1951

1951
MCMLI

◄ · 19. århundre ◄ 20. århundre ► 21. århundre · ►
◄ · 1930-årene · 1940-årene ◄ 1950-årene ► 1960-årene · 1970-årene · ►
◄◄ · ◄ · 1946 · 1947 · 1948 · 1949 · 1950 ◄ 1951 ► 1952 · 1953 · 1954 · 1955 · 1956 · ► · ►►

Begivenheter i 1951
Dødsfall – Fødsler
Emner
Arkeologi \| Arkitektur \| Film \| Filosofi \| Konflikt \| Kunst
Litteratur \| Musikk \| Politikk \| Meteorologi \| Vitenskap
Ledere
Statsledere

1951 i andre kalendere
Gregoriansk kalender	1951 MCMLI
Ab urbe condita	2704
Armensk kalender	1400 ԹՎ ՌՆ
Kinesisk kalender	庚寅年 (Metall Tiger) 4647 eller 4587 — til — 辛卯年 (Metall Hare) 4648 eller 4588
Etiopisk kalender	1943–1944
Det jødiske året	5711–5712
Hindukalendere
- Vikram Samvat	2007–2008
- Shaka Samvat	1872–1873
- Kali Yuga	5051–5052
Iransk kalender	1329–1330
Islamsk kalender	1370–1371
Nengō	Shōwa 26 (昭和２６年)
Nordkoreansk kalender	40
Juliansk kalender	Gregoriansk minus 13 dager
Koreansk kalender	4284

1951 (MCMLI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag. Det etterfulgte 1950 og ble etterfulgt av 1952.

Begivenheter

Utlandet

Første kvartal

4. januar – Koreakrigen: Kinesiske og nordkoreanske styrker tar kontroll over Seoul.
9. januar – FN åpner hovedkvarteret i New York City.
15. januar – Ilse Koch, kona til kommandanten over Buchenwald konsentrasjonsleir, dømmes til fengsel på livstid for mord begått under andre verdenskrig.
17. januar – Koreakrigen: Kinesiske og Nord-Koreanske styrker inntar Seoul.
20. januar – Snøskred i alpene. 240 døde og 45 000 begravet i Sveits, Østerrike og Italia.
2. februar – Vitenskapsmenn i København demonstrerer mot vitenskapens dårlige vilkår i Danmark.
8. februar – SAS avtalen undertegnes.
12. februar – Sjahen av Iran, Mohammed Reza, gifter seg.
18. februar – Ras katastrofer i mellom-Europa.
27. februar – Grunnlovsendring i USA. Ingen president kan etter dette sitte mer enn 10 år.
5. mars – Viktig stormaktsmøte i Paris angående den alvorlige verdenssituasjonen.
7. mars – Koreakrigen: Amerikanske styrker, ledet av general Matthew Ridgeway, angriper kinesiske styrker.
10. mars – Henri Queuille blir statsminister i Frankrike.
11. mars – Det danske hospitalskipet «Jutlandia» kom til Korea etter en reise som hadde strukket seg over halve jordkloden.
12. mars –
- 300 000 streiker i Barcelona i protest mot forhøyelsen av matvareprisene.
- Tegneserien Dennis blir publisert i aviser over hele USA.
14. mars – FN-styrkene gjenerobrer Seoul for andre gang.
31. mars – Amerikanske styrker krysser den 38. breddegrad og går inn i Nord-Korea.
29. mars – I USA blir Julius Rosenberg og hans kone Ethel funnet skyldig i spionasje til fordel for Sovjetunionen.

Andre kvartal

5. april – Straffeutmåling i saken mot Julius og Ethel Rosenberg. Begge dømmes til døden.
11. april – Mac Arthur blir avskjediget som leder av FN styrkene i Korea. Matthew Ridgway blir utnevnt til hans etterfølger med øyeblikkelig virkning.
14. april – Voldsomme oversvømmelser i Sør-og Vest-Sverige.
17. april – Den engelske ubåten «Affray» forsvinner sporløst i Den engelske kanal med 75 manns besetning.
24. april – Den amerikanske skuespilleren Rita Hayworth skilles fra prins Ali Khan.
3. mai – Festival of Britain åpnes.
6. mai – Kong Faruk av Egypt gifter seg med den 17 år gamle Narriman Sadek.
13. mai – Jordskjelv i byen Jucapa i El Salvador.
18. juni – FN-generalforsamling i Paris.
19. juni – bokseren Joe Louis gjør comeback.

