Don Quarrie

Don Quarrie
Født		25. feb. 1951[1] (73 år) Kingston
Beskjeftigelse		Sprinter
Utdannet ved		University of Southern California
Nasjonalitet		Jamaica
Utmerkelser		Bislett-medaljen (1981)
Don Quarrie på Commons

Medaljeoversikt
Konkurrerte for  Jamaica
Friidrett:
Olympiske leker
Gull	Montréal 1976	200 m
Sølv	Montréal 1976	100 m
Sølv	Los Angeles 1984	4 x 100 m
Bronse	Moskva 1980	200 m

Donald «Don» O'Riley Quarrie (født 25. februar 1951 i Kingston) er en tidligere jamaicansk friidrettsutøver, en av verdens beste sprintere i 1970-årene.

Quarrie deltok i fem olympiske leker. Han er en nasjonalhelt i Jamaica, og har mottatt anerkjennelse både på og utenfor banen. Det er satt opp en statue av ham ved inngangen til Jamaicas nasjonalstadion, og en skole i Kingston er oppkalt etter ham (Donald Quarrie High School).

Quarrie kvalifiserte seg for Jamaicas 100 m lag allerede som 17-åring, til OL i Mexico by 1968, men han skadet seg under trening og kunne ikke delta. Året etter fikk han stipend for å studere ved University of Nebraska, og han flyttet til USA der han utviklet sine sprintferdigheter videre. Under Samveldelekene (Commonwealth Games) 1970 vant han gull på både 100 m og 200 m, til stor overraskelse for sine mer erfarne konkurrentter. Som ankermann på Jamaicas 4 x 100 m stafettlag tok han sin tredje samveldetittel.

Quarrie gjentok sin dobbelttriumf året etter, under de panamerikanske leker i Cali. Vinnertiden hans på 200 m, 19,8 med manuell tidtaking, var tangering av Tommie Smiths verdensrekord. Den uoffisielle elektroniske tiden, 19,86, var den nest raskeste tiden som var registrert. Quarrie var naturlig nok en av favorittene under sommer-OL i München 1972, men nok en gang skadet han seg under OL. Han deltok på 200 m, men strakk en muskel i semifinalen og måtte bryte løpet.

I 1974 gjentok Quarrie sin bedrift fra 1970 ved å vinne både 100 m og 200 m under Samveldelekene i Christchurch. Han ble dermed den første friidrettsutøver som forsvarte tittelen i begge øvelsene. I 1975 tangerte han nok en gang verdensrekorden på 200 m. I 1976 tangerte han også den manuelle verdensrekorden på 100 m (9,9.). I 1976 kunne han endelig delta i OL uten skade. I Montréal tok han først sølv på 100 m, etter å tapt for Hasely Crawford med ett hundredels sekund. På 200 m holdt Quarrie unna for alle konkurrenter og vant OL-gull med 20,22.

Under Samveldelekene i 1978 vant han sin tredje 100 m tittel på rad, men han ble slått ut på 200 m etter å ha fått krampe. Under sitt fjerde sommer-OL i Moskva 1980 ble han slått ut i semifinalen på 100 m. På 200 m kom han til finalen og tok bronsemedalje, ett tidel bak gullvinneren Pietro Mennea.

Innen 1984 var Quarrie ikke lenger blant verdens beste sprintere, og det var ingen overraskelse da ble slått ut i de innledende rundene av 200 m under OL i Los Angeles. Likevel sikret Quarrie seg sin fjerde OL-medalje da han løp inn til sølv på 4 x 100 m med Jamaicas stafettlag, bare slått av USA.

Han vant gull på både 100 og 200 meter under de Panamerikanske leker 1971.

Etter sin aktive karriere har Quarrie deltatt i aktivt i friidrettsmiljøet, både som administrator og trener. Han har bl.a. vært sprinttrener ved University of Southern California og personlig trener for OL-medaljevinnere som Grace Jackson fra Jamaica og Pauline Davis fra Bahamas. I oktober 2006 signerte Quarrie en avtale om å være konsulent for det kinesiske friidrettslandslaget fram til OL i Beijing 2008.

Quarrie ble i 2008 utnevnt til kommandør av Utmerkelsesordenen.^[2]

Referanser

Eksterne lenker

• (de) Don Quarrie – Munzinger Sportsarchiv
• (en) Don Quarrie – Olympics.com
• (en) Don Quarrie – Olympic.org
• (en) Don Quarrie – Olympedia
• (en) Don Quarrie – California Sports Hall of Fame
• (en) Don Quarrie – Commonwealth Games Federation
• (en) Don Quarrie – World Athletics
• (en) Don Quarrie – Track and Field Statistics