (en) Jørgen Løvland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Jørgen Løvland – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Jørgen Løvland hos Virksomme ord
- Jørgen Løvland hos Norges regjering
- Jørgen Løvland hos Noregs Mållag
- Jørgen Løvland hos Nobelkomiteen (engelsk)
Forbedringspotensial: Denne artikkelen har forbedringspotensial. Mangler som har blitt anført: I en leksikonartikkel bør livsløpet beskrives i hele setninger, og ikke som en punktvis CV
| Forgjenger: Johan Magnus Halvorsen, Wollert Konow Jens Bratlie | Stortingspresident (1913–1915) | Etterfølger: Johan Ludwig Mowinckel, Ivar P. Tveiten Martin Olsen Nalum |