Tredje kvartal

1. juli – Nord-Korea ber om våpenhvileforhandlinger.
19. juli – Den første Miss World konkurransen arrangeres i London og svenske Kerstin Håkansson blir kåret til Miss World.
20. juli – 69 år gamle Kong Abdullah av Jordan blir snikmyrdet.
16. august – Voldsomme oversvømmelser i Kansas, Missouri og Oklahoma.
24. august – Kvinnelige tobakksarbeidere protesterer i Danmark.
8. september – Representanter fra 48 land samles i San Francisco for å undertegne fredstraktaten med Japan.
21. september – Underoffiser i den svenske marinen Ernst Hilding Andersson arresteres for spionasje til fordel for Sovjetunionen.
21. september – 12 personer blir drept da ekspresstoget mellom Liverpool og London sporer av.

Fjerde kvartal

6. oktober – Josef Stalin annonserer at Sovjetunionen har sprengt sin første atombombe.
2. november – 6000 britiske tropper blir flydd til kanalsonen i Egypt.
24. desember – Libya blir selvstendig stat.

Norge

1. januar – Agnes Vold får som første kvinne i Norge fullmakt til å forvalte sakramentene.
5. januar – Norges første sjøspeiderkurs.
7. januar – Fraktefartøy «Monty» er på reise fra Herøya til Trondheim med gjødning da det springer lekk, kantrer og synker utenfor Torungen fyr ved Arendal. Hele besetningen på 11 omkommer.
12. januar
- Kongen åpner det 95. storting.
- Dwight D. Eisenhower besøker Oslo.
16. januar – Nordens utenriksministre møtes for å drøfte de tre lands stilling til Korea-konflikten.
20. januar – Uvær i Troms og Finnmark. Motorkutteren «Dagny» sliter fortøyningene og knuses mot land i Skjervøy havn. Syv omkommer. Kutteren «Vårbris» forliser utenfor Vanna. En omkommer. En motorbåt blir knust ved Karlsøy. En omkommer.
Januar – Skøyta «Jolly» forliser ved Bulandet. Seks omkommer, mens en blir reddet.
10. februar – Fiskefartøy «Margit» fra Moi blir pårent i Karmsundet av lasteskip «Kronprinsen». Seks omkommer.
21. februar – Lasteskip/Libertyskip «Florentine» fra Tønsberg er på reise fra Manila til San Pedro med kobberkonsentrat og gravemaskiner, da den synker i Stillehavet etter at lasten forskjøv seg. Besetningen reddes.
23. februar – Et amerikansk Douglas DC-3 fly krasjlander i snøen på Fornebu flyplass.
5. mars – Fiskefartøy «Dagny» fra Vedavågen på vårsildfiske får drivgarn i propellen og driver på land på Seiskjær ved Utsira. Tre omkommer, mens tre blir reddet fra skjæret.
11. mars – Motorkutteren «Bamse» kolliderer med et isflak og forliser utenfor Finnsnes. To omkommer.
27. mars – Godstog i kollisjon ved Kambo.
9. april –Omsetningsavgiften økes fra 6,25 % til 10 %.
3. mai – Oslo-toget som kjører mellom Malmö og Oslo, kolliderer med et godstog. En svensk lokomotivfører blir drept og flere passasjerer skadet.
11. mai – Fire nordmenn får utdelt høye britiske utmerkelser ved den britiske ambassaden i Oslo.
- Skipsreder Anders Jahre blir Commander of the Order of the British Empire for sitt arbeid for å fremme anglo-norsk kulturelt samkvem.
- Rittmester Tancred Ibsen får Military Cross for å ha utvist stor tapperhet under tilbaketrekningen av Leicaster regiment fra Lillehammer i april 1940.
- Kaptein Jan Staubo får Mention in Dispatch for tapperhet under flere forsøk på å flykte fra fangeleirer i Frankrike og Tyskland.
- Jacob Kristian Slaato får King's Commandation for Brave Conduct.
21. mai – Stortinget vedtar å utvide førstegangstjenesten til 12 måneder.
24. mai – Husmødre fra hele landet marsjerer i demonstrasjonstog til Stortinget hvor Alette Engelhart legger fram husmødrenes krav om økt boligbygging.
14. juni –
- Norsk Speidergutt-Forbunds 40-årsjubileum.
- Kongsvingerbanen blir elektrisk.
1. juli – Ny tellemåte innført (fra syv-og-tyve til tjuesju).
13. juli – Krigstilstanden med Tyskland oppheves.
12. august – Fred. Olsen & Co.s Linjeskip «Bess» er på reise fra Antwerpen til Oslo med stykkgods da det kantrer og synker i Nordsjøen i tung sjø. Av besetningen på 31 omkommer 22.
20. august – Eigerøy bru ved Egersund blir åpnet.
5. september – Kirsten Flagstad holder sin første konsert i Norge etter frigjøringen.
10. september – Luftforsvaret får sine fem første Thunderjet jagere.
13. september – Den 60 tonn tunge kjempehvalen «Mrs. Harøy» reiser fra Norge til Danmark med en spesialkonstruert boggivogn og blir senere en stor attraksjon ved Zoologisk museum i København.
20. september – Et demonstrasjonstog med 170 000 Oslobeboere krever at det bygges nye boliger.
13. november – Einar Gerhardsen går av som statsminister. Han etterfølges av Oscar Torp.
1. desember – Tekstilrasjoneringen oppheves.
5. desember – Stavangerskes lokalrutebåt «Sandeid» er på vei i rute fra Skjoldavik til Stavanger med passasjerer og levende husdyr i full storm, da den synker i nordre innløpet til Mastrafjorden etter at brottsjø får lasten av livdyr til å forskyve seg. Syv av besetningen og en passasjer omkommer.

Fødsler

Januar

4. – Barbara Cochran, amerikansk alpinist
8. – Kenny Anthony, sanklusiansk statsminister
8. – John McTiernan, amerikansk regissør
11. – Anne Hustad, norsk bibliotekar
14. – Tove Karoline Knutsen, norsk kunstner og politiker
18. – Bob Latchford, engelsk fotballspiller
20. – Marvin Wiseth, tidligere ordfører i Trondheim
22. – Cajus Julius Caesar, tysk politiker
27. – Ingvild Sælid Gilhus, norsk professor i religionshistorie
30. – Phil Collins, britisk musiker (Genesis)

Februar

1. – Ellen Horn, norsk skuespillerinne og kulturminister
3. – Blaise Compaoré, burkinsk president
3. – Byron Erickson, amerikansk tegneserieskaper
7. – Patrick Allen, jamaikansk generalguvernør
9. – Ingvar Stadheim, norsk landslagstrener i fotball
10. – Trond Pedersen, norsk fotballspiller
14. – Kevin Keegan, engelsk fotballspiller og manager
15. – Jane Seymour, engelsk skuespillerinne
15. – Walter Steiner, sveitsisk skihopper
17. – Barzan Ibrahim al-Tikriti, irakisk etterretningsleder (d. 2007)
20. – Gordon Brown, britisk statsminister
20. – Phil Neal, engelsk fotballspiller
21. – Vince Welnick, amerikansk musiker (d. 2006)
27. – Steve Harley, britisk musiker
28. – Gustav Thöni, italiensk alpinist

Mars

1. – Susanne Albrecht, tysk terrorist
2. – Dean Barrow, belizisk statsminister
4. – Kenny Dalglish, skotsk fotballspiller og trener
5. – Jurij Kravtsjenko, ukrainsk innenriksminister (d. 2005)
5. – Ferhat Mehenni, algerisk sanger og politisk aktivist
6. – Karl Arne Utgård, norsk høyesterettsdommer
12. – Bente Bing Kleiva, norsk bibliotekar
13. – Marit Tusvik, norsk forfatter og dramatiker
16. – Oddvar Brå, norsk langrennsløper
23. – Vinci Clodumar, naurisk politiker
24. – Svein Bjørkøy, norsk sanger
29. – Elisabeth Røbekk Nørve, norsk politiker
29. – Hans-Wilhelm Steinfeld, norsk journalist og historiker
31. – Bodvar Moe, norsk komponist

April

3. – Tom Gundersen, norsk grafiker og tegner
8. – Geir H. Haarde, islandsk statsminister
13. – Peter Davison, britisk skuespiller
13. – Kaci Kullmann Five, norsk politiker (d. 2017)
19. – Jóannes Eidesgaard, færøysk statsminister
20. – Luther Vandross, amerikansk sanger (d. 2005)
21. – Tony Danza, amerikansk skuespiller
24. – Enda Kenny, irsk statsminister
26. – Tor Bomann-Larsen, norsk forfatter og tegner
27. – Ace Frehley, amerikansk gitarist
27. – Geir Rommetveit, norsk journalist
27. – Freundel Stuart, barbadisk statsminister
29. – Dale Earnhardt, amerikansk racerfører (d. 2001)

Mai

3. – Jan Bielecki, polsk politiker
3. – Christopher Cross, amerikansk musiker
4. – Colin Bass, britisk musiker (Camel)
6. – Samuel Doe, liberisk president (d. 1990)
7. – Mickey Droy, engelsk fotballspiller
9. – Steinar Lem, norsk forfatter
12. – Morten Wetland, norsk politiker
13. – Wenche Lyngholm, norsk politiker
14. – Terje Tysland, norsk musiker
15. – Frank Wilczek, amerikansk fysiker og nobelprisvinner i fysikk
16. – Gerd-Ragna Bloch Thorsen, norsk lege (d. 2006)
19. – Dianne Holum, amerikansk skøyteløper
19. – Joey Ramone, amerikansk sanger (d. 2001)
23. – Anatolij Karpov, russisk sjakkspiller
23. – Antonis Samaras, gresk statsminister
26. – Sally Ride, amerikansk astronaut (d. 2012)
30. – Fernando Lugo, paraguayansk president

Juni

5. – Sigrun Eng, norsk politiker
7. – Georg Müller, tysk katolsk biskop (d. 2015)
8. – Bonnie Tyler, walisisk sangerinne
9. – Bendiks H. Arnesen, norsk politiker
9. – Geir Bøhren, norsk musiker og komponist
9. – James Newton Howard, amerikansk filmkomponist
11. – Erik Vea, norsk skøyteløper
12. – Andranik Margarjan, armensk statsminister (d. 2007)
15. – Ada Einmo Jürgensen, norsk kunstner
18. – Arne Ruset, norsk forfatter
19. – Ayman al-Zawahiri, egyptisk Al-Qaida-medlem (d. 2022)
20. – Billy McEwan, skotsk fotballspiller (d. 2022)
23. – Borghild Tenden, norsk politiker
24. – Ivar Formo, norsk langrennsløper (d. 2006)
24. – Willy B., norsk kulturhistoriker (d. 2010)
26. – Jürgen Rüttgers, tysk politiker
27. – Ulf Andersson, svensk sjakkspiller
28. – Olav Fjell, norsk konsernsjef
29. – Marianne Fastvold, norsk forfatter
29. – Don Rosa, amerikansk tegneserieskaper

Juli

3. – Jean-Claude Duvalier, haitisk president (d. 2014)
5. – Brad Daugherty, amerikansk pokerspiller
6. – Geoffrey Rush, australsk skuespiller
8. – Anjelica Huston, amerikansk skuespillerinne og regissør
9. – Chris Cooper, amerikansk skuespiller
10. – Peter Engelbrektsson, svensk fotballtrener
18. – Elio Di Rupo, belgisk statsminister
21. – Robin Williams, amerikansk komiker og skuespiller (d. 2014)
26. – Sabine Leutheusser-Schnarrenberger, tysk politiker

August

1. – Tommy Bolin, amerikansk gitarist (d. 1976)
4. – Per Knutsen, norsk forfatter og dramatiker (d. 2022)
8. – Louis van Gaal, nederlandsk fotballtrener
10. – Michael Charles Evans, engelsk katolsk biskop (d. 2011)
10. – Juan Manuel Santos, kolombiansk president
14. – Torstein Rudihagen, norsk politiker
16. – Umaru Yar'Adua, nigeriansk president
19. – John Deacon, britisk musiker
20. – Helge Torvund, norsk lyriker, forfatter og psykolog
21. – Cecilie Løveid, norsk dramatiker, lyriker og forfatter
21. – Glenn Hughes, britisk vokalist og bassist
24. – Orson Scott Card, amerikansk forfatter
26. – Edward Witten, amerikansk fysiker

September

5. – Paul Breitner, tysk fotballspiller
12. – Bertie Ahern, irsk statsminister
13. – Salva Kiir Mayardit, sørsudansk president
14. – Joe McDonnell, nordirsk medlem av PIRA (d. 1981)
16. – Kenneth Rosén, svensk fotballspiller og trener (d. 2004)
17. – Magnhild Bruheim, norsk forfatter
17. – Piet Kleine, nederlandsk skøyteløper
19. – Daniel Lanois, canadisk musiker og produsent
21. – Kari Lise Holmberg, norsk politiker
21. – Aslan Maskhadov, tsjetsjensk opprørsleder (d. 2005)
22. – Eilert Hægeland, norsk komponist og organist (d. 2004)
22. – Wolfgang Petry, tysk musiker
24. – Astri Kleppe, norsk forfatter
24. – Jan Birger Medhaug, norsk politiker
25. – Mark Hamill, amerikansk skuespiller
26. – Stuart Tosh, britisk musiker (Camel)
29. – Michelle Bachelet, chilensk president
29. – Magnus Matningsdal, norsk høyesterettsdommer
30. – Barry Marshall, australsk lege og nobelprisvinner i medisin

Oktober

2. – Sting, britisk musiker
5. – Bob Geldof, irsk musiker, kunstner, skuespiller og politisk aktivist
15. – Anne-Karine Strøm, norsk sangerinne
17. – Annie Borckink, nederlandsk skøyteløper
20. – Hans-Georg Aschenbach, tysk skihopper
23. – Charly Garcia, argentinsk musiker
27. – Øyvind Halleraker, norsk politiker
29. – Terje Granerud, norsk politiker

November

4. – Traian Băsescu, rumensk president
8. – Heidi Larssen, norsk politiker
12. – Hill-Marta Solberg, norsk sosialminister
17. – Czeslaw Kozon, polsk katolsk biskop
26. – Terje Nilsen, norsk musiker og låtskriver (d. 2019)
30. – Torild Wardenær, norsk lyriker og dramatiker
30. – Rønnaug Kleiva, norsk forfatter

Desember

1. – Jaco Pastorius, amerikansk bassist (d. 1987)
2. – Anne Berit Andersen, norsk politiker
8. – Knut Hjeltnes, norsk diskoskaster og kulestøter (d. 2024)
8. – Jan Eggum, norsk sanger og gitarist
8. – Mick Lyons, engelsk fotballspiller
10. – Ellen Nikolaysen, norsk sangerinne og skuespillerinne
11. – Ida Lorentzen, norsk maler
12. – Anatolij Aljabjev, sovjetisk skiskytter (d. 2022)
13. – Anita Apelthun Sæle, norsk politiker
14. – Jan Timman, nederlandsk sjakkspiller
22. – Vasilij Rotsjev, sovjetisk langrennsløper
27. – Ernesto Zedillo, mexicansk president

Dødsfall

10. januar – Sinclair Lewis, amerikansk forfatter (f. 1885)
30. januar – Ferdinand Porsche, tysk bilkonstruktør (f. 1875)
19. februar – André Gide, fransk forfatter (f. 1869)
29. april – Ludwig Wittgenstein, østerriksk filosof (f. 1889)
9. april – Vilhelm Bjerknes, norsk fysiker og meteorolog (f. 1862)
13. juli – Arnold Schönberg, østerriksk-amerikansk komponist (f. 1874)

Idrett

13. januar – Hjalmar Andersen setter verdensrekord på 5000 m skøyter i Trondheim med 8.07,3
28. januar – Hjalmar Andersen blir europamester på skøyter på Bislett.
11. februar – Hjalmar Andersen blir verdensmester på skøyter i Davos.
Sarpsborg blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Asker 3–2 i finalen.
Fredrikstad blir seriemester i fotball etter å ha slått Odd sammenlagt i seriefinaler. (4–2 og 3–1)
Mjølner blir nordnorsk mester i fotball.